sykdomslære

Generell patologi

• Nekrose er celledød forårsaket av permanent skade, som kan skyldes mangel på blodtilførsel, fysiske traumer eller giftstoffer, og utløser en akutt inflammasjonsreaksjon.
• Labile celler deler seg kontinuerlig og regenererer raskt, for eksempel hudceller og beinmargsceller.
• Stabile celler deler seg ved behov og regenererer langsomt, for eksempel leverceller og beinceller.
• Permanente celler har ingen celledeling eller regenerering, for eksempel nerveceller og hjertemuskelceller. Skadde celler erstattes med bindevev.
• Vev med labile eller stabile celler kan tilheles helt etter skade hvis cellens støttevev er intakt, skadeårsaken fjernes raskt, væske og cellerester fjernes raskt.
• Vev erstattes med bindevev dersom samtlige punkter oppfylles.
• Viktige årsaker til akutt inflammasjon er nekrose, bakterier/virus og allergi.
• Ved akutt betennelse øker kapillær blodstrømmen, eksudasjon oppstår, og nøytrofile granulocytter strømmer til vevet.
• Nøytrofile granulocytter produseres i beinmargen og utgjør ca. halvparten av kroppens leukocytter og kan måles i blodprøver.
• Prosessen utvikler seg vanligvis over ett døgn og er ofte overstått i løpet av 2-3 dager, uavhengig av årsak.
• Kjemiske mediatorer, som histamin, lysosomale stoffer og prostaglandiner, frigjøres fra skadet vev.
• Andre mediatorer ved akutt inflammasjon er proteiner i blodplasma, som deles inn i fire kaskadesystem.
• Kliniske symptomer inkluderer rødme, varme, ødem, smerte, nedsatt funksjon, forstørrede lymfeknuter, feber, økt antall leukocytter og vekttap ved langvarig tilstand.
• Akutt epiglottitt kan føre til ødem i luftveiene og kvelning.
• Meningitt kan føre til ødem i kraniet som øker trykket og klemmer av blodtilførselen til hjernen.
• Generalisert kapillæråpning kan skje ved allergi, som fører til livstruende fall i arterieblodtrykket.
• Langvarig smerte og tap av funksjon er også mulige følger.
• Ødelagte celler erstattes av umodent bindevev.
• Granulasjonsvev består av umodent bindevev, fibroplaster og endotelceller som danner nye kapillærer og kollagene fibre.
• Arrvev dannes når fibroblastenes kollagenproduksjon stopper og erstatter det skadde vevet. De fleste blodkar tilbakedannes.
• Bindevevsarr mangler den spesielle funksjonen vevet hadde før skaden og kan redusere organers funksjon (f.eks. hjertet).
• Ved frakturer oppstår et bruddhematom på grunn av blødning fra overrevne blodkar.
• Dødt vev fjernes av makrofager, og deretter skjer organisering med fibroblaster/endotelceller.
• Osteoblaster produserer callus (umodent, uorganisert beinvev), som erstattes av modent beinvev etter 3-12 uker.

Kronisk Inflammasjon og Ødem

• Kronisk inflammasjon oppstår når utløsende årsak ikke forsvinner eller ved infeksjon med motstandsdyktige mikrober.
• Inflammasjon kan også utløses av fremmedlegemer kroppen ikke klarer å bryte ned.
• Kjemiske signalstoffer kan skade celler og vev, føre til organsvikt, øke risiko for aterosklerose og celleforandringer som kan føre til kreft.
• Ødem er opphopning av væske i vevet, som kommer fra kapillærene.
• Lokal ødem skyldes årsaker på en side av kroppen, mens systemisk ødem skyldes årsaker i hele kroppen (f.eks. hjerte/nyresvikt).
• Årsaker til ødem inkluderer økt lekkasje i kapillærer, økt trykk i vevene eller vener, bruk av visse medisiner, tap av proteiner i blodet og skade på lymfeårer.

