Demografiske endringer i Romerriket

• Kompetansemål er å presentere demografiske endringer, vurdere deres årsaker og virkninger på mennesker og samfunn.

Romerrikets Nedgang

• Romerriket begynte å rakne fra 200 evt.
• Veksten stoppet, så militærvesenet kunne ikke støttes.
• Lojaliteten mellom sentrum og periferi ble svekket.
• Riket opplevde press utenfra, inkludert angrep fra Sasanidene i øst og germanske stammer over Rhinen og Donau.
• Arvefølgestrider førte til at rundt 26 keisere krevde tronen mellom 235 og 275 evt.
• Alvorlige epidemier førte til befolkningsnedgang som svekket hæren.

Stabilisering av Romerriket

• Keiser Diokletian (236-311 evt) forsøkte å stabilisere Romerriket.
• Riket ble inndelt i to administrative soner: en keiser i Roma og en i Bysants.
• Forflytningsmønsteret var ustabilt, noe som ga ustabile skatteinntekter.
• Diokletian etablerte et fast system, forløperen til føydalismen.
• Det var enorm statlig kontroll i bytte mot beskyttelse og sikkert arbeid.
• Et folkeregister ble etablert basert på yrke og bosted.
• Det ble innført en lov om at sønner måtte ha samme yrke som sin far.
• Skattesatsen ble basert på hva man var og hvor mye man produserte.

Vest-Romerrikets Fall

• Keiser Konstantin (277-337 evt) gjorde kristendommen lovlig i 313 evt.
• Bysants ble gjort til hovedstad og omdøpt til Konstantinopel.
• Kristendommen ble offisiell statsreligion i 380 evt.
• Hunerne invaderte Europa fra øst fra 370 evt, noe som skapte en folkevandring/flyktningkrise.
• Dette ledet til ustabilitet og at Roma ble plyndret.
• Vestgoterne etablerte seg i Spania i 410 evt, og vandalene i Nord-Afrika i 455 evt.
• Østgoterne etablerte seg i Italia.
• Det endelige fallet kom i 476 evt.
• Den germanske kongen, Odovaker, erklærte seg selv konge av Vest-Romerriket.
• Dette var første gang en ikke-romer utropte seg til keiser i Roma.

Kompetansemål Vedrørende Religion og Samfunn

• Beskrive religionens betydning for samfunns- og maktforhold fra middelalderen til vår tid.
• Redegjøre for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv.

Seldsjukkene

• Seldsjukkene var et sunni-muslimsk imperium som ble offer for erobringer fra flere kanter.
• Blant disse var korstogene, det Bysantiske riket, arvestrid og Khoresm-dynastiet.
• Mongolsk invasjon bidro til at riket ble fragmentert i mindre fyrstedømmer.
• Etter det mongolske imperiet kollapset oppsto et maktvakuum på slutten av 1200-tallet.

Osmanske Riket

• Det osmanske riket hadde makten over store deler av Silkeveien.
• Silkeveien var en handelsrute som knyttet Østen med vesten.
• Det var høy grad av religiøs frihet i samfunnet.
• Ikke-muslimer måtte betale en ekstra skatt.
• Den første stående hæren på det europeiske kontinentet siden romerne ble opprettet.
• Janitsjarhæren bestod av ca 25 000 soldater med opphav fra hele imperiet.

Viktige hendelser i Det Osmanske Riket

• Erobringen av Konstantinopel i 1453, som utslettet det Bysantiske/Øst-romerske imperiet.
• Erobringen er et viktig vendepunkt i verdenshistorien.
• Europeiske stater måtte finne nye veier til India.
• Beleiringen av Wien i 1683, der ottomanerne ble slått tilbake.

Kolonialisme

• Kolonialisme defineres som når riker eller stater erobrer, kontrollerer og utnytter et område utenfor sitt eget territorium.
• Viktig å utforske hvordan kommunikasjon og kulturmøter har hatt betydning for folk i Norge og verden

Kina - Teknologiske Nyvinninger

• Krutt og boktrykkekunst tidlig i utviklingen.
• Boktrykkekunst allerede på 800-tallet bidro til en mer litterær befolkning.
• Kompass på 1100-tallet.
• Gigantiske skip som kunne transportere stor last.
• Zheng He's reiser (1405 – 1433): ca 300 skip.
• Teknologien som trengtes for å utføre lange reiser over sjøen var tilstede.
• Keiser Ming stanset reisene, skipene ble brent eller forlatt til å råtne.

Europeisk Ekspansjon

• Den osmanske erobringen av Konstantinopel i 1453 var en viktig faktor.
• Kinesiske/indiske handelsmenn reiste ikke til Europa.
• Europeiske monarker ønsket å bevare sin makt og øke sin innflytelse gjennom oppdagelsesreiser.
• Teknologisk utvikling som kompass, boktrykkerkunsten, krutt og skip var viktige.

Portugals Rolle

• Portugal, med Lisboa som hovedstad, lå svært strategisk til for utforskning.
• Etter hvert som de seilte sørover, utforsket de vestkysten av Afrika.
• I 1488 nådde Bartolomeus Diaz Kapp det gode håp.
• I 1497 fortsatte Vasco da Gama ledelsen der Diaz slapp.
• Målet var å utfordre arabernes monopol på handelen over Indiahavet.

