Andre verdenskrig og russisk revolusjon

• De allierte under andre verdenskrig var Frankrike, Storbritannia, USA og Sovjetunionen.
• Aksemaktene var Tyskland, Japan og Italia.

Årsaker til den russiske revolusjonen

• Fattigdom og manglende demokratisering var de underliggende årsakene til den russiske revolusjonen (1917-1923).
• Lav lønn og dårlige levekår under tsarens industrialisering skapte grobunn for revolusjonære ideer blant arbeiderne.
• Arbeiderne manglet trygghetsordninger og rettigheter.

Låne-leie-avtalen

• Låne-leie-avtalen var en avtale der USA hjalp Storbritannia med skip etter overtale fra Franklin D. Roosevelt i 1941.
• USA bygget skip og utsatte betalingen til etter krigen, slik at britene kunne erstatte skipene som tyskerne hadde senket raskt.
• USA brøt med sin nøytralitetspolitikk og ble "demokratiets arsenal".
• Etter Tysklands angrep mot Sovjetunionen ble også skip og utstyr eksportert dit.

Utløsende årsaker til andre verdenskrig

• Tysklands invasjon av Polen 1. september 1939 utløste andre verdenskrig.
• Storbritannia og Frankrike sendte krigserklæring mot Tyskland.
• Andre faktorer inkluderte Versaillestraktatens harde betingelser, økonomiske kriser og fremveksten av totalitære regimer.
• Appeasement-politikken (ettergivende politikk) de allierte førte i mellomkrigstiden spilte også en rolle.

Hitlers vei til makten

• Økonomisk krise i Tyskland i 1930 førte til politisk krise og Hitlers maktovertakelse.
• Misnøye med regjeringspartiene økte støtten til små partier uten politisk ansvar.
• NSDAP ble det største partiet i Riksdagen i 1932.
• Mange fryktet kommunistene og så på Hitler som en motvekt.
• Hitler overtok den politiske makten i Tyskland 30. januar 1933.

Hovedgrunner til de alliertes seier

• De allierte vant krigen takket være industriell overlegenhet og bedre strategisk samarbeid.
• Slaget ved Stalingrad var et viktig vendepunkt for tyskerne.
• Stalingrad var strategisk viktig for kontroll over Volgaelva som forsyningsrute for sovjetiske styrker.
• Sovjetiske styrker omringet de tyske i 1942, stoppet forsyningene deres og fikk 110 000 soldater til å kapitulere.
• Informasjonen om kapitulasjonen ble holdt tilbake i Tyskland.
• Stalin presset vestmaktene til invasjon i Europa for å tvinge tyskerne til å overføre styrker fra Sovjetunionen.
• Britiske og amerikanske styrker invaderte Sicilia og Sør-Italia i 1943, men møtte sterk motstand.
• Den allierte invasjonen gjennom Normandie 6. juni 1944 (D-dagen) førte til en tofrontskrig for tyskerne.
• Vestmaktene hadde forberedt invasjonen grundig med detaljerte tegninger og spesialbygde skipsverfter.
• Kodemeldinger ble sendt via BBC til den franske motstandsbevegelsen for å sabotere tyske forsyninger.
• Paris ble befridd i august, USA og Sovjetunionen bidro med store ressurser, og Tyskland og Japan måtte kjempe på flere fronter.

Børskrakket i 1929

• Børskrakket i 1929 førte til at verdien på mange aksjer sank kraftig.
• Dagen blir ofte omtalt som Black Thursday.
• "The roaring twenties" med økt forbruk og kjøp/salg av aksjer bidro til børskrakket.
• Aksjekursene steg raskt, og vanlige folk tok opp lån for å kjøpe aksjer.
• 24. oktober 1929 sank noen aksjer og utløste panikk.
• Mange bankkunder kunne ikke betale lånene og en rekke konkurser i banker og bedrifter.
• Børskrakket på Wall Street 29. oktober 1929 - kjent som "Black Tuesday" markerte begynnelsen på en av de verste økonomiske krisene i moderne historie: den store depresjonen.
• Kollapsen skyldtes en kombinasjon av spekulativ overinvestering, lett tilgjengelig kreditt, og en overopphetet økonomi som hadde vokst raskt gjennom 1920-tallet.
• Mange investorer hadde lånt penger for å kjøpe aksjer; da markedet begynte å falle førte panikksalg til et massivt verdifall.

