Første verdenskrig: Etterspill og fredsavtale

En fredsavtale underskrevet i 1919 etter første verdenskrig, der Tyskland ble tvunget til å ta på seg ansvaret for krigen og akseptere strenge straffebetingelser.

En politisk og sosial revolusjon som fant sted i Russland i 1917. Bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, tok makten og etablerte en kommunistisk stat.

Et historisk og kulturelt bånd mellom USA og Storbritannia, som forsterket under første verdenskrig.

En kamp mellom land som er for svak til å vinne, men som likevel fortsetter å kjempe.

Den vanskelige situasjonen Tyskland befant seg i etter første verdenskrig, med mangel på ressurser, sult og et truende tap av soldater.

Tyskland ønsket å bli en stormakt i Europa og var spesielt interessert i å utvide sin marinemakt. De trodde en krig var uunngåelig og ønsket å forberede seg på det. De mente at den neste krigen ville bli kjempet på sjøen og at de trengte en sterk flåte for å kunne konkurrere med Storbritannia.

For å støtte sine allierte i krigen, sendte Tyskland et telegram til Mexico som foreslo at Mexico skulle angripe USA. I bytte for deres støtte lovet Tyskland å hjelpe Mexico med å få tilbake Texas, Arizona og New Mexico.

Den 28. juni 1914 ble Franz Ferdinand, erkehertug av Østerrike-Ungarn, og hans kone Sophie drept i Sarajevo av Gavrilo Princip. Dette var den direkte utløsende faktoren for første verdenskrig.

Gavrilo Princip var en serbisk nasjonalist som var medlem av en gruppe kalt Unge Bosnia. Han mente at Bosnia skulle tilhøre Serbia og ikke Østerrike-Ungarn. Han planla å myrde Franz Ferdinand som en måte å vise sin misnøye på.

Tyskland fryktet at Russland ville mobilisere sin hær og gå til krig mot dem. For å unngå dette valgte de å støtte Østerrike-Ungarn i krigen mot Serbia. De mente at de måtte slå til raskt før Russland fikk sjansen til å forberede seg.

USA deltok ikke i europeiske konflikter i lang tid, men de ble etter hvert trukket inn i første verdenskrig på grunn av flere betydelige hendelser.

Tyskland senket mange amerikanske skip med ubåter. De angrep alle skip som de fant ute i Atlanterhavet, uavhengig av flagg. USA ble forbanna over disse angrepene og så det som en provokasjon.

De fem viktigste årsakene til at USA sluttet seg til første verdenskrig var: 1. Senkingen av amerikanske skip. 2. Zimmermann-telegrammet. 3. Forpliktelser overfor Storbritannia og Frankrike. 4. Ønske om å fremme demokrati. 5. Økonomiske interesser i Europa.

Etter fire år med krig, hadde Tyskland blitt svekket og mistet mye land. De var nødt til å signere våpenhvileavtalen som ble foreslått av de allierte, som omfattet harde betingelser.

I november 1918, etter fire år med intens krigføring, ber Tyskland om våpenhvile. De allierte hadde allerede laget en liste med betingelser som var umulige for Tyskland å forhandle med.

Traktaten som formelt avsluttet 1. verdenskrig, undertegnet i 1919. Den innebar strenge straff for Tyskland, inkludert territoriale tap, økonomiske erstatninger og militære restriksjoner.

En samling av 14 prinsipper presentert av USAs president Woodrow Wilson i 1918. De hadde som mål å sikre en rettferdig og varig fred etter 1. verdenskrig, med fokus på frihandel, demokratiske prinsipper og nasjonal selvbestemmelse.

En del av Versaillestraktaten, der Tyskland ble pålagt å betale en astronomisk sum til de allierte for å kompensere for krigsskader og krigsutgifter.

Territoriet Alsace-Lorraine ble gitt tilbake til Frankrike som en del av Versaillestraktaten. Det hadde vært et omstridt område mellom Frankrike og Tyskland i flere tiår.

En viktig del av Versaillestraktaten, der Tyskland ble fratatt alle sine kolonier i Afrika. Dette bidro til å svekke Tysklands internasjonale innflytelse.

Tysklands militærstyrke ble strengt begrenset i Versaillestraktaten. Tysklands hær ble redusert til 100 000 soldater, marinen ble begrenset og produksjonen av tungt artilleri ble forbudt.

En del av Versaillestraktaten, der Tyskland ble tvunget til å dele opp områder og gi land til Polen. Dette bidro til å svekke Tysklands territoriale integritet.

