Questions and Answers
Hva er kriteriene for STEMI?
Hva skjer med Q-takken ved infarkt?
Kommer timer etter infarkt og varer livet ut.
Når skjer T-inversjon ved infarkt?
Etter T-peak periode på 0-2 timer.
Hvilke avledninger er involvert ved nedreveggsinfarkt?
Signup and view all the answers
Hvilke avledninger er involvert ved fremreveggsinfarkt?
Signup and view all the answers
Hvilke avledninger er involvert ved lateralinfarkt?
Signup and view all the answers
I V1 ser man som regel resiproke forandringer ved bakre veggsinfarkt.
Signup and view all the answers
Hva er J-point?
Signup and view all the answers
T-inversjoner kan blant annet oppstå ved _________.
Signup and view all the answers
Hvilke typer AV-blokk finnes?
Signup and view all the answers
Normal PQ-tid er mellom _________.
Signup and view all the answers
Hva indikerer lang PQ-tid?
Signup and view all the answers
Hva er kriteriene for høyre grenblokk?
Signup and view all the answers
Hvordan vurderes venstre ventrikkel hypertrofi med Sokolow-Lyon kriterier?
Signup and view all the answers
Hvordan beregner vi frekvens på 50 mm papir?
Signup and view all the answers
Hvor mange sekunder er en stor rute på 50 mm papir?
Signup and view all the answers
Hva er stor rute på 25 mm papir?
Signup and view all the answers
Hvilke EKG funn kan forventes ved hyperkalemi?
Signup and view all the answers
Hva er mekanismen bak arytmi?
Signup and view all the answers
Hva karakteriserer Brugada syndrom?
Signup and view all the answers
Study Notes
Kriterier for STEMI
- ST-elevasjon over 1 mm i minst to tilførende avledninger
- Unntak for V2-3:
- Minst 2,5 mm hos menn under 40
- Minst 2,0 mm hos menn over 40
- Minst 1,5 mm hos kvinner
Q-takk ved infarkt
- Patologiske Q-takker oppstår timer etter infarkt og varer livet ut
- Kriterier:
- Høyde over 1/3 av R-takk
- Varighet over 0,04 sekunder
T-endinger ved infarkt
- Først T-peak innen 0-2 timer (iskemi)
- Deretter T-inversjon som kan være til stede i måneder til år
Nedreveggsinfarkt
- Avledninger: II, III, aVF
- Koronarkar: RCA
Fremreveggsinfarkt
- Avledninger: V1-V6
- Koronarkar: LAD
Lateralinfarkt
- Avledninger: I, aVL, V5-6
- Koronarkar: CX
Bakre veggsinfarkt
- Ingen spesifikke avledninger, se etter resiproke forandringer i V1
- Koronarkar: RCA
J-point
- Knekk mellom S og T som indikerer fysiologisk ST-elevasjon hos unge friske
Årsaker til T-inversjoner
- Ventrikkel hypertrofi
- Grenblokk (Bundle Branch Block)
- Iskemi (symmetrisk)
Typer AV-blokk
- Type 1: PQ > 0.21 s, alle overledes
- Type 2:
- Mobitz type 1: Progressiv PQ-forlengelse etterfulgt av blokkering
- Mobitz type 2: PQ > 0.21 s med tilfeldige blokkeringer
- Type 3: Total blokk, ingen overledes
Normal PQ tid
- PQ-tid mellom 0.12 s og 0.21 s
Lang PQ tid
- PQ-tid > 0.21 s indikerer AV-blokk
Kriterier for høyre grenblokk
- QRS > 0.12 s
- RSR' (kaninører) med ST-depresjon og T-inversjon i V1-2
- Resiproke forandringer i laterale avledninger (I, V5-6, aVL)
Kriterier for venstre grenblokk
- QRS > 0.12 s
- Bred R-takk med ST-depresjon og T-inversjon i I, V5-6, aVL
- Resiproke forandringer i V1-2, mulig aksedeviering til venstre
Oversikt over ulike "blokker"
- Sinus blokk, AV-blokk, Grenblokk, Hemiblokk (fremre, bakre eller septal fasikkel)
Kriterier for fremre venstre hemiblokk
- Aksedeviering mot venstre
- Ingen andre årsaker til aksedevieringen
- Smal QRS, ingen ST- eller T-forandringer
Kriterier for bakre venstre hemiblokk
- Aksedeviering mot høyre
- Ingen andre årsaker til aksedevieringen
- Smal QRS, ingen ST- eller T-forandringer
Bedømming av venstre ventrikkel hypertrofi
- Sokolow-Lyon kriterier: S-takk i V2 + R-takk i V5 > 35 mm
- Cornell-kriteriene: (R-takk i aVL + S-takk i V3) × QRS-bredde i ms > 2440
Beregning av frekvens
- 50 mm papir: 600 / antall store ruter
- Eksempler med store ruter (1 rute = 600, 2 ruter = 300, osv.)
- 25 mm papir: 300 / antall store ruter
Sekunder per rute
- 50 mm papir: Stor rute = 0,1 s, Liten rute = 0,02 s
- 25 mm papir: Stor rute = 0,2 s, Liten rute = 0,04 s
Millivolt per stor rute
- 1 stor rute (10 mm) = 0,5 mV
Bigeminy og trigeminy
- Bigeminy: 1 normal QRS for hver VES
- Trigeminy: 2 normale QRS for hver VES
Wolf-Parkinson-White Syndrome
- Preeksitasjonssyndrom forårsaket av aksessorisk bunt (Kent)
- Funksjoner: Delta-bølge, PQ-tid < 0,12 s, QRS > 0,12 s
Ventrikkel-takykardi
- Mer enn 3 VES på rad
Frekvens ved atrieflimmer
- Frekvens over 350, karakterisert av elektrisk kaos
Frekvens ved atrieflutter
- Frekvens mellom 220-300, forårsaket av reentry
Mekanismer bak arytmi
- Reentry (sirkelstrøm)
- Fokal mekanisme
Wenchebach AV blokk
- Mobitz type 2, PQ-tid > 0,21 med tilfeldig manglende overledninger
Når kan vi se ST-elevasjon
- STEMI, J-point elevasjon hos unge friske, Takotsubo syndrom, Akutt perikarditt, Akutt myokarditt, Hyperkalemi, Lungeemboli, Brugada syndrom
Brugada syndrom
- ST-elevasjon i V1-V3, arvelig, assosiert med Na kanal defekt, kan føre til SCD
EKG funn ved hyperkalemi
- Høy, spiss T-bølge
- Bred QRS
- Flat P-bølge
- Forlenget QT tid
EKG funn ved hypokalemi
- Flat T-bølge
- U-bølge
- ST-depresjon
EKG funn ved hyperkalsemi
- Forkortet QT tid
EKG funn ved hypokalsemi
- Lang QT tid
Normalverdi QTc
- Menn: under 0,44 s (440 ms)
- Kvinner: under 0,46 s (460 ms)
Beregning av QTc
- QT-tid delt på roten av RR-intervall, kjent som Bazzets formel
Studying That Suits You
Use AI to generate personalized quizzes and flashcards to suit your learning preferences.
Description
Test din kunnskap om kriterier for EKG-funn ved hjerteinfarkt, inkludert STEMI og patologisk Q-takk. Denne quizen dekker viktige definisjoner og spesifikasjoner som er kritiske for å forstå hjertehelse. Perfekt for medisinstudenter og helsepersonell.