"The Roaring Twenties"

• 1920-tallet, spesielt i USA, var preget av økonomisk vekst, teknologiske fremskritt og kulturell endring.
• "The Roaring Twenties" var kjennetegnet av eksplosiv økonomisk utvikling, økende forbrukerkultur, jazzmusikkens fremvekst, og en mer liberal livsstil.
• Bilproduksjon, elektrisitet og media skapte nye underholdningsformer.

Konsekvenser av børskrakket

• Utallige investorer mistet store summer, banker gikk konkurs, og industri og handel stoppet opp.
• Arbeidsledigheten steg dramatisk, og mange mistet hjemmene og levebrødet sitt.
• Sosiale uroen og misnøyen var en grobunn for totalitære ideologier.
• I Tyskland og Italia bidro depresjonen til fremveksten av nazisme og fascisme, noe som til slutt førte verden inn i andre verdenskrig.
• Børskrakket i 1929 var et vendepunkt i verdenshistorien, - et krasj som markerte slutten på en sprudlende epoke.

New Deal

• New Deal var en økonomisk politikk innført av Franklin D. Roosevelt i 1933.
• Staten skulle ha en mer aktiv rolle, og første fase var å få i gang økonomien.
• Bedrifter ble pålagt å samarbeide om en felles minstepris.
• Økonomisk krise ga ingen statlig rolle til å bestemme dette.
• Industriproduksjonen økte med 55% siden 1933 og færre konkurser.
• Staten regulerte Tennessee-elva og skapte arbeidsplasser.
• Rossevelt betalte bøndene for å dyrke mindre for å hindre prisfall og hjelpe mot fattigdom.
• Myndighetene fastla produksjonsmengder for mais, korn, tobakk og bomull.
• 10% av tiltakene var rettet mot afroamerikanere, men segregeringspolitikken fortsatte i sørstatene.
• Demokratene vant støtte fra afroamerikanere i nordstatene.
• Roosevelt økte antall afroamerikanere i føderal forvaltning.
• New deal styrket økonomien ved å skape jobber, regulere banker og innføre sosialhjelp.

D-dagen

• 6. juni 1944.
• Stalin prøvde å presse vestmaktene til en invasjon i Europa for å tvinge tyskerne til å spre styrkene.
• Briter og amerikanere invaderte Sicilia og Sør-Italia i 1943, men tysk motstand var sterk.
• Normandie-invasjonen 6. juni 1944 utsatte tyskerne for en tofrontskrig som tyskerne egt ventet i Calais området.
• Vestmaktene forberedte grundig med bilder, tegninger, skipsverfter og fallskjermsoldater.
• Tidevannsforholdene var gunstige for invasjon natt til 6. juni 1944.
• Kodemeldinger ble sendt til den Frankrikes motstandsbevegelsene om å sabotere telefonlinjer og jernbaner.
• Paris ble befridd i august.

Versaillestraktatens konsekvenser for Tyskland

• Tyskland ble tvunget til å ta på seg skylda for krigen og betale erstatning.
• De allierte reduserte erstatningssummen for å unngå å stoppe industrien
• Tyskland skulle aldri mer være noen militær trussel og ble satt betingelser for
• Hæren skulle reduseres, militærefly ble forbudt og antallet krigsskip ble satt
• Alsace- Lorraine skulle gis tilbake til Frankrike og Polen fikk den den polske korridor.
• Versaillestraktaten førte til økonomisk krise i Tyskland, noe som styrket nazistene og førte til mer autoritære land.