En viktig del av Versaillestraktaten, der Tyskland ble pålagt å godta alle skyld for krigen, også kjent som "krigsansvar". Dette ble sett på som veldig ydmykende for Tyskland, og bidro til å skape bitterhet og ønsket om å søke hevn.

Hitler bruker frykt og undertrykkelse for å konsolidere makten. Han etablerer lover som gjør kritiske stemmer utrygge og sender opposisjonen til konsentrasjonsleirer.

Nazismen blir dyrket som en livsstil for å overbevise befolkningen om å godta dens ideologi. Barn blir tvunget inn i Hitlerjugend og Bund Deutscher for å formes til soldater og mødre.

For å dehumanisere jøder og gjøre dem til mål for undertrykkelse, blir de gradvis fratatt rettigheter og underlagt diskriminering før pogromer som Krystallnatten.

Sigøynere, homofile og uhelbredelig syke blir også ansett som uønskede av nazistene. De blir utsatt for undertrykkelse og utryddelse gjennom utryddelsesprogrammer og eutanasi.

Nazistene bruker gasskamre for å utrydde uønskede, og dette markerer starten på den systematiske utryddelsen av jøder og andre grupper.

Lenin tok kontroll over Russland i 1917 etter Oktoberrevolusjonen. Han styrte Russland med et jernhånd og gjennomførte store reformer, som nasjonalisering av industrien og kollektivisering av landbruket.

Sovjetene var råd som ble valgt av arbeidere og bønder. De hadde stor makt i Russland og spilte en viktig rolle i Oktoberrevolusjonen.

Tsar Nikolaj II var den siste tsaren i Russland. Han ble sett på som en svak leder og manglet støtte fra folket. Han ble styrtet under Oktoberrevolusjonen.

Lenin var leder av bolsjevikpartiet, som tok kontroll over Russland etter Oktoberrevolusjonen. Han innførte sosialisme i Russland og skapte Sovjetunionen.

Under Tsar Nikolaj IIs styre var det store forskjeller mellom adelen og den vanlige befolkningen. Adelen hadde mye makt og rikdom, mens folket levde i fattigdom. Dette førte til mye misnøye og revolusjon.

Lenin flyktet først til Sveits etter å ha blitt kastet ut av Russland for å ha kritisert tsaren. Han brukte tiden der til å planlegge revolusjonen og sende propaganda tilbake til Russland.

Lenin ble sendt til Russland med mange støttespillere og satte i gang med å ta over makten. Han hadde et sterkt støtteapparat fra folket, særlig arbeiderne og bøndene, som var misfornøyd med Tsar Nikolaj IIs regjering.

Leon Trotsky var en russisk revolusjonær som var en viktig skikkelse i Oktoberrevolusjonen. Han var en av Lenins nærmeste medarbeidere og spilte en viktig rolle i å etablere den sovjetiske regjeringen. Han ble senere forvist av Stalin.

En politisk ideologi og bevegelse som fremhever nasjonalisme, autoritær styring og en sterk stat. Fascister motsetter seg liberalisme, demokrati og sosialisme.

Det sentrale elementet i fascismen er et sterkt og autoritært lederskap som styrer staten. Lederen blir sett på som en symbolsk personifisering av nasjonen og dens vilje.

Fascismen oppfatter nasjonen som en organisk enhet der individene er underordnet statens interesser. Staten har prioritet over enkeltmennesket.

Fascistiske regimer bruker ofte hemmelig politi for å undertrykke opposisjon og sikre sin maktstilling. Dette politiapparatet opererer uavhengig av det ordinære politiet og har ofte bred makt til å overvåke og arrestere mennesker.

Fascistiske regimer bruker ofte vold og terror mot sine politiske motstandere. Denne voldsbruken brukes for å skremme og kneble opposisjonen og for å styrke partiets makt.

Fascismen har et komplekst forhold til rase og etnisitet. Selv om den ikke har et uttalt jødehat som nazismen, har den ofte sterke nasjonalistiske og xenofobe trekk og er kritisk til innvandring.

Fascismen oppstod i Italia i 1919. Benito Mussolini dannet det fascistiske partiet og ble diktator i 1922 etter å ha ledet en voldelig marsj mot Roma.

Fascistiske regimer bruker ofte propaganda for å fremme sin ideologi og undertrykke opposisjonen. De bruker ofte sensur og kontroll over medier for å formidle sitt budskap.