Sosial tenkning og holdninger

Prosessen med å forklare årsaken til andres atferd.

Forklarer atferd med interne faktorer som personlighetstrekk og intensjoner.

Forklarer atferd med eksterne faktorer som miljø og omstendigheter.

En tendens til å overvurdere betydningen av indre faktorer og undervurdere betydningen av ytre faktorer når vi forklarer andres atferd.

Hvordan vi tolker årsakene til egne handlinger. Vi har en tendens til å ta æren for suksess og skylde på ytre faktorer for feil.

En holdning består av tre deler.

Hva du tenker eller tror om noe.

Handler om hvordan du føler om noe.

En prosess der noen forsøker å overbevise deg om å endre mening eller holdning ved å bruke argumenter eller emosjonelle appeller.

En teori som forklarer hvordan vi blir påvirket av overtalelse. Den foreslår to hovedveier: sentral og perifer.

En tilstand der vi opplever konflikt mellom det vi tenker, føler og gjør.

Overforenklede eller generaliserte tanker om en gruppe mennesker.

Negative følelser eller holdninger mot en gruppe mennesker, basert på stereotypier.

Negativ handling mot en gruppe mennesker, basert på fordommer.

Gruppen vi føler vi tilhører (familie, venner, kultur osv).

Gruppen vi ikke tilhører, som vi ofte ser på som "annerledes".

Når en persons oppførsel endres til å bli mer lik en annen, spesielt i en gruppe. Dette skjer ofte for å passe inn eller unngå motstand.

En studie som viser hvor sterkt gruppepress kan påvirke oss. Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmål der andre i gruppen bevisst ga feil svar. Mange deltakere ga også feil svar, til tross for å vite at det var feil, bare for å passe inn.

Usagte regler som dikterer hvordan vi bør oppføre oss i ulike situasjoner. De bidrar til å skape en følelse av orden og stabilitet i samfunnet.

Et berømt psykologisk eksperiment der studenter ble tildelt roller som fengselsvoktere og fanger. Eksperimentet viste hvordan roller og sosiale normer kan påvirke atferd og følelser, og resultere i uventet og negativ aggresjon.

Hvordan vi ser på oss selv og forstår hvem vi er. Den formes ofte gjennom sammenligninger med andre mennesker.

Å lære om seg selv ved å observere sin egen oppførsel og handlinger. For eksempel, hvis du ofte ser deg selv hjelpe andre, kan du begynne å tro at du er en hjelpsom person.

Når vi sammenligner oss med andre for å få en bedre forståelse av oss selv. Det kan være både oppadgående (sammenligne med noen vi ser opp til) og nedadgående (sammenligne med noen vi føler oss bedre enn).

Den mentale prosessen vi bruker for å forstå og tolke andres atferd. Den bidrar til vår forståelse av verden og våre interaksjoner med andre.