Kjennetegn på fascismen

• Fascismen legger vekt på nasjonalisme, autoritært styre og militær styrke, mens kommunismen fokuserte på klassekamp og kollektiv eiendom.
• Fascismen støttet privat eiendom, mens kommunismen avskaffet den.
• Fascismen er en autoritær ideologi som legger stor vekt på nasjonal enhet militarisme og en sterk leder som avviser både liberalisme og sosialisme og fremmer en korporativ økonomi der staten samarbeider med private selskaper for å kontrollere økonomien.
• Fascismen ser på nasjonal identitet som viktigere enn klassekamp og fremhever enhet og lojalitet til staten.

Autoritært styre

• Fascistiske regimer ledes ofte av én sterk leder og har lite rom for politisk opposisjon

Militarisme:

• Fascismen mener at militær styrke er nødvendig for å oppnå nasjonens mål.

Økonomi

• Fascismen tillater privat eiendom, men staten kontrollerer økonomien indirekte gjennom samarbeid med bedrifter og reguleringer.

Kommunismen

• Kommunismen fokuserer på klassekamp, avskaffelse av privat eiendom og et samfunn der produksjonsmidlene eies kollektivt.

Klassekamp

• Kommunismen hevder at historien er en kamp mellom klasser og målet er å avskaffe kapitalismen.

Kollektiv eiendom

• I et kommunistisk samfunn eier ikke enkeltpersoner fabrikker, land eller ressurser - alt styres kollektivt av staten eller samfunnet.

Politisk System

• I praksis har kommunistiske stater ofte vært ettpartistater, med sterk statlig kontroll over samfunnet.

Internasjonalisme

• Kommunismen ser klassekampen som global, ikke nasjonal, og forsøker å forene arbeidere på tvers av landegrenser.

Oppsummerte forskjell:

• Fascismen er nasjonalistisk og støtter privat eiendom under statlig kontroll.
• Kommunismen er internasjonalistisk og ønsker å avskaffe privat eiendom til fordel for kollektivt eierskap.
• Fascismen er autoritær og bygger på hierarki og disiplin.
• Kommunismen søker et klasseløst samfunn, men har ofte endt opp med sterke statlige systemer.

Blitzkrieg

• "Lynkrig" var omtalelsen som ble brukt om den tyske krigføringen.
• Deres lynangrep mot belgia, luxembourg, nederland og frankrike var uten like.
• I løpet av kort tid var franske og britiske styrker, som var på vei hjem, omringet ved havnebyen dunkerque
• De sivile greide å evakuere nesten alle soldatene fra bomberegnet.

Russiske revolusjonens påvirkninger for Norge

• Moskvatesene var lenins 21 læresetninger og ga grunnlag en rekke rettssaker for å fjerne motstandere til Stalin.
• Det ble tvunget frem tilståelser til terroriserende spionasje og forsøk på å forgifte Stalin.
• Den norske politikken skiftet retning fra kommunistisk til sosialistisk.
• Norge opplevde med andre ord økt frykt for kommunisme, som styrket høyresiden i politikken.

Drivkreftene til andre verdenskrig

• Sentrale drivere var økonomisk ustabilitet, misnøye med Versaillestraktaten og fremveksten av totalitære regimer.
• Manglende internasjonalt samarbeid var også sentralt.

Hitlers vei til makten

• Økonomisk krise i Tyskland i 1930 førte Hitler og nazistene fram til makten.
• Krisen utviklet seg til en politisk og det tyske demokratiet var sårbart.
• Små partier uten politisk ansvar fikk større velgerstøtte og man så på Hitler som en motvekt mot kommunistene.
• Hitler overtok den poilitiske makten i Tyskland 30.jan 1933.

Nazistene politiske mål

• Gjenreise tysk ære, rendyrke den ariske rase og forberede landet på krig.
• Tyskland skulle reise seg etter nederlaget.

