Andre verdskrig: Aksemaktene og Molotov-Ribbentrop-pakta

• Den store depresjonen i 1929 skapte arbeidsløyse og økonomisk stagnasjon i Tyskland, noko som bana veg for radikale idear som nazismen, og påverka verdasøkonomien med politisk uro og nasjonalistiske strømmingar.

Aksemaktene

• Aksemaktene under andre verdskrig var Tyskland, Italia og Japan, som allierte seg for å utvide territorium og påverke verdspolitikken, med eit mål om å endre verdsordenen.
• Alliansen mot aksemaktene inkluderte Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina, som brukte militære operasjonar og økonomiske tiltak for å svekke aksemaktene.
• Alliansane var avgjerande i byrjinga av krigen for å koordinere ressursar og militære aksjonar på tvers av kontinent og kulturar.

Molotov-Ribbentrop-pakta

• Molotov-Ribbentrop-pakta, ein ikkje-angrepsavtale mellom Tyskland og Sovjetunionen i 1939, tillét Hitler å invadere Polen utan frykt for sovjetisk motstand, og starta dermed andre verdskrig, og inneholdt ein hemmeleg protokoll om deling av Øst-Europa.
• Samarbeidet mellom dei allierte var kritisk for krigens utvikling, med ressursdeling og koordinering av strategiar som førte til sigersmomenta som D-dagen.

Tysk invasjon av Noreg

• Den 9. april 1940 invaderte Tyskland Noreg som del av Operation Weserübung, for å sikre kontroll over strategiske hamner og tilgang til svensk jernmalm, og markerte starten på den tyske okkupasjonen.
• Den tyske okkupasjonen endra kvardagslivet i Noreg gjennom rasjonering, tvangsarbeid og frykt for arrestasjonar, med mange involverte i motstandsrørsla.
• Motstandsrørsla spelte ei viktig rolle gjennom sabotasjeaksjonar mot jernbanar og fabrikkar, hjelp til flyktningar og spreiing av informasjon.
• Gunnar Sønsteby og Max Manus var kjende medlemmar av motstandsrørsla, med Sønsteby som deltok i fleire sabotasjeaksjonar, og Manus kjent for aksjonar mot tyske transportmidlar.
• Vidkun Quisling samarbeida med Nazi-Tyskland og etablerte eit pro-tysk regime i Noreg, noko som førte til at namnet hans vart synonymt med "forrædar".
• Den norske kongefamilien og regjeringa flykta til London og representerte Noreg i eksil, noko som heldt nasjonalfølelsen levande og inspirerte motstandskampen.

Adolf Hitler

• Adolf Hitler, leiaren for det nazistiske partiet, spelte ei sentral rolle i partiets oppgang gjennom nasjonalisme, rasisme og militarisme.
• Hitler kom til makta i 1933 som kansler etter at NSDAP auka i styrke på grunn av økonomisk krise, og brukte politisk manipulasjon og støtte frå industrien til å omdanne Tyskland til ein diktaturstat.
• Hitler hadde eit rasistisk syn på den ariske rasen og forfekte rasehygiene og antisemittisme, noko som førte til folkemord, spesielt mot jødane.
• Under Hitler vart Tyskland aggressiv og ekspansjonistisk, innførte totalitarisme, undertrykte politiske motstandarar og starta andre verdskrig, med erobring og territoriell utviding som mål.

München-avtalen

• München-avtalen i 1938 mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia gav Tyskland rett til å annektere Sudetenland i Tsjekkoslovakia, som ein del av appeasement-politikken.
• Appeasement-politikken var ein strategi for å unngå krig ved å gi etter for Hitlers krav, men den viste seg å vere mislukka og forsterka berre Tyskland si aggresjon.
• München-avtalen gav Hitler kontroll over Sudetenland og auka hans strategiske maktposisjon i Europa, noko som førte til invasjonen av resten av Tsjekkoslovakia og andre land.

Åtaket på Pearl Harbor

• Åtaket på Pearl Harbor den 7. desember 1941 førte til at USA gjekk inn i andre verdskrig som følgje av japanske åtak på den amerikanske flåten i Hawai.
• Japan angreip Pearl Harbor som svar på amerikanske økonomiske sanksjonar og embargoar, for å sikre tilgang til ressursar i Sør-Austen og svekke den amerikanske flåten.
• Etter åtaket på Pearl Harbor vart USA formelt med i andre verdskrig, noko som gjorde konflikten til ein global krig.

Atombombene

• Hiroshima og Nagasaki vart råka av atombomber, noko som førte til enorme tap og langvarige medisinske og psykologiske konsekvensar, og bidrog til at Japan overgav seg.
• Argumenta for å bruke atombomber var å avslutte krigen raskt og spare liv ved å unngå invasjon, medan motstandarane meinte handlinga var umenneskeleg og skapte ein farleg precedent.