Jeremy Bentham: Prinsippet om utilitarisme

Jeremy Bentham – On the Principle of Utility

• Nature styrer menneskeheten gjennom to overordnede faktorer: smerte og nytelse.
• Disse faktorene bestemmer hva vi bør gjøre og hva vi faktisk gjør.
• Nytelse og smerte påvirker alle våre handlinger, tanker og ord. Selv forsøk på å motsette seg dette, bekrefter bare deres dominans.
• Prinsippet om utilitarisme anerkjenner denne påvirkningen og bruker den som grunnlag for å bygge et system som fremmer lykke gjennom fornuft og lov.
• Systemer som stiller spørsmål ved dette prinsippet, er meningsløse og uklare.
• Det er viktig å forbedre moralvitenskapen uten bruk av metaforer og retorikk.
• Prinsippet om utilitarisme vurderer enhver handling basert på dens evne til å øke eller redusere lykken til den berørte parten.
• Dette gjelder både handlinger utført av enkeltpersoner og tiltak iverksatt av myndighetene.
• "Utility" refererer til egenskapen til et objekt som bidrar til fordel, fordel, glede, godhet eller lykke, eller som forhindrer ulykke, smerte, ondskap eller ulykke.
• Dette gjelder enten for samfunnet som helhet eller for et individ.
• Samfunnets interesse er et vanlig begrep i moral, men betydningen er ofte vag.
• Samfunnet er en konstruksjon bestående av individer. Derfor er samfunnets interesse summen av interessene til dets medlemmer.
• Å snakke om samfunnets interesse er meningsløst uten å forstå individets interesse.
• Noe fremmer et individs interesse når det øker summen av hans gleder eller reduserer summen av hans smerter.
• En handling er i samsvar med prinsippet om utilitarisme hvis den har en tendens til å øke samfunnets lykke mer enn den reduserer den.
• Et statlig tiltak er i samsvar med prinsippet om utilitarisme når det øker samfunnets lykke mer enn det reduserer den.
• Når en handling eller et tiltak antas å være i samsvar med utilitarisme, kan det refereres til som et "lov" eller "diktat" av utilitarisme.
• En person er tilhenger av utilitarisme når hans godkjennelse eller misbilligelse av en handling er proporsjonal med dens antatte innvirkning på samfunnets lykke.
• For en handling som er i samsvar med utilitarisme, kan man si at den bør gjøres, eller i det minste at den ikke bør unngås.
• Ord som "burde", "rett" og "galt" har bare mening når de tolkes i lys av utilitarisme.
• Riktigheten av prinsippet om utilitarisme er sjelden formelt bestridt, men noen har likevel ikke forstått dets implikasjoner.
• Prinsippet om utilitarisme kan ikke bevises direkte, da det brukes til å bevise alt annet.
• Mennesker støtter seg ofte på prinsippet om utilitarisme, bevisst eller ubevisst, for å veilede sine handlinger og evaluere andres handlinger.
• Selv de mest intelligente har hatt problemer med å omfavne det fullt ut, og mange har motsatt seg det på grunn av manglende forståelse eller fordommer.
• Argumenter mot prinsippet om utilitarisme bruker ofte utilitaristiske resonnementer uten å innse det.
• Innvendinger mot prinsippet antyder ikke at det er feil, men at det kan være feil anvendt.
• Det er umulig å motbevise prinsippet om utilitarisme med argumenter, men misforståelser eller mangelfull forståelse kan føre til at noen misliker det.
• Hvis man er tilbøyelig til ikke å like prinsippet, bør man vurdere følgende for å forene seg med det:
  • Vurdere om man ønsker å forkaste prinsippet fullstendig, og hva ens resonnementer da vil baseres på, spesielt i politiske spørsmål.
  • Vurdere om man vil dømme og handle uten noe prinsipp i det hele tatt, eller om det finnes et annet prinsipp å basere sine handlinger på.
  • Undersøke om det antatte prinsippet er forståelig, eller bare en frase som uttrykker ens egne ubegrunnede følelser.
  • Vurdere om ens egen godkjennelse eller misbilligelse er en tilstrekkelig standard for å dømme og handle, og om denne standarden skal gjelde for alle andre.
  • Spørre seg selv om ens prinsipp er despotisk og fiendtlig mot resten av menneskeheten, eller om det er anarkistisk og fører til like mange standarder for rett og galt som det finnes mennesker.
  • Vurdere om sentimentet som foreslås som en standard er basert på refleksjon over handlingens nytte, og om dette ikke innebærer å forlate ens eget prinsipp til fordel for utilitarisme.
  • Bestemme hvor langt man vil adoptere prinsippet om utilitarisme hvis man ønsker å kombinere det med sitt eget prinsipp.
  • Spørre seg selv hvordan man rettferdiggjør å adoptere prinsippet bare delvis, og hvorfor man ikke vil adoptere det fullt ut.
  • Vurdere hva motivet er for å følge et annet prinsipp enn utilitarisme, og hvordan dette motivet skiller seg fra de som fremmer utilitarisme.
  • Spørre seg selv hva dette andre prinsippet er godt for hvis det ikke stemmer overens med utilitarisme.

