Modernitet vs. modernisme

• Tar for seg modernitet og modernisme, og hva forskjellen er.
• Spørsmålet stilles om modernister nødvendigvis er tilhengere av moderniteten.

Betydningen av "moderne"

• Moderne betyr "nyere".
• Er det motsatte av "tradisjonell" (gammeldags).
• "Modernitet" og "modernisme" kommer fra ordet "moderne".
• Når man snakker om "moderne", "modernitet" og "modernisme" om samfunnet, ser man på dem som stadier i historien.
• I litteratur og kulturhistorie brukes "moderne" om Vesten etter den industrielle revolusjonen og opplysningstiden på 1700-tallet.
• Dette skyldes at disse periodene hadde stor innvirkning på samfunnet og individet.
• Stikkord i denne sammenhengen er overgangen fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn, samt svekkelsen av religionens stilling.

Kjennetegn på et tradisjonelt og et moderne samfunn

• Tradisjonelle samfunn er bondesamfunn, engasjert i jordbruk, drevet av menneskekraft.
• Religion gjennomsyrer hele samfunnet i et tradisjonelt samfunn.
• Makthavere legitimerer ofte sin makt ved å hevde at de er innsatt av Gud.
• Religion påvirker individet ved at normer og regler er basert på Bibelen.
• Sterke moralske forpliktelser (absolutte, universelle sannheter/moralske verdier)
• Moderne samfunn er industrisamfunn, der den industrielle revolusjon sammenfaller med opplysningstiden.
• Industrialisering gir urbanisering (fra bygd til by), tradisjonelle familiestrukturer (som storfamilien) oppløses, og det skjer en sekularisering.
• Vitenskap erstatter religion som forklaringsmodell.

Litteraturens rolle på 1800-tallet

• På 1800-tallet var det en oppfatning om at samfunnet gikk fremover, i positiv forstand.
• Sentralt stod troen på at fremskritt, fornuft og individets frihet brakte samfunnet i riktig retning, og skulle gjøre livene bedre.
• Litteraturen skulle problematisere, utfordre og kritisere normene i samfunnet.
• Den skulle stille seg kritisk til absolutte sannheter, og bruke fornuften som rettesnor.
• Fremtidsoptimismen fikk seg etter hvert en knekk.

Samfunnsomveltninger

• Overgang fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn (det store hamskiftet).
• Urbanisering fører til at arbeiderklassen vokser frem.
• Lange arbeidsdager (også barnearbeid), farlig arbeid, dårlig lønn.
• Dårlige boforhold, trangt, skittent, uhygienisk fører til sykdom (tuberkulose) og høy barnedødelighet.
• Fattigdom og prostitusjon øker.
• Utvandring til Amerika i håp om et bedre liv ("The Homestead Act", 1864).

Endringer i verdensbildet

• Det filosofiske bakteppet er: "Gud er død" - Friedrich Nietzsche.
• 1. verdenskrig 1914-1918 introduserte tanks, fly og bomber.
• Økonomiske nedgangstider med Børskrakket på Wall Street i 1929.
• Fremvekst av nazisme og fascisme, jødeforfølgelse.
• 2. verdenskrig 1939-1945.
• Atomtrussel og kald krig.
• Dette ga et inntrykk av et kaldt samfunn med lite kontakt, der man lever isolert og tilværelsen føles kaotisk og meningsløs.