Trombedannelse og Emboli

• Hemostase er kroppens måte å stanse blødning ved å danne et koagel.
• Trombose er dannelse av et koagel (trombe) på feil sted.
• Hvite tromber dannes i arterier og består hovedsakelig av blodplater.
• Røde tromber dannes i vener og hjertekammer og består hovedsakelig av røde blodceller.
• Forhold som kan medvirke til trombedannelse inkluderer skade på blodåreveggen, endring av blodstrømmen og økt hemostase.
• Embolus er et fremmedlegeme i blodbanen som kan stenge av blodtilførselen.
• Embolisme er prosessen som fører til dannelse av embolus/emboli.
• De fleste embolier stammer fra tromber (trombeemboli).
• Trombeemboli kan føre til alvorlige tilstander ved at en trombe løsner og setter seg fast i en arterie.
• Emboli fra vener havner i lungene, mens emboli fra venstre forkammer havner i hjernen.

Sirkulatorisk Sjokk

• Sirkulatorisk sjokk oppstår når sirkulasjonssystemet ikke leverer nok oksygen og næring til vevene.
• Konsekvenser inkluderer oksygenmangel, organskade/svikt, anaerob metabolisme, acidose, økt hjerte- og pustefrekvens.
• Viktige observasjoner er lavt blodtrykk, høy puls, økt respirasjonsfrekvens, endret bevissthet og kald/klam hud.

Hypoksi, Iskemi, Gangren og Aterosklerose

• Gangren er nekrose på grunn av manglende blodtilførsel i ekstremiteter/tarm, som fører til bakteriell nedbrytning og forråtnelse.
• Hypoksi er nedsatt oksygeninnhold i vevet, uansett årsak (anoksi = total mangel).
• Iskemi er nedsatt oksygeninnhold i vevet på grunn av for lav blodtilførsel (infarkt = vev nekrotiserer).
• Aterosklerose er åreforkalkning med fortykning/hardhet i arterieveggen på grunn av avleiring av LDL, bindevev og andre celler.
• Sykdommen starter tidlig med dannelse av ateromer (fettstreker).
• Plakk kan føre til stenose (trange arterier) og iskemi.
• Årsaksforhold inkluderer dårlige endotelceller, stress, røyking og høye LDL-konsentrasjoner.
• Komplikasjoner inkluderer angina pectoris, hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt, aneurisme.
• Risikofaktorer inkluderer høyt kolesterol, alder, arv, høyt blodtrykk, diabetes, inaktivitet, fedme og feil kosthold.

Infeksjonssykdommer

• Infeksjoner oppstår når mikroorganismer invaderer kroppen og forstyrrer normal funksjon.
• Vanligste typer er bakterielle (behandles med antibiotika), virusinfeksjoner (ikke antibiotika), soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner.
• Kroppens forsvar inkluderer barriereforsvar, medfødt immunforsvar og ervervet (spesifikt) immunforsvar.
• Ved infeksjon aktiveres immunforsvaret og utløser inflammasjon.
• Tegn på inflammasjon inkluderer rødhet, varme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon.
• Diagnostikk inkluderer kliniske observasjoner, laboratorieprøver og bildediagnostikk.
• Behandling varierer etter årsak og inkluderer antibiotika, antivirale midler, soppdrepende midler, antiparasittiske midler og støttebehandling.

Kreftsykdommer

• Svulst er en unormal vekst av celler (benign eller malign).
• Tumor er det latinske ordet for svulst og refererer til en type hevelse.
• Neoplasme er en unormal, ukontrollert cellevekst.
• Kreft er en samlebetegnelse for maligne neoplasmer som kan invadere og metastasere via blod eller lymfesystemet.
• Adenom er en godartet svulst i kjertelceller, mens adenokarcinom er en malign tumor fra kjertelvev.
• Tumorer klassifiseres ut fra opprinnelsesceller og differensieringsgrad (modenhet). Lav differensieringsgrad indikerer mer aggressive tumorer.
• Benigne tumorer er høyt differensiert, vokser sakte, er avgrenset, ikke-metastaserende, men kan gi klemskader eller produsere hormoner.
• Maligne tumorer er lavt differensierte, sprer seg raskt, er ujevne og har endringer i cellekjerne og cytoplasma.
• Immunreaksjonen mot tumorer involverer immunforsvaret, særlig medfødte og adaptive immunceller som cytotoksiske T-celler, NK-celler, makrofager og dendrittiske celler.
• Tumorer kan utvikle mekanismer for å unngå immunangrep (immunologisk escape).