Polen i 1939

• I 1939 ble polen delt av tyskland i vest og sovjetunionen i øst.
• Molotov-Ribbentrop-pakten i 1939 og delte Polen.
• Hitler brøt avtalen og invaderte Sovjetunionen i 1941 og førte til en brutal krig på Østfronten.

Økonomiske kriser politiske utviklingen i Europa i mellomkrigstiden

• Økonomiske kriser spilte en avgjørende rolle i den politiske utviklingen i Europa i mellomkrigstiden.
• De bidro til økt ustabilitet, svekket tillit til demokratiet og banet vei for ekstreme ideologier som fascisme og kommunisme i Italia, Spania, og Portugal.
• Den økonomiske krisen førte til massearbeidsløshet, fattigdom og sosial uro i hele Europa, og mange mistet tilliten til demokratiske regjeringer.
• I Tyskland ble den økonomiske nøden utnyttet av Adolf Hitler og NSDAP.

D-dagen

• Stalin prøvde å presse vestmaktene til en invasjon i Europa og de invaderte sicilia og sør-italia i 1943.
• Den allierte invasjonen gjennom Normandie ble utsatt for en tofromntskrig i Calais området.
• Vestmaktene hadde forberedt seg grundig og tidevansforholdene var gunstife for en invasjon.
• BBC sendte ut en kodemelding fra bbc til motstandsbevegsler i frankrike om å kutte alle telefonlinjer og ødelegge jernbanestpor/skinner og sprendge broer.
• Paris ble befridd i august.

Konsekvensene av Versaillestraktaten

• Versallies trakaten fikk for tyskland var for det første at de ble tvunget til å ta på seg skylda for krigen.
• De måtte betale mye penger, men britene greide å redusere erstatningssummen.
• Tyskalnd skulle aldri mer være noen militær trussel, og hæren skulle reduseres betraktelig, militærefly ble forbudt og antallet krigsskip ble satt.
• Alsace- lorraine skulle gis tilbake til frankrike og polen fikk den polske korridor.
• De harde betingelsene i Versaillestraktaten førte til økonomisk krise i Tyskland, noe som styrket nazistene
• Den store depresjonen bidro også til at flere land ble mer autoritære.

Årsaker til kommunismens økte oppslutning

• Josef Stalin brukte den globale krisen til å promotere kommunismen som et alternativ til kapitalismen.
• Kommunistpartier mer støtte i Vest-Europa.
• Økonomiske kriser skapte grobunn for politisk ekstremisme.
• Dette bidro til de spenningnene som til slutt ledet til andre verdenskrig.

Bakgrunnen til nazismen

• Bakgrunnen til nazismen var at nazismen oppstod i Tyskland etter første verdenskrig som en ekstrem nasjonalistisk, rasistisk og autoritær ideologi.
• Den var sterkt preget av anti-kommunisme, militarisme og troen på den ariske rasens overlegenhet.
• Nazistene bruket ideologien til å begrunne folkemordet på jøder
• Undertrykkelse av okkuperte folk og krigføring for å skaffe "Lebensraum" (livsrom) i Øst-Europa.

Forholdet mellom Tyskland og Russland under krigen

• Forholdet mellom Tyskland og Sovjetunionen utviklet seg dramatisk gjennom krigen.
• Molotov-Ribbentrop-pakten (1939) inngåtte Hitler og Stalin en ikke-angrepspakten .
• Tyskland invaderte Polen fra vest 1. september 1939, mens Sovjet angrep fra øst 17. september.
• 2. Operasjon Barbarossa (1941) – Hitler bryter pakten og planla å invadere Sovjetunionen.
• 3 Sovjets motangrep og vendepunktene i krigen var det en avgjørende seier med Slaget om Stalingrad (1942–43): .
• Sovjet vant og tyskerne måtte trekke seg tilbake.
• 4. Sovjets hevn og krigens slutt førte til at de endte opp som en av verdens mektigste stater etter krigen.