Modernismen og det moderne

• «Modernist» og «modernisme» er nesten det samme ordet.
• Modernistene er ikke nødvendigvis tilhengere av alt som er moderne, snarere tvert imot.
• Modernitet er selve samfunnsutviklingen som har røtter tilbake til de tre F-er i opplysningstiden.
• Modernisme er reaksjonen på moderniteten (utviklingen) - det å leve i og med moderniteten.
• Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen er at den uttrykker ideen om et isolert individ preget av angst og fremmedfølelse
• Modernistiske tekster og bilder stiller spørsmål som:
  • Hva skjer med individet i byens jag etter effektivitet?
  • Hva skjer med mennesket når alle gamle strukturer løses opp?
  • Hva er meningen med livet når religionen ikke lenger kan gi oss svar på denne gåten?
  • Er det ikke farlig at vi fjerner oss fra alt som er naturlig og opprinnelig?
• Mange modernister på 1890-tallet og fremover var skeptiske til det nye, symbolisert ved bysamfunnet.
• Høye bygg, fabrikker, menneskemasser, mas, støy, larm og skitt.
• Derfor er litteraturen de skrev ofte pessimistisk.
• Forfatterne skildret individer som følte seg fremmed og ensom i byen ("outsideren"/vandreren).
• Byen ble selve symbolet på alt det nye.
• Tidlig-modernistene var pessimistiske fordi de mente at det nye samfunnet fjernet mennesket fra det naturlige.
  • Moderne byer med blokker, fabrikker, reklameskilt og neonlys får mennesket til å forsvinne.
  • I en moderne verden med tro på vitenskap og fornuft forsvinner følelser, fantasi og nærheten til naturen.
• Hariton Pushwagner (Terje Brofors, 1940-2018) var en viktig samtidskunstner innen pop-kunst.
  • Motivene er formidlet med en enkel strek, stor detaljrikdom og klare, sterke farger (i naivistisk stil).
  • Repetisjon og perspektiv er andre viktige virkemidler.
  • Mest kjent for serien Soft City (1969-1975).
  • Skildrer en ensformig, anonym og mekanisk tilværelse i en dystopisk, moderne by.
  • Konsumsamfunnet kritiseres tydelig.
  • Pushwagner retter kritikk mot modernitetens avindividualisering/umenneskeliggjøring.
• Teksten "Rulle rundt og rundt" av Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Pusteøvelser (1975) relateres til:
  • Spørsmålet om hva som skjer med individet i byens jag etter effektivitet.
• Sentrale temaer i modernismen:
  • Bylivet står i fokus, fremmedgjøring, individet er splittet, usikker på seg selv, og full av motstridende tanker og følelser.
  • Formmessig brytes tradisjonelle strukturer.
  • Fokus er på brøkdeler av en historie, fragmenter av fortellingen, lite fokus på ytre handling, og stream of consciousness benyttes.
• Romanen "Sult" (1890), av Knut Hamsun er et eksempel på dette
  • Den fornyer litteraturen og tar til orde for en mer psykologisk retning.
  • Handlingen foregår i storbyen Kristiania.
  • Hovedpersonen sliter både fysisk og psykisk.
  • Den fysiske sulten er et tegn på psykiske vansker.
  • Fremmedgjøringen jeg-personen opplever i byen - et angrep på litteraturen i det moderne gjennombrudd, og særlig på Ibsen.
• Hamsun var kritisk til Ibsen fordi han mente han ikke klarte å fange kompleksiteten i den verden man levde i, eller å fange de "små bitene" av menneskelig liv.
• Sult er skrevet som en jeg-fortelling og handlingen er lagt til storbyen, som symboliserer den moderne tid.
• Hovedpersonen er navnløs og det gis innblikk i fragmenter av livet hans.
• Fokuset er på hovedpersonens indre liv, med motstridende tanker og følelser.
• Hovedpersonen fremstilles som kompleks og sammensatt.

Hamsun - traume eller nasjonalt ikon?

• Utsagn om Hamsun: "Ut av litteraturhistorien!", "Forfatterskapet er fullt av antisemittisme!", "Å lese Hamsun etter Auschwitz er barbarisk".
• Spørsmålet stilles om Hamsun var en landsforræder:
  • Han identifiserte seg tidlig med Tysklands sak.
  • Han var engasjert og en uttalt tilhenger av Quisling og Nasjonal Samling.
  • Han hyllet Hitler.
  • Sendte nobelprismedaljen sin til Josef Goebbels.
  • Skrev nekrologen over Hitler.
  • Var antisemitt og en del av hans nazisme.
• Spørsmål om hvordan man skal forholde seg til Hamsuns tekster når man vet at han satte Hitler og Goebbels så høyt, og om man kan beundre Hamsun likevel.
• Diskusjonen omkring Hamsuns nazisme har reist spørsmål om hva som er god litteratur, og om god litteratur kun kan være god i moralsk forstand.
• Forsvarere av Hamsun mener man undervurderer leserne ved å hevde at Hamsuns litteratur ikke kan lære oss noe om det å leve fordi bøkene hans inneholder ideologisk grums.
  • Hamsun var en kunstner i sin sjel, men også kunstnere begår feil.
  • Dersom moral skal være eneste målestokk, er det mange forfattere som må ut av litteraturhistorien.