Studie Notater Oppsummering

Moderniteten har flere epoker, og det er ingen enkelt dato for starten av hele moderniteten. Forskjellige områder, som vitenskap og politikk, utviklet seg på forskjellige tidspunkter.

En periode i løpet av 1900-tallet som fokuserer på spørsmål om miljø, globalisering og kritikk av tidligere modernitetsideer.

Idéhistorie er studiet av ideer, begreper og tankemønstre som har formet menneskets forståelse av verden gjennom historien.

Idéhistorikere studerer både enkeltpersoners tanker og tankestrømninger.

Idéhistorie analyserer hvordan ideer har oppstått, utviklet seg og fått betydning i ulike samfunn og kulturer.

Idéhistorie kan hjelpe oss med å forstå forbindelsen mellom fortidens og nåtidens ideer og hvordan de påvirker vitenskap, kunst, religion, politikk og hverdagsliv.

Idéhistorie studerer ikke bare ideer, men også hvordan de forholder seg til sosiale forhold og hvordan tankesett former folks verdensbilde.

Idéhistorie handler om å lese og analysere tekster, både klassiske og moderne, for å forstå konteksten og relevansen.

En periode i europeisk historie fra ca. 1300 til 1600, preget av fornyet interesse for antikkens kunst, vitenskap og filosofi.

En filosofisk retning under renessansen som fokuserte på menneskets evner og verdier, med vekt på fornuft, frihet og personlig utvikling.

En viktig del av renessansen som handlet om å studere og oversette verk fra antikkens greske og romerske forfattere.

En periode preget av utfordringer til den katolske kirkens autoritet og lære, som forberedte grunnen for reformasjonen.

En viktig vitenskapelig revolusjon som startet under renessansen med tenkere som Copernicus og Galileo.

En kunstnerisk stil preget av realisme og naturalisme, med kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo.

Trykkeriet ble oppfunnet i midten av 1400-tallet og bidro til å spre nye ideer og kunnskap raskt og effektivt under renessansen.

En overgang fra blinde lydighet til kirken til et mer personlig gudsforhold, drevet av renessansens ideer om frihet og individets rolle i religion.

Læren om at alle kristne har lik tilgang til Gud gjennom Bibelen uten behov for meddommere. Alle kan tolke Guds ord og forholde seg direkte til Gud.

En sterkt kritisk vurdering av den katolske kirkens bruk av avlatsbrev, som Luther mente var en utnyttelse av de troendes frykt for skjærsilden og et uttrykk for kirkens grådighet.

Idéene til Martin Luther la grunnlaget for reformatorisk bevegelse som utfordret den katolske kirkens makt og skapte protestantismen. Hans tanker om tro, nåde og forholdet til Gud representerte en forandring mot en mer personlig og selvstendig tilnærming til troen.

En epoke fra ca. 1600 til 1800 som fremhevet fornuft, vitenskap og fremgang som sentrale verktøy for å forbedre samfunnet.

Menneskets evne til å forstå verden, løsrive seg fra uvitenhet, overtro og autoritære strukturer. Det er grunnlaget for kritisk tenkning.

Ukrenkelige rettigheter for individet, som ytringsfrihet, religionsfrihet og retten til selvbestemmelse.

Troen på at menneskelig kunnskap kan vokse gjennom vitenskap og teknologi, som vil føre til sosiale og økonomiske forbedringer.

Separasjon av kirke og stat, hvor fornuft og moral ikke lenger er avhengige av religiøse forklaringer.

John Locke var en viktig tenker i opplysningstiden. Han mente at alle mennesker har naturlige rettigheter: retten til liv, frihet og eiendom. Disse rettighetene er universelle og ukrenkelige.

En universell lov som sier at vi bør handle etter maksimer (prinsipper) som kan gjøres til en allmenn lov. Altså, en handling er moralsk hvis den kan gjelde som universell regel.

Locke mente at samfunnskontrakten, en avtale mellom folk og regjeringen, er grunnlaget for demokratisk styre. Regjeringen har makt bare hvis folket samtykker til det.

En handling er moralsk riktig hvis den kan gjelde som universell regel.

For å handle moralsk må individet handle selvstendig, basert på sin egen fornuft, og ikke bli påvirket av ytre krefter.

Voltaire var en sterk forkjemper for ytringsfrihet, religionsfrihet og rettferdighet. Han brukte satiriske tekster for å kritisere religiøs intoleranse og maktmisbruk.

Hegel beskriver utvikling som en dialektisk prosess der motsetninger driver frem endring. Denne prosessen har tre deler:

Voltaire trodde at fornuft og vitenskap kunne bekjempe uvitenhet og overtro. Han mente at opplysning og utdanning var nøkkelen til et bedre samfunn.

Verdensånden (Geist) er en tankeprosess som gradvis utvikler seg mot frihet og selvbevissthet. Hegel mener at historien er denne åndens vei mot frihet.

Kant skiller mellom 'det transcendentale' og 'tingen i seg selv'. Det transcendentale er forhold som gjør erkjennelse mulig (som tid, rom og fornuftens kategorier). Tingen i seg selv er virkeligheten slik den eksisterer uavhengig av vår erfaring, noe vi ikke kan erkjenne direkte.

For Kant er fenomenet verden slik vi opplever den gjennom sansing og forstandens strukturer. Han hevder at fornuften er aktiv, ikke passiv. Vi bidrar til formen på vår erfaringsverden.

Hegel mener at historien er en målrettet prosess der Verdensånden (Geist) gradvis realiserer frihet og selvbevissthet. Han ser historien som en fremgang mot stadig høyere former for samfunn og tenkning.

Hegel mener at historiens utvikling er en rasjonell prosess der Verdensånden (Geist) gradvis realiserer frihet og selvbevissthet. Han ser historiens utvikling som en fremgang mot stadig høyere former for samfunn og tenkning. Hegel sier: "Historien er Åndens vei mot frihet.

Kant mener at vi kan erkjenne verden gjennom sansning og fornuft, men vi kan aldri erkjenne virkeligheten slik den eksisterer uavhengig av vår erfaring. Dette grenser til det transcendentale.

En idé eller tilstand. En motsetning til denne ideen. En forening av tesen og antitesen som fører til noe nytt.

Kants ideer om erkjennelse og etikk har hatt enorm innvirkning på filosofi, vitenskap og samfunnsdebatter. Hans tanker er fortsatt relevante og utfordrende i dag.

Begrep som beskriver en prosess der religionens makt over offentlige og vitenskapelige områder avtar.

Vitenskapen blir ansett som den viktigste kilden til kunnskap om verden, mens religionen blir sett på som et personlig eller kulturelt anliggende.

Moderne tenkere som Einstein mente at vitenskap beskriver den fysiske verden, mens religion kan svare på moralske og eksistensielle spørsmål.

En prosess der vitenskapens rolle blir viktigere og religionens innflytelse minsker i samfunnet.

Vitenskapen kan gi et realistisk grunnlag for å forstå universet, mens religion kan gi et etisk rammeverk for vitenskapen.

Religion fortsetter å ha betydning for mennesker i spørsmål om meningsdannelse og etikk.

Moderniteten er preget av en kamp mellom vitenskap og religion, samt forsøk på å finne en balanse mellom dem.

Vitenskapen har utfordret religiøse forklaringer, men religionen beholder en viktig rolle i å besvare moralske og eksistensielle spørsmål.