Inger Hagerup: «Aust-Vågøy»

Inger Hagerup, "Aust-Vågøy"

• Diktet består av fire strofer, hver med fire verselinjer.
• De korte verselinjene skaper en rytmisk og marsjlignende flyt som gir diktet en kampklar og slagordaktig effekt.
• Fortelleren i diktet er det norske folket, uttrykt gjennom bruken av "vi" og "oss".
• Diktet har et fast rimskjema (balladerim) der andre og fjerde linje rimer, og er skrevet i bunden form.
• Diktet ble brukt som et motstandsdikt og bidro til å styrke den norske krigsmoralen.
• Det ble spredt ulovlig under krigen, etter den tyske invasjonen av Norge i 1940.
• Diktet omhandler hendelsene i mars 1941 under angrepet på Aust-Vågøy i Lofoten.
• Britiske og norske styrker angrep de tyske okkupantene, noe som førte til harde straffereaksjoner mot sivilbefolkningen.
• Gjentakelsen av fraser som "De brente våre gårder. De drepte våre menn" forsterker følelsen av sinne og sorg, og gjør budskapet lett å huske.
• Kontrasten mellom livet før og etter angrepet fremheves, der trygge gårder blir brent og menn blir drept.
• Uttrykket "Hjerter hamrer" symboliserer sinne, sorg og vilje til motstand.
• Repetisjonen av "hjertet" i forbindelse med hjerteslag kan symbolisere selve livet, med en sterk konnotasjon.
• "La våre hjerter hamre" og "La våre hjerter hugge" er eksempler på besjeling.
• Hovedtemaene i diktet er krigens brutalitet og motstandsviljen.
• "La våre barn få høre" indikerer at diktet ikke bare er en erindring, men også en advarsel for fremtiden.

Haldis Moren Vesaas, "Tung tids tale"

• Diktet handler om viktigheten av å hjelpe hverandre i vanskelige tider, spesielt etter krigen, og ble brukt under koronapandemien.
• Tittelen bruker alliterasjon for å skape klang og rytme.
• Diktet består av tre strofer med varierende verselinjer (4-6).
• Det har ikke et fast rim eller rytme, men inneholder elementer av balladerim.
• Enderim finnes i første og andre strofe ("vi, de og gi" samt "barm og var").
• Metaforen "Hender finn hender, herd stør herd" beskriver hvordan mennesker knytter bånd i krisetider.
• Bruken av ordet "vi" er et eksempel på gjentakelse.
• Diktet inneholder direkte tale som henvender seg til leseren med "du", for å formidle budskapet direkte.
• Kontraster fremheves, som forskjellen mellom før og nå, og mellom "vi" og "eg" (jeg), samt mellom kulde og varme.
• Symbolikken i varme og bål representerer samhold.
• Sentrale temaer er fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet etter krigen.
• Diktet oppfordrer til å dele lykke og støtte de som sliter.
• Det ser fremover og utforsker hvordan man kan gjenoppbygge samfunnet etter krig, med oppfordringen "vær du ett bål, strål varme ifrå deg".

Tarjei Vesaas, "Regn i Hiroshima"

• Diktet har ikke fast rytme eller rim, noe som bidrar til en følelse av kaos og ustruktur.
• Det handler om øyeblikket etter atombomben ble sluppet over Hiroshima.
• Diktet beskriver svart regn som faller over Hiroshima etter bombeangrepet.
• Sentrale temaer inkluderer lidelse, død og ødeleggelse.
• Metaforen "Sløret vart dropar tett i tett, i dropens evige skapnad utan byrjing eller slutt" symboliserer den evigvarende lidelsen og katastrofen.
• Folk som blir til damp og sky representerer overgangen fra liv til død.
• "Jorda slo høyt og vilt en knyttneve mot himmelen" er en personifisering av naturens hevn og voldsomheten utløst av bomben.
• "Blindane ljos" symboliserer eksplosjonen av atombomben.
• Regn symboliserer vanligvis fornyelse, men det svarte regnet her bringer død og ødeleggelse.
• Diktet kan tolkes som en kritikk av atomkrig og dens konsekvenser, og uttrykker en følelse av at menneskene ikke forstår hva de har gjort.

"Det er ingen hverdag mer"

• Diktet er skrevet på frie vers, uten fast rim eller rytme, noe som gjenspeiler en kaotisk tilstand.
• Det reflekterer følelsen av tap, sorg og endring etter krigen.
• Hverdagen representerer en tid før ødeleggelsen.
• Gjentakelsen av "det er ingen hverdag mer" forsterker betydningen av endringen.
• "Ingen hverdag mer" symboliserer det ødelagte livsmønsteret etter krigen.
• Kontrasten mellom den gamle hverdagen og den nye virkeligheten fremheves.
• Diktet åpner og avslutter med samme setning "Det er ingen hverdag mer".

"Kruttrøyk" (Novelle)

• Novellen handler om Trygve, moren hans og livet under den tyske okkupasjonen.
• Moren har et godt forhold til sønnen Torulf, som er soldat, men ikke til Trygve.
• Moren kritiserer Trygve for ikke å bidra til motstanden, uten å vite at han er med i undergrunnsbevegelsen.
• Etter en konflikt skyter Trygve seg selv når de ser en Gestapo-bil.
• Moren innser sannheten og føler stolthet.
• Fortellingen starter in media res.
• Beskrivelsen "søvnen tar tak i henne og forlanger sitt" er et eksempel på besjeling.
• Spenningskurven stiger kraftig når Gestapo-bilen dukker opp.
• Morens syn på Trygve endres, og hun føler stolthet.
• Kruttrøyk nevnes flere ganger i teksten, spesielt når Trygve tar sitt eget liv.
• Fortellingen har en autoral synsvinkel og kronologisk oppbygging.
• Novellen skildrer livet til de som kjempet i andre verdenskrig.