Portugisisk Kontroll

• Kortsiktige strategier inkluderte begrensede bombardementer og splitt-og-hersk-taktikker.
• Langsiktige strategier inkluderte å bygge militære fort i strategisk viktige havner og å styre krydderhandelen.
• Sterke skip med bedre kanonplattformer ble utviklet.
• Ekspedisjonene var kostbare, og handelen var sentralstyrt.

Den Spanske Koloniseringen

• Det spanske herskerparet, Ferdinand og Isabella, bevilget penger til en ekspedisjon for å finne en ny sjøvei til India.
• Kristoffer Columbus nådde et landområde i 1492 som han trodde var India, men som i var karibiske øyene.

Videre Kolonisering

• Fernando/Hernan Cortez erobret Mexico på 1500-tallet, og Francisco Pizarro erobret Peru/Incariket.
• Den colombianske utvekslingen førte til import av nye matvarer til Europa.

Vikingtiden

• Det finnes definisjoner for en viking; handelsmann, landnåmsmann eller sjøkriger fra Norden.
• Vikingtiden er definert som en perioden mellom ca år 800 og 1050. -Ordet "viking" er avledet av det norrøne ordet víkja, «dra bort på langferd".

Vikingtidens faser:

• Fase 1 (793): "Forsiktige fasen" som begynte med det første dokumenterte vikingangrepet
• Fase 2 (850-860): Større organiserte vikinghærer erobret land, plyndret og kjempet i England
• Fase 3: "Bosettingsfasen", der vikingene begynte å bosette seg i erobrede områder
• Fase 4: "Konge-ledet vikingtokter", hvor kongene brukte militærmakt

Vikingenes Ekspansjon

• Indre ekspansjon: Nye gårder ble dyrket opp pga økning i folketall.
• Ytre ekspansjon: Riket ble større på grunn av land erobring.
• Svenskene dro i austerveg, inn i Russland (Gardariket), til Kaspihavet og Svartehavet.
• Danskene dro over sjøen til England og Frankrike.
• Nordmennene reiste i vesterveg - til Shetland, Orknøyene, Hebridene, Færøyene, Island og Grønland.

Motivasjon

• Jordmangel og trangt om plassen.
• Militærmakt og trangen på plyndring
• Teknologisk nyvinning – Vikikingskipets fortrinn

Kulturell påvirkning

• Norges største bevarte vikingskip.
• Utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo (stengt).

Vikingferdene hadde flere virkninger:

• Vikingferdene spilte en sentral rolle i europeisk historie.
• De bidro til koloniseringen av øyer nord for Skottland, Island og Grønland.
• Kampen mot danske vikinger bidro til samlingen av England til ett rike.
• Svenske vikinger grunnla et rike i øst som senere skulle bli Russland.

Nord-Amerika

• Vikingene var de første europeere som nådde Nord-Amerika rundt år 1000 e.Kr., ledet av Leiv Eriksen.
• Fiendtlige indianere tvang nordboerne til å forlate sagaens Vinland.

Sentrale trekk ved Han-dynastiet (220 fvt - 200 evt)

• Det var et av antikkens store imperier.
• Styret var sentralisert, og administrasjonen var samordnet.
• Utviklet seg fra Huang He-elven.
• Den kinesiske mur ble påbegynt, og styret var basert på konfutsianismen.

Sentrale trekk ved Ming-dynastiet

• Kulturell blomstring og økonomisk vekst fant sted.
• Majoriteten av befolkningen var bønder, og familien var samfunnets viktigste grunnenhet.
• Dyrking av familiens forfedre prioriterte tradisjon og kontinuitet.
• Erfaring, alderdom og visdom var høyt verdsatt.

Keiserens rolle

• Keiseren styrte med mandat fra himmelen.
• Retten til å styre kunne tas tilbake.

Tre viktige filosofier

• Konfutsianisme: Mennesker er født gode.
• Legalisme: Mennesker er født onde.
• Taoisme: Mennesket er født til å være i harmoni med naturen.

Kinas teknologiske fortrinn

• Liste over viktige teknologiske fremskritt i Kina
• Porselen
• Silke
• Krutt
• Kompass
• Skipsteknologi
• Papir
• Te
• Kinesisk mur
• Boktrykkerkunst

Middelalderen: Tidsperioder

• Tidlig middelalder (500-1000): Vest-Romerrikets fall, Karl den stores rike, arabiske erobringer, Islam og kristendom.
• Høymiddelalder (1000-1300): Føydalsamfunnet, Kirkens makt, den store skismaet og korstogene.
• Senmiddelalder (1300-1500): Svartedauden, Hundreårskrigen, Konstantinopels fall og renessansen.

Sosiale Forhold - Standssamfunnet

• Rundt 98% av befolkningen var serfer.
• Frimenn var bønder, håndverkere, leiesoldater.
• Vasaller var en liten andel av befolkningen som hadde borger og tjente mye penger
• Geistligheten jobber inen kirken, og er sidestilt i den politiske strukturen

Teknologiske Forhold i Middelalderen

• Jordbruket utviklet seg, fra toåker til treåker.
• Fra antikkens ard til hjulplog
• Hestesko ble oppfunnet.
• Bogtre ble oppfunnet