Holdninger til multietnolekt

• Oppgaven undersøker holdninger til multietnolekt blant lekfolk og lingvister, samt hva som ligger bak disse holdningene.
• Fokuset er på holdningskontrasten mellom lekfolk og lingvister når det gjelder synet på multietnolekt.

Aktualisering og avgrensing

• Multietnolekt oppstår i flerspråklige samfunn som en ny måte å snakke majoritetsspråket på, særlig blant ungdomsmiljøer i storbyer.
• I Norge forbindes multietnolekt ofte med ungdom på Oslos østkant, men har blitt mer utbredt blant ungdom med majoritetsnorsk bakgrunn.
• Medieoppmerksomhet via serier og bøker kan bidra til å bryte ned stereotypier rundt multietnolekt.
• Eldre generasjoner har ofte negative holdninger til multietnolekt, som kommer til uttrykk i nedsettende betegnelser i media.
• Språkforskere anser multietnolekt som et ressursfenomen, ikke et resultat av dårlige språkkunnskaper.

Holdninger til multietnolekt

• Kapittelet presenterer ulike holdninger til multietnolekt blant lekfolk og lingvister.
• Betegnelsen «kebabnorsk» er sentral, ofte brukt negativt av lekfolk i kontrast til norsk.
• Lingvister bruker det mer positivt ladde begrepet multietnolekt.

Holdninger blant lekfolk

• Multietnolekt assosieres med «gangster-språk» og «det fremmede», knyttet til innvandrere som ikke lykkes i samfunnet.
• Serier som «17» og «18» bidrar til fordommer ved å fremstille brukere av multietnolekt som «skoletapere» og gangstere.
• Lesere av en dansk avis mente at språkformer fra flerkulturelle miljøer ikke har noe med majoritetsspråket å gjøre, er et uttrykk for manglende språklig utvikling, og er hemmende for å lykkes på arbeidsmarkedet.
• NRK-artikkelen «Folk over hele Norge snakker språket vårt» fikk kommentarer som «språklig forfall» og «lykke til med jobb», men også positive reaksjoner.
• Facebook-reaksjoner på NRK-artikkelen viste at mange er kritiske til at multietnolekt har blitt mer utbredt.
• I kommentarfeltet til artikkelen «Derfor skrev Maria (20) roman på kebabnorsk» ble multietnolekt omtalt som «det rotet der» og «grellt å skjønne», og forbundet med mislykket integrering.
• Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde antyder at multietnolekt er forbundet med religionsutøvelse, hijab og uønskede holdninger.
• Språkrådets og NRKs undersøkelse fra 2009 viste at de fleste nordmenn er negative til at det etablerer seg varige minoritetsspråk i Norge.
• Termen «kebabnorsk» har endret konnotasjoner fra språklig kreativitet til «dårlig norsk».
• Folks holdninger avhenger av egne erfaringer med og kompetanse i flerspråklighet.
• Lekfolk generelt er negativt innstilt til multietnolekt, og forbinder det med manglende språkkunnskaper, hindring for jobb, og mislykket integrering.

Holdninger blant lingvister

• Lingvister uttrykker seg positivt om at multietnolekt har blitt mer utbredt, også blant ungdom med majoritetsnorsk bakgrunn.
• Svendsen mener at dette kan føre til større integrering.
• Finn Aarsæther mener at det er en misforståelse at ungdom som bruker multietnolekt ikke kan snakke godt norsk, og at det handler om bevisst kodeveksling.
• Ungdommer tilpasser språkbruken til samtalepartneren og situasjonen.
• Forskere mener at multietnolekt må betraktes som et ressursfenomen, ikke som et resultat av dårlige språkkunnskaper.
• Hårstad og Opsahl mener at det i multietniske ungdomsmiljøer har oppstått nye måter å snakke norsk på, og at dette ikke nødvendigvis handler om manglende norskkunnskaper.
• Bruken av multietnolekt diskuteres i «Språket i byen», der det fremmes et alternativt språklig marked der multietniske stiler kan konverteres på fordelaktige måter.
• En språkstudent mener at multietnolekt oppstår naturlig i et flerkulturelt samfunn, og at det gjør språket rikere.
• Lingvister generelt er positive til multietnolekt, ser det som en språkressurs og at det bidrar til større integrering og gjør språket rikere.

Hva ligger bak de ulike holdningene?

• Holdningskontrasten mellom lekfolk og lingvister skal forstås ved å se på stereotype forestillinger knyttet til multietnolekt.