Hvem kjempet sammen?

• Aksemaktene: Tyskland, Italia og Japan (med støtte fra bl.a. Ungarn, Romania og Finland).
• De allierte: Storbritannia, Sovjetunionen, USA, Kina og Frankrike (samt flere andre land).

Hva førte til at USA ble en del av krigen?

• Årsak: Japans angrep på Pearl Harbor 7. desember 1941 førte til at USA erklærte krig mot Japan og Tyskland.
• Virkning: USA bidro med enorme ressurser og teknologi.

Likheter og ulikheter mellom dagens Russland og Nazi-Tyskland

• Likheter:
  • Autoritært styre og personkult
  • Ekspansjonisme og militær aggresjon
  • Undertrykking av opposisjon og sensur
  • Propaganda og kontroll over media
  • Fiendebilder og mobilisering gjennom nasjonalisme
• Ulikheter:
  • Ideologi
  • Totalitært vs. Autoritært styre
  • Økonomisk system
  • Bruk av folkemord

Hvordan kan propaganda være et sentralt virkemiddel i krig og konflikt?

• Mobilisering av egen befolkning (Skaper patriotisme og lojalitet til staten eller regimet).
• Demonisering av fienden (Fienden fremstilles som ond, umenneskelig eller en trussel mot nasjonen).
• Undertrykking av opposisjon
• Psykologisk krigføring (Skaper frykt, usikkerhet og forvirring hos fienden).
• Kontroll over informasjon (Statlig kontroll over medier og sosiale plattformer for å styre narrativet).

Hva var Versaillestraktaten?

• Versaillestraktaten var fredsavtalen som ble inngått mellom de allierte og Tyskland etter første verdenskrig.
• Konsekvensene var at tyskland at de ble tvunget til å ta på seg skylda for krigen, og at de skulle betale.

Situasjonen i Tyskland i mellomkrigstiden

• Mellomkrigstiden i Tyskland (1919–1939) var preget av politisk ustabilitet, økonomiske kriser og sosial uro, noe som skapte en ideell grobunn for ekstremisme
• Mange tyskere mistet troen på demokratiet og ønsket en sterk leder som kunne gjenopprette orden.

Hvordan påvirket den store depresjonen forholdene i Europa?

• Den store depresjonen rammet europa hardt.
• Den økonomiske krisen førte til sosial uro, økt fattigdom og mistillit til demokratiske regjeringer,
• Samtidig førte depresjonen til proteksjonisme, oknmisk gjenreisning på grunn av Hitler og Mussolini.

Hva var Munchenavtalen?

• Münchenavtalen ble inngått 30.sept 1938 mellom Frankrike, Italia, Storbritannia
• Det slo fast en avståelse av de sudettyske områdene i Tsjekkoslovakia til Tyskland.

Hvordan bidro propaganda til å forme befolkningens oppfatning av krigen i ulike land?

• Propaganda spilte en avgjørende rolle og brukte aviser, radio, filmplakater og taler ble propaganda brukt til å mobilisere støtte, skape fiendebilder og opprettholde moral.

Hvilken rolle spilte Japan i mellomkrigstiden og under andre verdenskrig?

• I perioden mellom første og andre verdenskrig utviklet Japan seg til en imperialistisk stormakt og drevet av økonomiske ambisjoner og nasjonalistisk ekspansjon.
• Japan invaderte Mandsjuria i år 1931 og Kina i 1937.
• Landet ble en del av aksemaktene.

Atlanterhavserklæringen

• I 1941, da Roosevelt og Churchill møttes, sendte de ut Atlanterhavserklæringen som forutsa en verden med frihet fra både fattigdom og frykt, frihet til å krysse havene uten angrep.
• En verden med selvråderett som til slutt blir til the United Nations.

