Folkestyre: Demokrati og prinsipper

• Folkestyre betyr at befolkningen bestemmer hvordan landet skal styres gjennom valg.
• Politikere må lytte til folket, da de har makten.

Maktfordelingsprinsippet

• Makten er delt mellom Stortinget (lager lover), regjeringen (følger opp at lover etterleves) og domstolene (kontrollerer at lover ikke brytes).

Politisk likhet

• Alle har lik verdi ved stemmegivning, uavhengig av kjønn eller etnisitet.

Pluralisme

• Pluralisme innebærer et mangfold av meninger, og retten til å ha sin egen.
• I land uten pluralisme kan man straffes for å være uenig med loven.

Rettstatsprinsippet

• Loven gjelder for alle, også de med makt.
• Ulovlige handlinger straffes.

Respekt for menneskerettigheter og grenser for politikken

• Alle har grunnleggende rettigheter, inkludert retten til meningsfrihet og rettferdig behandling.

Fordeling mellom demokrati og diktatur

• Det er nå flere diktaturer (72%) enn demokratier (28%) i verden.
• Flere land har gått tilbake til diktatur, som Afghanistan og Iran.
• Økning av diktaturer begrenser folks meningsfrihet og selvbestemmelse.
• Mange fremskritt er tapt de siste årene.

Velstand

• Selv om rike diktaturer eksisterer, har demokratier historisk sett bedre økonomi.

Gode beslutningsprosesser

• Beslutninger bør tas med tanke på hva som er best for alle.

Trygghet og forutsigbarhet

• Alle bør føle seg trygge, og forutsigbarhet innebærer å vite hva som vil skje.

Frihet

• Frihet til å gjøre hva man vil, så lenge det ikke skader andre.

Gode ledere

• Ledere bør ta kloke beslutninger og bidra til andres velvære.

Folkesuverenitetsprinsippet

• Folket bestemmer hvordan samfunnet skal styres og hvem som skal lede det.

Maktfordelingsprinsippet (utdypet)

• Lovgivende makt lager lover.
• Utøvende makt sørger for at lover følges.
• Dømmende makt dømmer ved lovbrudd.

Parlamentarisme

• Regjeringen må ha støtte fra Stortinget for å styre.
• Stortinget kan vedta mistillit, som tvinger regjeringen eller en statsråd til å gå av (Grunnloven § 15).

De tre styringsnivåer i Norge

• Stat (nasjonalt nivå): Stortinget og regjeringen styrer forsvar, politi, sykehus, veier, kultur.
• Fylkeskommune (regionalt nivå): Fylkestinget styrer videregående skoler, tannhelsetjenester, fylkesveier, kollektivtransport, kultur.
• Kommune (lokalt nivå): Kommunestyret styrer grunnskoler, barnehager, lokale veier, helse, vann, søppel, brannvesen, kulturtilbud.

Politisk akse

• Hjelper å forstå partiers plassering i politikken basert på økonomi, frihet og statens rolle.

Den økonomiske aksen (venstre – høyre)

• Venstresiden (rød): Sterk velferdsstat, mer statlig styring, høyere skatt for de rike.
• Høyresiden (blå): Mer individuell frihet, lavere skatter, mer markedstyring.
• Eksempler på partier: Rødt (R), SV, Arbeiderpartiet (AP) på venstresiden; Høyre (H), Fremskrittspartiet (FrP) på høyresiden.
• Sentrumspartier: Senterpartiet (SP), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF).

Den verdibaserte aksen (autoritær – liberal)

• Autoritær: Staten skal bestemme mer over folks liv.
• Liberal: Folk skal bestemme mer selv.
• FrP og Høyre er mer liberale, mens KrF og Senterpartiet er mer konservative.

Ideologier

• Ideologier er ulike måter å tenke om hvordan et samfunn bør styres.

De viktigste ideologiene

• Sosialisme: Staten hjelper folk mye, fordeler rikdom likt, gratis helse og skole.
• Liberalisme: Folk har mye frihet, staten blander seg lite inn i økonomien.
• Konservatisme: Bevarer tradisjoner og verdier, langsomme endringer.
• Kommunisme: Samfunn uten rike og fattige, staten eier alt og deler likt.
• Fascisme: Staten har all makt, strenge regler.

Å være medborger

• Å være en del av et samfunn med rettigheter og plikter.
• Rettigheter: Ytringsfrihet, stemmerett, utdanning, rettssikkerhet.
• Plikter: Følge lover, betale skatt, delta i samfunnet, respektere andre.

Sammenligning av politiske systemer

• Demokrati: Frie valg, ytringsfrihet, maktfordeling, rettssikkerhet (Norge, Sverige, USA, Frankrike).
• Autoritære regimer: Begrenset ytringsfrihet, statlig kontroll (Russland, Kina, Nord-Korea).
• Monarki: Konge/dronning som statsoverhode (Norge, Storbritannia, Saudi-Arabia).
• Diktatur: Én person/gruppe har all makt (Nord-Korea, tidligere Nazi-Tyskland), ingen frie valg, sterk sensur.

Maktens påvirkning

• Makt er evnen til å få noen til å gjøre noe, og påvirker enkeltpersoner og samfunn.

Makt i demokratiske samfunn

• Fordelt mellom institusjoner som Stortinget, regjeringen og domstolene.
• Folk har rettigheter, kan delta i valg, har ytringsfrihet, beskyttes av lovverket.
• Samfunnet er mer stabilt med tillit til staten, likhet, rettferdighet, mindre korrupsjon.

Makt i autoritære samfunn

• Makten er samlet hos få ledere.
• Mindre frihet, straff for kritikk, mindre politisk påvirkning.
• Samfunnet har mindre tillit, mer sensur, færre rettigheter for minoriteter.

Maktmisbruk og korrupsjon

• Fører til korrupsjon der ledere gir seg selv fordeler, vanlig i land med svakt demokrati.
• Konsekvenser: Bestikkelser, politisk makt brukes for egen vinning, økte økonomiske forskjeller.

Makt i hverdagen

• Finnes på skolen, jobb og i sosiale grupper.
• Lærere har makt over karakterer, sjefer over ansatte, sosial makt i vennegjenger.
• God bruk av makt skaper trygghet og rettferdighet, misbruk skaper frykt og urettferdighet.

Konklusjon om makt

• Bruken av makt former livene til enkeltpersoner og samfunnet.
• Demokratiske systemer gir mer frihet og stabilitet, autoritære regimer kan misbruke makten.

Interessers og ideologisk ståsted

• Påvirker argumenter og kildevalg i politiske diskusjoner.

Hva er interesser og ideologisk ståsted?

• Interesser: Personlige ønsker og behov.
• Ideologi: Grunnleggende verdier om samfunnsordning.

Hvordan påvirker dette argumentene våre?

• Vi velger argumenter som støtter egne synspunkter og ideologi.

Hvordan påvirker dette valg av kilder?

• Vi velger kilder som bekrefter våre synspunkter (bekreftelsesfellen).

Hvordan fører dette til forskjellige meninger?

• Ulike interesser og kilder fører til ulike oppfatninger om samme sak.

Konklusjon om interesser og ideologi

• Meninger påvirkes av interesser og ideologi, som fører til valg av argumenter og kilder som støtter egne oppfatninger.