Lunge- og Colorektal Kreft

• Lungekreft sitter ofte i bronkialtreet (90%), og adenokarcinom/storcellet karsinom sitter perifert.
• Hovedårsak er røyking (80-90%), men også tungmetaller, stråling og asbesteksponering.
• Symptomer er hoste, hemoptyse, tung pust, fremmedlyder eller smerte ved inspirasjon.
• Diagnostiseres ved rtg. thorax og CT.
• Behandling varierer ut fra diagnose, lokasjon, størrelse og spredning.
• Ikke-småcellet lungekreft behandles med operasjon, cytostatika, strålebehandling, glukokortikoider og immunterapi.
• Småcellet lungekreft behandles med immunterapi og cytostatika (livsforlengende).
• Colorektal cancer utvikles ofte fra polypper i tarmen og risikofaktorer inkluderer livsstil, genetikk, tarmsykdommer og alder >50 år.
• Symptomer er endret avføringsmønster, blod i avføring og magesmerter.
• Diagnostiseres ved koloskopi, CT/MR og FIT/Hemofec test.
• Behandles med kirurgi, kjemoterapi, strålebehandling og immunterapi.

Blodtrykk og Hjertesvikt

• Systole er når hjertet trekker seg sammen (høyest blodtrykk), diastole er når hjertet fyller seg (lavest blodtrykk).
• Hypertensjon deles inn i primær (uten sikker årsak, ca. 95%) og sekundær (pga. annen sykdom, ca. 5%).
• Kan gi komplikasjoner som hjerneslag, hjertesvikt eller nyreskade og behandles med livsstilsjusteringer eller medikamenter.
• Hjertesvikt innebærer at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til organene og kan være systolisk eller diastolisk.
• Hjertesvikt skjer vanligvis på venstre side og forplanter seg til høyre.
• Klassifiseres etter NYHA-tabellen (grad 1-4) og diagnostiseres ved kliniske symptomer, EKG, blodprøver eller ultralyd.
• Komplikasjoner er rytmeforstyrrelser, hjertestans, DVT og død.

Hjertesvikt Årsaker og Behandling

• Årsaker til hjertesvikt inkluderer koronar hjertesykdom, hypertensjon, alder, klaffefeil, medfødt hjertefeil og myokarditt.
• Viktige differensialdiagnoser inkluderer astma/KOLS, koronarsykdom, klaffesykdommer, lavt stoffskifte og anemi.
• Høyresidig hjertesvikt fører til stuvning i lever/buk og ankelødem, mens venstresidig hjertesvikt fører til lungeødem.
• Symptomer inkluderer tretthet, dyspné, hurtig puls og nattlig vannlating.
• Behandling inkluderer egenbehandling (redusere saltinntak, fysisk aktivitet, vektreduksjon, røykeslutt), medikamentell behandling (RAAS-hemmere, betablokkere, vanndrivende) og pacemaker.

Angina Pectoris og Hjerteinfarkt

• Stabil angina pectoris skyldes åreforkalkning og mangel på oksygen til hjertemuskelen.
• Symptombildet er pressende smerte bak brystbenet, strålende ut i venstre skulder/arm, dyspné, oppkast og kvalme.
• Diagnostiseres ut fra sykehistorie, EKG, koronar angiografi og CT-undersøkelse.
• Behandling inkluderer livsstilsendring (røykestopp, fysisk aktivitet, sunt kosthold), medikamenter (nitroglyserinvog kalsiumblokkere) og PCI/CABG.
• Ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt er akutte koronarsyndrom med forverring av symptomer og risiko for hjerteinfarkt.
• Hjerteinfarkt skyldes at en fettavleiring sprekker og danner en blodpropp som stenger koronararteriene.
• Diagnostiseres ved sykehistorie, EKG-forandringer og blodprøver.

