Nervesystemet og Nevroner

Består av nevroner (nerveceller) og gliaceller (støttesystemet).

Nerveceller som er budbringere i nervesystemet.

Tar inn informasjon fra sansene og sender til hjernen.

Sender signaler fra hjernen til muskler og organer.

Kobler sensoriske og motoriske nevroner, hjernes mentale funksjon.

Alt i nervesystemet unntatt hjernen og ryggmargen.

Viljestyrt nervesystem som styrer muskler.

Ikke-viljestyrt nervesystem som styrer organer.

Aktiveres ved stress, forbereder kroppen til "flight or fight".

Roer kroppen ned etter stressrespons.

Kroppens indre likevekt.

Sunt stress; kroppen klarer å komme seg tilbake til ro.

Langvarig stress, kan føre til helseproblemer.

Ved traumatisk stress dominerer det sympatiske nervesystemet, og aktiviteten i både det sympatiske og parasympatiske systemet øker. Dette fører til at selv når kroppen roer seg ned, opplever man fortsatt mer stress enn før.

Består av hjernen og ryggmargen, som er ansvarlig for hoveddelen av våre reflekser og tanker.

Del av hjernen og ryggmargen som inneholder dendritter, som mottar og overfører signaler.

Del av hjernen og ryggmargen som inneholder aksoner som sender signaler videre.

Del av sentralnervesystemet som kan behandle enkelte sensoriske impulser raskt og generere reflekser uten å involvere hjernen, f.eks. ved å trekke hånden vekk fra noe varmt.

Del av sentralnervesystemet som er ansvarlig for behandling av de fleste sensoriske impulser og høyere kognitive funksjoner.

Spesialiserte nerveceller som overfører signaler mellom ulike deler av nervesystemet.

Delen av et nevron som mottar signaler fra andre nerveceller eller sensoriske reseptorer.

Delen av nevronet som inneholder kjernen og bestemmer om en nerveimpuls skal sendes videre.

Delen av nevronet som sender signaler til andre nerveceller, muskler eller kjertler.

En rask, elektrisk impuls som beveger seg langs et akson, for å forflytte en nerveimpuls.

Den negative elektriske ladningen (-70 mV) inne i en nervecelle når den ikke er aktiv.

En kort periode etter at en nervecelle har avfyrt en impuls, der den ikke kan avfyre en ny impuls.

Et beskyttende lag rundt aksonet som forbedrer signaloverføring i nervecellene.

Det smale rommet mellom nerveceller der nevrotransmittere sendes for å kommunisere.

Kjemiske budbringere som overfører signaler mellom nerveceller.

Lilleblærer i aksonterminalen som inneholder nevrotransmittere.

Spesialiserte proteinmolekyler som mottager nevrotransmittere på mottaker-nervecellen.

Nevrotransmittere som stimulerer mottager-nervecellen og øker sannsynligheten for nerveimpuls.

Nevrotransmittere som hemmer mottager-nervecellen og reduserer sannsynligheten for nerveimpuls.

Den vanligste eksitatoriske nevrotransmitteren, viktig for hukommelse.

Den vanligste inhibitoriske nevrotransmitteren, har en beroligende effekt.

Eksitatorisk nevrotransmitter viktig for motorisk kontroll og hukommelse.

En nevrotransmitter som er viktig for konsentrasjon, læring, hukommelse, våkenhet og regulering av appetitt.

En nevrotransmitter som påvirker humør, søvn, appetitt og opphisselse (arousal).

En nevrotransmitter sterkt assosiert med belønning, motivasjon og rusavhengighet.

Kroppens naturlige smertestillende og stressdempende nevrotransmitter.

En substans som stimulerer en reseptor og øker aktiviteten til en nevrotransmitter.

En substans som blokkerer en reseptor og reduserer aktiviteten til en nevrotransmitter.

Studiet av hvordan hjerneskader påvirker mentale funksjoner.

Bevis for at en mental funksjon er knyttet til et bestemt område i hjernen.

Bevis for hvordan skader påvirker mentale funksjoner på svært spesifikke måter.

Elektroenkefalografi (EEG) som måler elektriske signaler fra hjernen.

Magnetoencefalografi (MEG) som måler magnetiske felt fra hjerneaktivitet.

Magnetresonanstomografi (MRI) som lager detaljerte bilder av hjernens struktur.

Diffusjons tensor imaging (DTI) som visualiserer hjernevevets struktur

Funksjonell magnetresonans (fMRI) som viser blodstrøm i hjernen.

Positronemisjonstomografi (PET) som måler hjerneaktivitet basert på stoffskifte.

En teknikk som måler oksygenbruk i hjernen ved å følge hvordan infrarødt lys reflekteres.

Stimulering av spesifikke hjerneområder for å studere effekten på tanker, følelser og atferd.

Stimulerer hjernen med magnetiske pulser fra en spole.

Stimulerer hjernen med lav elektrisk strøm.

Den eldste delen av hjernen, inkludert medulla, hjernebroen og lillehjernen, styrer grunnleggende funksjoner.

Styrer livsviktige funksjoner som pusting og sirkulasjon.

Viderekobler informasjon mellom hjernebarken og lillehjernen, og påvirker søvn.

Viktig for koordinering av bevegelser, læring og hukommelse.

Den nest eldste delen av hjernen, organiserer signaler fra sansene og styrer øyebevegelser.

Filtrer informasjon til forhjernen, viktig for bevissthet og søvn.

Den mest avanserte delen av hjernen, som inkluderer storhjernen.

Består av to hjernehalvdeler (hemisfærer) som er forbundet og viktige for sansing, tenkning, læring, emosjoner, bevissthet og viljestyrte bevegelser.

Senteret for innkommende sanseinformasjon som videresendes til de riktige områdene i hjernen.

Regulerer sult, aggresjon, sexlyst, kroppstemperatur og søvn, og er viktig for belønningssystemet.

Emosjonssenteret som hjelper å koordinere tilfredsstillelse av lystene fra hypothalamus.

Viktig for lagring og henting av minner.

Koblet til emosjonell atferd, som frykt og aggresjon, og aktiverer vår fight-flight-freeze-respons.

Den ytterste delen av hjernen som er essensiell for menneskelig funksjonalitet.

Styrer våre viljestyrte muskelbevegelser.

Behandler sanseinformasjon om varme, kulde, berøring, balanse og kroppsbevegelse.

Viktig for mentale funksjoner som forståelse, resonnering, beslutningstaking, persepsjon og språk.

Inneholder intellektuelle funksjoner, eksekutive funksjoner og personlighet, og er den minst forståtte delen av hjernen.