Hermeneutikk i moderne tid

Hermeneutikk 1500-1800

• Hermeneutikkens opprinnelse kan spores tilbake til Martin Luther og Matthias Illyricus, som anså bibeltekstene som nøkkelen til det hellige skrift.
• Regelhermeneutikk og spesialhermeneutikk var typiske for denne perioden.

Droysen og Dilthey

• Johann Gustav Droysen (1808-1884) oppfattet forståelse som å forstå noe som uttrykk for menneskelig handling.
• Han mente at man trengte en dypere forståelse av tiden teksten stammer fra, og at man må forstå sosiale, kulturelle og historiske konteksten.
• Forståelse av intensjon og sammenhengen mellom delene var viktig for Droysen.

Schleiermacher

• Friedrich Schleiermacher utformet flere begrepsapparat for å gi grunnleggende beskrivelser av hvordan forståelsen av tekst oppstår og utvikler seg.
• Han treff på to ulike intensjoner fra tolkerens side: generell og allmenn, konzentret om det språket teksten var skrevet på, og individualiserende, koncentret om det spesielle ved en forfatter eller et enkelt verk.
• Schleiermacher trekker inn skjønnlitteratur, og her møtes hermeneutikk og historisme.

Gadamer

• Hans-Georg Gadamer (1900-2002) skrev boken "Sannhet og metode" i 1960, som er et samlende verk innen den hermeneutiske tradisjonen.
• Gadamer var elev og påvirket av Martin Heidegger, og videreførte hans arbeid.
• Han mener at forståelse er et historisk problem, og at fordommer og forforståelse er viktig for å forstå fortiden.

Forståelsens horisont

• Vår forståelse og fordommer utfører en helhet som vi aldri kan forstå fullt ut, ifølge Heidegger og Gadamer.
• Gadamer kaller denne helheten for "horisont".
• Horisonten er påvirket av tiden og kulturen vi lever i og kan forandre seg over tid.
• For å forstå en tekst eller en annen person, må vi prøve å minske grensene mellom sin egen horisont og teksten eller personens horisont.
• Dette kalles "horisontsammensmeltning".
• De individuelle delene av horisonten er ofte påvirket av uberettige fordommer.

Forutsetninger for forståelse

• Forståelse forutsetter både forbindelse og avstand
• Virkningshistorie: verkets forutsetninger må virke videre og ha en viss tilknytning til nåtiden
• Tradisjon: forutsetningen for at virkningshistorie kan oppstå og bringe videre autoritet og tradisjon

Gadamer og Hermeneutikk

• Gadamer mente at teksten spør og vi svarer
• Han bygger på forhold mellom spørsmål og svar
• Må kjenne spørsmålene som teksten skal svare på

Habermas og Gadamer

• Habermas kritiserte Gadamer for at overleveringen av historie var for omfattende
• Habermas mente han var en kritisk hermeneutiker, men utarbeidet aldri en ny form for hermeneutikk
• Han mente at det var tre vitenskaper og at samfunnsvitenskap var en egen retning som fokuserte på frigjøring

Debatten mellom Habermas og Gadamer

• Habermas mente at man fikk kritisk innsikt ved hjelp av vitenskaper som ikke brukte hermeneutikken og heller ikke satte tradisjonen i forbindelse med vår tid
• Gadamer mente at man var avhengig av tradisjonen for å velge akseptable og ikke-akseptable tradisjoner
• Habermas mente at Gadamer hermeneutikk var av betydning for samfunnsvitenskapene, men ikke universelt fenomen

Paul Ricoeur og Hermeneutikk

• Ricoeur var opptatt av samme temaene som Gadamer og Habermas
• Han kom borti former for filosofi som ikke passet inn i Gadamers hermeneutiske ramme
• Han arbeidet med Freud og møtte annen innstilling til overlevering av tradisjon
• Han aksepterte beste fra Gadamer og Habermas og mente at vi trenger begge metoder for å fortolke en tekst