Hjerteinfarkt Diagnose og Behandling

• NSTEMI gir ST-depresjon eller T-inversjon, mens STEMI gir ST-elevasjon på EKG.
• Komplikasjoner er hjertestans, hjertesvikt og rytmeforstyrrelser.
• Symptomer er brystsmerter som ikke lindres av hvile/nitroglyserin, kaldsvette, blekhet og kortpusthet.
• Akuttbehandling inkluderer MONA (morfin, oksygen, nitroglycerin, acetylsalisylsyre).
• Behandling i sykehus er å åpne den tette koronararterien ved trombolyse, kateter, PCI eller bypass.
• Forebyggende tiltak inkluderer livsstilsendring og medikamenter (kolesterolsenkende, blodtrykksmedisin og blodplatehemmere)..

Vanlige hjertelidelser

• Atrieflimmer er spontane impulser i hjertets atrium som kan gi rytme på over 400 slag/min.
• Årsaker er høy alder, hjertesvikt, hypertensjon, høyt alkoholinntak, intensiv trening.
• Symptomer er uregelmessig/hurtig puls og redusert yteevne.
• Diagnose stilles ved EKG (mangel på p-bølger).
• Behandling omfatter betablokkere, Marevan/DOAK og ablasjonsbehandling.
• ASA hemmer blodplateaktivering, hepariner hemmer koagulasjon akutt og warfarin brukes som langtidsbehandling av blodpropp.
• Statiner reduserer LDL-kolesterol og brukes for å forebygge hjerte-/karsykdom.

Sjokktilstander

• Hypovolemisk sjokk skyldes blod- eller væsketap, mens kardiogent sjokk skyldes sviktende pumpefunksjon. Distributivt sjokk skyldes vasodilatasjon.
• Konsekvenser inkluderer oksygenmangel, organsvikt og acidose.
• Lavt blodtrykk, høy puls (kan være bradykardi ved kardiogene), kald/klam hud, tørste og forvirring er vanlige.
• Årsaker er blødning, væsketap, hjerteinfarkt, alvorlig infeksjon eller allergisk reaksjon.

Sjokktilstander - Diagnose og behandling

• Septisk sjokk gir høy feber eller hypotermi, takykardi, hypotensjon og forvirring.
• Anafylaktisk sjokk giver plutselig blodtrykksfall, angioødem, urtikaria og hvesende puste.
• Behandlingen går ut på å intravenøs væsketilførsel, stanse blødning kirurgisk, inotrope medisiner (dopamin/dobutamin) mm.
• Med antibiotikabehandles septisk sjokk og adrenalin og antihistaminer anafylaktisk sjokk.

Sykdommer i lunger og luftveier

• Pneumoni er akutt infeksjon i nedre luftveier, som fører til inflammasjon i alveolene og bronkiene. Gir feber, hoste og tungpustethet.
• Behandles med antibiotika (bakteriell pneumoni) og symptomlindring.
• Astma er kronisk inflammatorisk luftveissykdom med variabel luftveisobstruksjon og hyperreaktivitet. Gir anfall med tungpust, pipelyder og hoste.
• Behandles med adrenerge beta-2-reseptoragonister, glukokortikoider og antikolinergika.
• KOLS er en progressiv lungesykdom med vedvarende luftstrømsobstruksjon, ofte forårsaket av røyking.
• Kjennetegnes av emfysem og kronisk bronkitt.
• Behandles som astma, men ved akutt forverring brukes systemisk glukokortikoider, antibiotika og non-invasiv ventilasjon.

Respirasjonssvikt og Skader i brystveggen

• Respirasjonssvikt innebærer manglende evne til å opprettholde tilstrekkelig oksygentilførsel eller fjerne karbondioksid.
• Hypoksisk respirasjonssvikt (type 1) gir lavt oksygen, mens hyperkapnisk respirasjonssvikt (type 2) gir økt CO2.
• Skader i brystveggen kan påvirke respirasjonen og gi ribbeinsbrudd, flail chest, pneumothorax eller hemothorax.