Stereotype forestillinger knyttet til multietnolekt

• Multietnolekt forbindes ofte med noe småkriminelt, der brukerne oppfattes som gangsterskikkelser.
• Gangsterskikkelser skal ha et tøft image med fokus på klær, hår, kroppsspråk og verbalt språk.
• Hårstad og Opsahl peker på stereotypier knyttet til «det fremmede» eller «utenlandske» ved multietniske trekk der lekfolk ofte assosierer multietnolekt med innvandreren.
• Det eksisterer forestillinger om innvandreren som aggressiv, mindre lovlydig og «skoletaper».
• Mediediskurser viser at det eksister slike forestillinger knyttet til multietnolekt.
• Lekfolk assosierer ofte multietnolekt med noe småkriminelt, gangsterskikkelsen og innvandreren, noe som gir en forståelse for lekfolks kritiske holdning.

«Reine» og «ureine språk»

• Purisme som ideologisk tradisjon er kjernen bak ideen om «ureinhet» i forbindelse med språk.
• Puristiske idealer anser det ensartete språket med mest mulig enhetlig opphav som det eksemplariske.
• Lekfolk gir uttrykk for at norsk i sin «reineste» form er selve språkidealet.
• Multietnolekt utfordrer en slik purisme knyttet til språk.
• «Ureine» språk blir ofte forbundet med «forfallsmyten», som dreier seg om at alle språkendringer blir tolket som et uttrykk for at språkbrukerne krenker noen ubrytelige regler.
• Lekfolk omtaler gjerne språkfenomenet som «kebabnorsk» og «jallanorsk», og det blir generelt oppfattet som «dårlig» språkbruk.
• Lingvister legger vekt på at man må akseptere at språket endrer seg, og at man ikke kan hindre en slik utvikling.
• Puristisk tankegang preger lekfolk i større grad enn lingvister.
• Forestillingene om «reine» og «ureine» språk viser at det eksisterer holdninger om at bestemte måter å snakke majoritetsspråket på er mer foretrukket enn andre.
• Multietnolekt blir oppfattet som noe fremmed og rart av lekfolk, i kontrast til lingvister som ser på språk som et forskningsområde.
• Lingvister har en helt annen innfallsvinkel til språkfenomenet, noe som er essensielt for å forstå holdningskontrasten.

Språkideologier og differensieringsprosesser

• Ideologisering er prosesser der gitte måter å snakke på gjenkjennes i samfunnet, indeksikaliseres og tilskrives verdier på ulikt grunnlag av ulike aktører.
• Sosial kontekst vil kunne avgjøre om de samme språklige trekkene fungerer som en sosial ressurs eller som et sosialt hinder.
• Mange lekfolk er skeptiske til multietnolekt og anser det som en hindring i arbeidslivet, mens språkforskere understreker at det må oppfattes som en ressurs.
• Ingunn Ims legger særlig vekt på tre ideologiseringsprosesser: Ikonisering, gjentatt produksjon av motsetninger og utvisking.
• Ikonisering dreier seg om at gitte språklige trekk blir forbundet med en gruppes væremåte eller egenskaper.
• I media finner man gjerne uttalelser om at det er en slik ikonisk kobling mellom «kebabnorsk» og personlige egenskaper.
• Gjentatt produksjon av motsetninger innebærer at ikoniske koblinger mellom språk(bruk) og sosiale egenskaper opprettholdes som stereotypier.
• Utvisking innebærer at relevante aspekter som ikke passer inn i framstillinga av forhold eller fenomener, holdes borte og utelates.
• Mediene kan bidra til språklig differensiering ved å skape ikoniske bånd mellom det å snakke «kebabnorsk» og ungdommer med innvandrerbakgrunn.
• Artikler om multietnolekt utløser ofte debatter der lekfolk gir uttrykk for at «kebabnorsk» er et resultat av manglende norskferdigheter.
• Kunnskap og kompetanse på feltet er med på å nyansere synet på multietnolekt.
• Ims’ refleksjoner tyder på at sosial kontekst, ikonisering, gjentatt produksjon av motsetninger, utvisking og differensiering vil kunne ha betydning for holdningskontrasten.

Oppsummering og konklusjon

• Lekfolk er generelt kritiske til multietnolekt mens lingvister er mer positive.
• Lekfolk assosierer ofte multietnolekt med gangstere og «det fremmede», og anser det som et mislykket forsøk på å snakke majoritetsspråket.
• Lingvister mener at den språklige praksisen kan bidra til større integrering, at det er en språkressurs og at det gjør språket rikere.
• Holdningskontrasten kan forstås ved hjelp av stereotype forestillinger, purisme knyttet til språk og mediediskurser.
• Kulturelle uttrykk som musikk kan på sikt være med på å skape en legitimitet og respekt for multietnisk språkutvikling.