Makt og dens former

Makt

• Makt handler om evnen til å få andre til å gjøre noe, og maktforhold er ikke likeverdige.
• Det er viktig å skille mellom makt og autoritet.
• Makt kan være legitimert når den er anerkjent av de involverte.
• Det finnes ulike former for makt: militær makt, økonomisk makt og ideologisk makt.

Militær Makt

• Militær makt er knyttet til et lands styrker og evnen til å bruke våpen som en trussel eller forsvar.
• FN-pakten sier at maktbruk i selvforsvar er tillatt, mens bruk av militær makt uten FN-godkjenning regnes som ulovlig.
• Irak-krigen er et eksempel på bruk av militær makt uten FN-støtte, der USA brukte militær makt uten FN-godkjenning.

Økonomisk Makt

• Økonomisk makt handler om tilgang til ressurser, rikdom og produksjonsmidler.
• Staters økonomiske makt påvirker både arbeidskraft og naturressurser.
• G7-landene (de største industrinasjonene) bruker økonomisk makt til å forhandle og forbedre verdenshandelen.
• Eksempler på G7-land er Frankrike, USA og Tyskland.

Ideologisk Makt

• Ideologisk makt handler om tanker, verdier og oppfatninger.
• Politiske partier bruker ideologisk makt til å påvirke velgere.
• Ideologiske motsetninger kan forme politiske valg.

Makt i det internasjonale samfunnet

• Makt i internasjonal politikk handler om hva stater har rett til, og hvilke begrensninger som finnes, spesielt gjennom FN-systemet.
• Maktbruk kan føles urettferdig hvis noen stater ikke respekterer lover og avtaler.
• Makt kan være rettferdig eller urettferdig avhengig av hvordan den blir brukt.

Stortingsvalg

• Hvert fjerde år er det stortingsvalg i Norge.
• Alle over 18 år kan stemme.
• Valgdistriktene er delt inn i 19 fylker.
• 169 representanter til Stortinget velges totalt.
• Stortinget har tre hovedoppgaver: å lage lover, vedta statsbudsjett og kontrollere regjeringen.
• Regjeringen styrer landet, men må ha støtte fra et flertall på Stortinget for å gjennomføre politikk.

Den Kalde Krigen

• Kald krig: Konflikt der ingen av partene faktisk går til krig mot hverandre.
• Liberalt demokrati: Et demokrati der borgernes rettigheter er beskyttet av lovene.
• Kapitalisme: Økonomisk system hvor privat eierskap og et fritt marked står sentralt.
• Terrorbalanse: Frykt for å angripe et annet land på grunn av faren for motangrep.
• Kommunisme: Både en politisk ideologi og et økonomisk system som går ut på at de viktigste delene av økonomien skal eies av fellesskapet.
• Ideologi: Et grunnleggende syn på hvordan samfunnet bør være og fungere.

Politiske Ideologier

• Liberalisme
  • Mennesker er født frie, og staten skal beskytte denne friheten.
  • Ideologien vokste frem i opplysningstiden.
  • Ligger på høyre side.
  • Ønsker fri og rettferdig handel uten for stor statlig innblanding.
  • Statens oppgave er å sikre alles mulighet til å klare seg selv.
  • Rettigheter og like muligheter for alle, spesielt mot diskriminering.
• Konservatisme
  • Bevare tradisjoner og verdier samfunnet er bygget på.
  • Staten skal ha en begrenset rolle og prioritere oppgaver som ikke kan løses like godt av andre.
  • Oppstod etter den franske revolusjonen, og ligger på høyre siden.
  • I norsk sammenheng betyr det gjerne kristen og humanistisk tradisjon.
  • Ønsker gradvis forandring og stabilitet for å unngå kaos.
• Sosialisme
  • Målet er et samfunn med små forskjeller mellom folk både økonomisk og sosialt.
  • Staten skal spille en aktiv rolle i å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller.
  • Bekjemper ulikhet og forskjeller i makt mellom grupper og kjønn.
  • Sosialistiske partier vil at staten skal løse flere oppgaver i dag.
  • Oppstod på 1800-tallet og utviklet seg etter vert i ulike retninger og ligger på venstre siden.
  • Et økonomisk og sosialt system som går ut på kollektiv styring.
• Grønn Ideologi
  • Legger vekt på at samfunnet må utvikles i tråd med hva som er økologisk forsvarlig.
  • Ønsker at miljøproblemer som forurensning og CO2-utslipp skal få større oppmerksomhet.
  • Oppstod på slutten av 1900-tallen, da vi fikk problemer med CO2-utslipp og oppvarming.
  • I dag står grønn økonomisk vekst høyt, spesielt i Europa.

Velferdsstat

• En stat som fordeler godene i samfunnet mellom innbyggerne.
• Eksempler på velferdsstatens ansvar er barnehager, skoler, sykehus og aldershjem.

Levestandard

• Handler om tilgang på varer og tjenester.
• Hvis du har høy levestandard, får du tilfredsstilt alle de grunnleggende behovene dine, slik som mat, klær og et sted å bo.