Sykdommer i fordøyelsesorganene

• Tarmblødning kan variere fra sivblødning til akutt blødning, med årsaker som hemoroider, kolitt, svulster og levercirrhose.
• Vanlige symtomer på blødning fra mage-tarm-kanalen er hematemese, melena, eller hematochezi.

Magesykdommer og Fordøyelsesforstyrrelser

• Ulcus ventrikuli/duodeni (magesår) skyldes ofte Helicobacter pylori eller NSAID-bruk og behandles med syrehemmere/antibiotika.
• Ventrikkelretensjon (forsinket tømming) kan skyldes diabetes, nevrologiske sykdommer eller obstruksjon og behandles med diett og prokinetika.

Kroniske og Akutte Tarmsykdommer

• Ulcerøs kolitt er en inflammatorisk sykdom i tykktarmen som gir blodig diaré og behandles med 5-ASA-preparater og kortikosteroider.
• Crohns sykdom er en inflammatorisk tarmsykdom som kan ramme hele mage-tarm-kanalen og behandles med immuundempende medisiner og kirurgi..
• Ileus er en tarmobstruksjon som kan være mekanisk eller paralytisk.

Inflammasjonstilstander i bukhulen

• Akutt peritonitti er livstruende inflammasjon i bukhinnen og behandles med antibiotika og kirurgi.
• Appendisitt er betennelse i blindtarmen og behandles med kirurgisk fjerning.
• Akutt gastroenteritt er betennelse i mage-tarm-kanalen forårsaket av virus, bakterier.

Leversykdommer

• Leverencefalopati gir nevrologiske symptomer grunnet toksiner ved leversvikt og behandles med laktulose.
• Akutt leversvikt oppstår raskt grunnet hepatitt eller paracetamolforgiftning og krever intensivbehandling/transplantasjon.
• Levercirrhose gir kronisk arrdannelse og leversvikt og behandles med livsstilsendringer og diuretika.
• Bukspyttkjertelsykdommer, akutt pankreatitt er betennelse i bukspyttkjertelen og behandles med væsketilførsel og smertelindring.
• Kronisk pankreatitt er langvarig inflammasjon og behandles med enzymtilskudd.

Legemidler mot forstoppelse og kvalme

• Laksantia brukes for å behandle forstoppelse og deles inn i volumøkende, osmotiske, stimulerende og bløtgjørende midler.
• Kvalmestillende behandlingsmuligheter er antihistaminer, dopaminantagonister, serotoninantagonister og nevrokine-antagonister.

Sykdommer i endokrine kjertler

• Hypertyreose er overproduksjon av thyreoideahormonene T3 og T4, som gir økt metabolisme.
• Hypotyreose (lavt stoffskifte) gir nedsatt produksjon av thyreoideahormon (T3 og T4).

Parathyreoideasykdommer

• Hyperparatyreoidisme (økt PTH) fører til økt kalsium i blodet og kan behandles med kirurgi eller kalsiumsenkende midler. Hypoparatyreoidisme (lav PTH) fører til lavt kalsiumnivå og behandles med kalsium/D-vitamin-tilskudd.
• Cushings syndrom (økt kortisol) gir sentral fedme, måneansikt, tynn hud og behandles med kirurgi eller nedtrapping av glukokortikoider.

Undersøkelser av thyreoidea og parathyreoidea

• Blodprøver: Måling av TSH, fritt T3/T4, kalsium, fosfat, PTH
• Ultralyd: Brukes for å vurdere knuter, struma eller betennelse i thyreoidea.
• Scintigrafi: Radioaktivt stoff brukes for å vurdere funksjon i skjoldbruskkjertelen.
• Beinamneraltetthetsmåling (DXA): For vurdering av osteoporose ved parathyreoideasykdommer.