Atombombe og kapitulasjon

• Etter harde kamper på iwo jima vurderte usa at det var en for stor kost.
• atombombene over heroshime og nagasaki tvang japan til å kapitulere.

Vladimir Lenin rolle?

• Vladimir Lenin spilte en ledeende rolle fra oktoberrevolusjonen ved å erobre vinterpalasset og ta over petrograd.

Hva er Anschluss?

• Anschluss er betegnelsen på Østerriket tilslutning av tyskland.

Hvorfor invaderte Japan kina i 1931?

• Japan invaderte Kina i Mandsjuria hovedsakelig på grunn av alle råstoffene som fantes der og som japan trengte for å ruste opp.

Hvorfor ble Sovjetunion angrepet?

• Sovjetunionen ble erobret på grunn av flere grunner, for det første hevdet hitler og sovjetunionen forsøkt advart av britene

Hendelser i mellomkrigstiden som føres til andre verdenskrig?

• Versaillestraktaten til bitterhet i Tyskland,
• Økonomiske kriser, spesielt børskrakket i 1929
• Militær aggresjon og manglende internasjonal respons
• Molotov-Ribbentrop-pakten

Versaillestraktaten en rettferdig fredavtale?

• Versaillestraktaten var en svært omstridt fredsavtale som både forsøkte å straffe Tyskland for første verdenskrig og sikre fred i Europa.
• De var harde erstatningssum og bidro til økonomisk kaos.

Årsakene til andre verdenskrig

• Økonomiske faktorer førte til ustabilitet og aggressive ideologier.
• Politiske faktorer førte til svakhet i Europa.
• Hitlers angrep og Japans ekspansjon.

Reaksjoner på nazitysklands trussel

• Storbritannia og frankrike forsøkte en Ettergivenhet og sen mobilisering til hjelp.
• Tyskland skaper Molotov–Ribbentrop-pakten i august.
• USA holdt seg nøytrale på 1930-tallet.
• Italia var alliert med Hitler

Utviklingen til krigen fra 1939 til 1945

• 1. Krigsutbruddet og de tyske seierne (1939–1941)
• 2. Vendepunktene (1942–1943)
• 3. De alliertes framrykning og krigens slutt (1944–1945)

Hvorfor vant de allierte?

• Økonomisk og industriell overlegenhet.
• Strategiske feil fra aksemaktene.
• De alliertes koordinering og samarbeid.
• Sovjetunionens motstandskraft.
• Teknologisk og etterretningsmessig fordel.

Hvordan fikk diktatorer som Hitler og Mussolini makt i Europa i mellomkrigstiden?

• Økonomiske kriser og massearbeidsledighet
• Misnøye med Versaillestraktaten.
• Politisk ustabilitet og svekkede demokratier.
• Frykt for kommunisme.
• Bruk av propaganda og vold.
• Manglende motstand fra andre land.

Reflekter rundt den økonomiske krisen i 1929 og dens konsekvenser

• Massearbeidsledighet og fattigdom.
• Global spredning og økonomisk kollaps
• Politisk ustabilitet og framvekst av diktaturer
• Endring i økonomisk politikk

Dypereliggende årsakene til den russiske revolusjonen?

• Økonomisk ulikhet og misnøye
• Feil i landbruksreformen
• Utslittende kriger og tap
• Politisk autoritært styresett
• Mangel på politisk reform
• Ideologisk påvirkniing

Hvordan skapte Versaillestraktaten og den økonomiske krisen politiske problemer i Europa?

• Tyskland og "den diktatoriske freden"
• Skapelsen av nye stater og etniske spenninger
• Manglende stabilitet i Europa

Japan angrep Pearl Harbour?

• Angrepet på Pearl Harbor var et overraskelsesangrep på den amerikanske marinebasen på Hawaii.

• Det førte til at USA trådte aktivt inn i konflikten.

• Japan fryktet at USA ville hindre deres videre ekspansjon i asia og ønsket å ødelegge den amerikanske Stillehavsflåten.