Kapittel IV

• Gleder og fravær av smerte er målene for lovgiveren, som derfor må forstå verdien av disse.
• Lyst og smerte er virkemidlene lovgiveren bruker, og det er derfor viktig å forstå deres kraft.
• Verdien av en nytelse eller smerte for en person vil variere avhengig av følgende fire forhold:
  • Intensitet
  • Varighet
  • Sikkerhet eller usikkerhet
  • Nærhet eller avstand
• Ved beregning av verdien av en nytelse eller smerte, skal følgende to forhold tas i betraktning:
  • Fruktbarhet, dvs. sannsynligheten for at den vil bli etterfulgt av lignende følelser.
  • Renhet, dvs. sannsynligheten for at den ikke vil bli etterfulgt av motsatte følelser.
• Disse to siste forholdene er imidlertid strengt tatt ikke egenskaper ved selve nytelsen eller smerten, men ved handlingen som produserte dem.
• Når man vurderer verdien av en nytelse eller smerte for en gruppe mennesker, vil den variere avhengig av følgende syv forhold:
  • Intensitet
  • Varighet
  • Sikkerhet eller usikkerhet
  • Nærhet eller avstand
  • Fruktbarhet
  • Renhet
  • Omfang: Antall personer som berøres av den.
• For å vurdere den generelle tendensen til en handling som påvirker interessene til et fellesskap, gjør følgende:
  • Start med personen som ser ut til å bli mest berørt av handlingen og beregn verdien av hver distinkte nytelse og smerte som handlingen produserer.
  • Beregn verdien av hver nytelse og smerte som ser ut til å bli produsert av den etter den første, fra fruktbarheten til den første nytelsen og urenheten til den første smerten.
  • Summer verdiene av alle gledene på den ene siden og alle smertene på den andre.
  • Balansen vil gi den gode eller dårlige tendensen til handlingen for den enkelte personen.
  • Gjenta prosessen for alle berørte personer og summer tallene som uttrykker graden av god eller dårlig tendens for hver person.
  • Balansen vil gi den generelle gode eller dårlige tendensen til handlingen for hele fellesskapet.
• Det forventes ikke at denne prosessen følges strengt før enhver moralsk vurdering, men den bør alltid holdes i tankene.
• Den samme prosessen kan brukes på nytelse og smerte uansett form de opptrer i, enten det er godt, profitt, bekvemmelighet, fordel, lykke eller ondskap, ulykke, ulempe, tap eller ulykke.
• Denne tilnærmingen er verken ny eller ubegrunnet, men i samsvar med hvordan folk handler når de har et klart syn på sine egne interesser.
• Verdien av en eiendel, for eksempel et landområde, ligger i gledene den gir og smertene den forhindrer.
• Verdien av en eiendel er universelt forstått å stige eller falle i henhold til varigheten, vissheten og nærheten til tidspunktet da man får den.
• Intensiteten av gledene man kan få fra den, tenkes det aldri på, fordi den avhenger av hvordan hver enkelt person bruker den.
• Av samme grunn blir man heller ikke tenkt på gledenes fruktbarhet eller renhet.