Diabetes

• Diabetes Type 1 er en autoimmun sykdom der immunforsvaret angriper insulinproduserende betaceller i pankreas.
• Diabetes type 2 er en metabolsk sykdom preget av insulinresistens og gradvis nedsatt insulinproduksjon.
• Diagnostiseres ved blodprøver (HbA1c, fastende/tilfeldig blodsukker), og type skilles ved antistofftesting.

Diabetes symptomer og Behandling

• Symptomer ved begge typer er økt tørste/vannlating, vekttap, slapphet, synsforstyrrelser og dårlig sårtilheling.
• Behandling av type 1 er insulinbehandling, mens type 2 behandles med livsstilsendring, medikamenter/insulin ved behov.
• Lavt blodsukker (hypoglykemi) gir symptomer som hodepine, kvalme, irritasjon, svette.
• Skyldes overdosering av insulin og behandles med raske karbohydrater/glukagonsprøyte.
• Hyperglykemi med diabetisk ketoacidose skyldes insulinmangel og gir surt blod med acetonlukt, økt tørste/kvalme, åndenød.

Diabetes senkomplikasjoner

• Senkomplikasjoner er retinopati, nefropati, aterosklerose, polynevropati og diabetiske sår.
• Bivirkninger av medisiner er hypoglykemi (insulin), diaré (metformin) og urinveisinfeksjoner (SGLT-2).

Sykdommer i nyre og urinveier

• Urinprøver (u-stix) analyseres for protein, glukose, ketoner, blod, leukocytter, nitritt, pH, urobilinogen og bilirubin.
• Svikt i nyrenes funksjon fører til symptomer som hudkløe, kvalme, slapphet og ødem.
• Kronisk nyresvikt er permanent nedsatt nyrefunksjon, diagnostiseres med blod-/urinprøver og behandles konservativt ellers med dialyse/transplantasjon.

Akutt og kronisk nyresvikt årsaker

• Akutt nyresvikt inndeles i prerenal (svikt i blodtilførsel), intrarenal (skade av nyrevevet) og postrenal (utløpshindring).
• Vanligste symptom er oliguri og diagnostiseres ved å måle nyrefunksjon.
• Kronisk nyresvikt kan føre til slapphet, kvalme/oppkast, vekttap hudkløe, hodepine, ødem.

Andre Nyretilstander

• Glomerulonefritt er betennelse i blodårenøstene i nyrene og gir nyresvikt.
• Behandles ut fra årsak ved å dempe betennelse, fjerne immunstoffer fra blod og/eller støtte opp under nyrefunksjon.
• Nefrotisk syndrom karakteriseres av kraftig proteinuri, hypoalbuminemi og ødemer og behandles med kortikosteroider, saltrestriksjon og diuretika.
• Nefrosklerose er skade på nyrene som følge av langvarig hypertensjon eller diabetes og behandles ved å forebygge videre nyreskade.
• Nyrearteriestenose er innsnevring av nyrearteriende og gir sekundær hypertensjon.

Urinveisinfeksjon

• Urinveisinfeksjon (UVI): Skyldes bakteriell infeksjon i urinveiene, ofte forårsaket av E. coli.
• Vanlige symtomer er dysuri, hyppig vannlating, smerter i nedre del av magen. Behandles med Antibiotika.
• Pyelonefritt: kan komme av oppadstigende infeksjon fra nedre urinveier, som kan komme av oppadstigende infeksjon fra nedre urinveier.
• Behandles med intravenøs antibiotika ved alvorlig sykdom.
• Cystitt, blærekatarr: Diagnostiseres med urinprøve, urindyrkning, mikroskopi eller blodprøve.
• Behandles med antibiotika og rikelig væskeinntak.

Legemidler ved blærefunksjonsforstyrrelser

• Blærefunksjonsforstyrrelser kan omfatte overaktiv blære, urinretensjon og nevrogen blære.
• Ved overaktiv blære og urge-inkontinens brukes antikolinergika (hemmer blæremusklaturen) eller beta-3-agonister (øker blærekapasiteten).
• Ved urinretensjon brukes alfa-blokkere (relakserer muskulatur i prostata/blærehalsen) eller 5-alfa-reduktasehemmere (reduserer prostataforstørrelse).
• Ved nevrogen blære brukes antikolinergika/beta-3-agonister eller botulinumtoksin. Intermitterende kateterisering kan være nødvendig.