Livskvalitet

• Hvordan du oppfatter livet ditt og hvor fornøyd du er med det.

Forbruk

• Å skaffe, handle eller bruke varer.
• Når vi snakker om forbruk i hverdagen, mener vi som regel hvor mange produkter du pleier å kjøpe.

Økologisk fotavtrykk

• Mål på hvor stort areal det du gjør og forbruker krever.

Arbeidsgiver

• Noen som har ansatte, for eksempel lederen i en bedrift.

Arbeidstaker

• Alle som jobber i andres virksomhet.

Makt

• Makt handler om evnen til å få andre til å gjøre noe, og maktforhold er ujevne.
• Makt kan bli legitimert når den er anerkjent av de involverte.
• Man skiller mellom ulike former for makt:
  • Militær makt: Knyttet til et lands styrker og evnen til å bruke våpen.
  • Økonomisk makt: Handler om tilgang til ressurser, rikdom og produksjonsmidler.
  • Ideologisk makt: Handler om tanker, verdier og oppfatninger.

Militær Makt

• FN-pakten tillater maktbruk i selvforsvar, men militær makt uten FN-godkjenning regnes som ulovlig.
• Irak-krigen er et eksempel på bruk av militær makt uten FN-støtte.

Økonomisk Makt

• G7-landene (de store industrinasjonene) bruker økonomisk makt til å påvirke verdenshandelen.
• Eksempler på G7-land er Frankrike, USA og Tyskland.

Ideologisk Makt

• Politiske partier bruker ideologisk makt til å påvirke velgere.
• Ideologiske motsetninger kan forme politiske valg.

Makt i Det Internasjonale Samfunnet

• Maktbruk kan føles urettferdig hvis noen stater ikke respekterer lover og avtaler.
• Makt kan være rettferdig eller urettferdig avhengig av hvordan den blir brukt.

Norsk Politikk

• Stortingsvalg holdes hvert fjerde år, og alle over 18 år kan stemme.
• Det finnes 19 valgdistrikter, og de velger 169 representanter til Stortinget.
• Stortinget har tre hovedoppgaver:
  • Å lage lover
  • Å vedta statsbudsjett
  • Å kontrollere regjeringen
• Regjeringen styrer landet, men trenger flertall i Stortinget for å gjennomføre politikk.

Den Kalde Krigen

• Konflikt der ingen av partene faktisk går til krig mot hverandre.
• Liberalt demokrati: Et demokrati der borgernes rettigheter er beskyttet av lovene.
• Kapitalisme: Økonomisk system med privat eierskap og et fritt marked.
• Terrorbalanse: Frykt for å angripe et annet land på grunn av faren for motangrep.
• Kommunisme: Både en politisk ideologi og et økonomisk system med kollektiv eierskap.
• Ideologi: Et syn på hvordan samfunnet bør være og fungere.

Politiske Ideologier

• Liberalisme:
  • Mennesker er født frie, og staten skal beskytte denne friheten.
  • Oppstod i opplysningstiden, og ligger på høyre siden.
  • Økonomisk: Fri og rettferdig handel uten for stor statlig innblanding.
  • Rettigheter og like muligheter for alle, mot diskriminering.
• Konservatisme:
  • Bevare tradisjoner og verdier.
  • Begrenset statlig rolle, prioriterer oppgaver private organisasjoner ikke kan løse.
  • Oppstod etter den franske revolusjonen, og ligger på høyre siden.
  • Ønsker gradvis forandring og stabilitet.
• Sosialisme:
  • Målet er et samfunn med små forskjeller økonomisk og sosialt.
  • Staten skal utjevne forskjeller.
  • Oppstod på 1800-tallet, og ligger på venstre siden.
  • Kollektiv styring av økonomien, for eksempel fabrikk-eierskap, ikke private personer.
• Grønn ideologi:
  • Legger vekt på miljøvennlig samfunnsutvikling.
  • Ønsker å løse miljøproblemer som forurensning og CO2-utslipp.
  • Oppstod på slutten av 1900-tallet, da vi fikk problemer med CO2-utslipp.
  • Grønn økonomisk vekst er viktig.

Velferdsstat

• Staten fordeler godene i samfunnet mellom innbyggerne.
• Eksempler på velferd: Barnehager, skoler, sykehus, aldershjem.

Levestandard

• Tilgang på varer og tjenester.
• Høy levestandard betyr tilfredsstillelse av grunnleggende behov: Mat, klær, hus.

Livskvalitet

• Hvordan man oppfatter livet sitt og hvor fornøyd man er.

Forbruk

• Å skaffe, handle eller bruke varer.
• Hvor mange produkter du kjøper.

Økologisk Fotavtrykk

• Mål på arealbruk forbundet med ens handlinger og forbruk.

Arbeidsgiver

• Noen som har ansatte, for eksempel bedriftslederen.

Arbeidstaker

• Alle som jobber for andre.