Sykdommer i bevegelsesapparatet og Autoimmunitet

• Autoimmunitet oppstår når immunsystemet angriper eget vev, som kan føre til kroniske betennelsestilstander i ledd/muskler/bindevev.
• Komplikasjoner kan innebære funksjonsnedsettelse, økt risiko for kardiovaskulære sykdommer og osteoporose.
• Diagnosen stilles med blodprøver (CRP, autoantistoffer, SR) og røntgen.

Revmatoid Artritt

• Revmatoid artritt er kronisk autoimmun sykdom som rammer ledd og fører til leddhevelse, smerte og progressiv ødeleggelse.
• Gir leddsymptomer (morgenstivhet, hevelse), affeksjon av andre organer (redusert tåreproduksjon, betennelse) og generelle symptomer (feber, tretthet, vekttap).
• Diagnostiseres baseres på symptomer, leddfunn, samt blodprøver (SR,CRP, leukocytter, RF og anti-CCP.
• Behandling er kortikosteroider/NSAIDS/Paracet (symptommodifiserende) og DMARDs (sykdomsmodifiserende).
• Ikke-medikamentell er fysioterapi/ergoterapi, trening og livsstil.

Osteoporose og Artrose

• Osteoporose er redusert beintetthet som gir økt risiko for brudd.
• Symptomer oppståikke før brudd og komplikasjoner inkluderer redusert mobilitet..
• Diagnostiseres ved å måle bentettheten og ved blodprøver (kalsium, vitamin D og PTH)
• Kan behandles med bisfosfonater (hemmer nedbrytning), denosumab, østrogenbehandling.
• Artrose er degenerativ revmatisme med forfall i leddet, og der leddbrusken blir tynnere og til slutt forsvinner helt. Smerter og stivhet i leddet er vanlig. Diagnosen stilles ved røntgen
• Behandling for symptomlindring, trening, ev vektreduksjon og smertestillende.

Sykdommer i nervesystemet

• Hjerneslag er en akutt vaskulær tilstand i hjernen som skyldes hjerneinfarkt eller hjeerneblødning, vanlig med aterosklerose.
• Hjerneinfarkt er apoplexia, fører til oksygenmangel og nekrose, av et blodpropp danne på grunn av trombose i hjernen
• Hjerneblødning er apoplexia cerebri, fører til økt trykk i hjernevevet og diagnostiseres tidlig i CT/MR.
• Viktigste symptom er FAST/SOS.
• Senke risiko for aterosklerose med kolesterolsenkende, blodtrykksmedikamenter, blodproppdannelse mm.
• Multippel sklerose gir Betennelse i et lite område i hjernen/ryggmargen/synsnerven men forsvinner etter en stund.
• Skyldes en autoimmun reaksjon og diagnostiseres ettrer symptomer.
• Parkinsons sykdom oger Ervervet skade i basalkjernene i hjernen, symptom er tremor i hvile eller stivhet ved bevegelser mm.
• Vertigo → Svimmelhet.
• Behandles for sjenket risiko for hjerneslag, senkning av LDL mm.

Smertebehandling

• Smerte indeles etter årsak i Nosiseptiv smerte, Nevropatisk smerte, Psykogen smerte og idiopatisk smerte uten etablert årsak.
• Analgetika → fellesbetegnelse for legemidler som brukes til smertelindring.
• Det finnes perifert virkende analgetika, sentralt virkende analgetika og Opioide smertestillende midle til smertelindring.
• NSAIDs er en reduserer produksjon av prostaglandiner og gir en smertestillende, antiinflammatorisk, og temperaturnedsettende effekt.
• Paracetamol → gir en smertestillende og febernedsettende effekt
• Disse er til store hjelp for smertestillende.