POL1004 Eksamensøving PDF

POL1004 eksamensøving Innholdsfortegnelse POL1004 eksamensøving................................................................................................................ 1 Begreper og forklaringer................................................................................................................... 1 Mishkin – the next great globalization.................................................................................................. 7 Swartz...........................................................................................................................................18 Steger - Globalization: a short indroduction......................................................................................27 Røste - Politikk og økonomi for statsvitere........................................................................................32 Tidligere eksamensoppgaver:.............................................................................................................46 2016 vår..................................................................................................................................... 46 2016 høst.................................................................................................................................... 47 2017 vår..................................................................................................................................... 47 2017 høst.................................................................................................................................... 47 2018 vår..................................................................................................................................... 47 2021 høst.................................................................................................................................... 47 2022 høst.................................................................................................................................... 48 2024 vår..................................................................................................................................... 48 Begreper og forklaringer Globalisering (pugg en definisjon med sitat) Globaliseringen er prosessen av at hele verden blir tettere i form av teknologi, handel, kultur osv. Globaliseringen regnes med å ha startet på 1800 tallet med teknologiske nyvinger som jernbane/ dampmaskin og telegrafkabel. Dette gjorde kommunikasjon mye lettere, både i form av transport, men også at man kunne snakke med hverandre fra USA til Europa. Videre har teknologien bare utviklet seg mer og mer, og det har stadig kommet nye oppfinnelser som bil, fly, mobiltelefon osv. Dette har da økt globaliseringen i verden da nesten all kommunikasjon bare et et tastetrykk unna, og det ikke lengre tar mange måneder å seile fra et sted til et annet. Globalisering kan deles inn i flere faser så det første fasen globalisering kan omtales som den delen hvor jernbane og telegraf ble tatt i bruk, deretter skjedde det en slags pause i globaliserings prosessen under verdenskrigene. Etter verdenskrigene innså land at de ikke vinner noe på å være veldig separert og fullstendig selvstendig, og at for å bla. Unngå en ny verdenskrig må de inngå avtaler med hverandre, så etter krigens slutt oppstå det mange forkjellge avtaler og samarbeid, f.eks. EU, WTO og NATO, men også bilaterale og multilaterale handelsavtaler på tvers av region, verdensdel og uenigheter. Dette var et steg inn i en svært globalisert verden. Man begynte å bruke ordet globalisering på 1980-tallet, og regner perioden fra 1990-2008 som hyperglobliseirng. Da ble alt fra trådløs mobiltelefon, bærbar PC, videosamtaler på nett, automatisering osv. godt implementert i samfunnet, før det fikk en brå vending i 2008 pga. finanskrisen. Globaliseirng er et resultat av teknologiske fremskritt, politiske beslutninger, samt endringer innen økonomi, kultur, sikkerhet, politikk, informajosndeling. Vi kan f.eks. se at under Sovjetunionens tid hadde landene og beboerne ikke mye kontakt med omverdenen, fulge et kommunsitisk regime og ble fortalt hva de skulle gjøre. Dette var samtidig som mange andre vestlige land hadde innført markedsøkonomi, assa at økonomien i lande skulle bli mer styrt av markedet og at det ikke skulle legges av regjeringen i landet. Markedøkonomi vil si at bedrifter og privaptpersoner har en større rolle i markedet og økonomien, mens det er staten som tilrettelegger og lager regler. Det førte til at de markedsøkonomiske landne fikk ett forsprang inn i gode demokratier, god økonomi og velfungerede instutisjoner som passer på det hele, itilleg til at de var blitt en del av verdenssamfunnet og drev internajosnal handel, som også bedret økonomien deres, og fikk fler folk i arbeid. I Sovjet og de øst-europeiske landene var ikke dette tilfellet, så etter Sovjets fall i 1991 var de øst europeiske landene lite integrert i verdenssamfunnet som gjorde at de ikke hadde et like bra utgangpunkt for demokrati, velfungerende institusjoner, og dårlig forhold til internasjonal handel og relasjoner med andre (vestlige) land. Vi kan så se at de landene som tok del i globaliseringen i form av ny teknologi, avtaler og internasjonal handel med et kapitalistisk utgangpunkt med like økonomiske systemer for enkel tilgang til varer og handel og samarbeid på tvers av grenser har hatt en bedre og sterkere vekst, takket være globaliseringen. Etter 2008 har vi sett en økning av proteksjonisme, samt flere tegn som tyder på en deglobaliseirng. Verden er nå global, før var den lokal Økonomisk globalisering Økonomisk globalisering omfatter det økonomiske aspektet ved globalisering. Verden økonomi blir mer avhengig av hverandre grunnet økt bevegelighet i varer, tjenester, kapital og arbeidskraft øker. En grunn til å delta i den økonomiske globaliseringen er at de deltagende landene ofte blir rikere og rikere da de handler og har avtaler med ulikeland i ulike deler av verden som kan gange de og handelslandene. Det er blitt enklere å flytte kapital over landegrenser over større avstander. Vi kan se eks. i at Norge produserer olje og selger det til andre land, har gjort oss rike. Kan også se at land som aktivt deltar og har deltatt lenge i internajosnal handel og liberalisert handelsglobalisering generelt sett er rikere enn de landene som har en lukket økonomi. Den økonomiske globaliseringen har ført til gjensidig avhengighet mellom land i store deler av verden, noe som kan gi økonomiske fordeler dersom man deltar aktivt, men en annen trend er at de deltagende landene ofte er rike og demokratiske. Mens de fattigere og mindre demokratiske landene ikke deltar og forblir fattige uten økonmisk vekst. Negativt. Dersom det f.eks. blir en finanskrise er det lett at det rammer større deler, eller så kan vi se at som under korona hvor forsyningskjedene ble for lange at det kan være svært kostbart og tidskrevende å ha fabrikker i andre deler av verden, samt å være avhengig av varer fra andre deler av verden. Kan også se på Ukraina krigen, og kornmangel i Europa da store deler av Europa er avhengig av korn fra Ukraina grunnet økonomisk globalisering. Under krigen har vi også sett økonomiske sanskjoner mot russland. Proteksjonisme som en del av økonomisk (de)globalisering Politisk globalisering Politisk globalisering viser til en tendens der verdens land samarbeider mer for å nå ulike mål, kan være i form av internasjonalt samarbeid gjennom NGOer og multilaterale avtaler. Aktørene kan være enkeltpersoner, organisasjoner innad i land, men også på tvers av landegrenser, politiske partier, stater og internasjonale institusjoner. Andre handlingsområder innen politisk globalisering kan være å bli enige om spillereglene innen f.eks. internasjonal handel. Kulturell globalisering Handler om at verden igjen blir mer sammensveiset, men i form av at vi deler mer kultur. Det kan være alt fra musikk, klesstil, mat, verdier osv. Det kommer av teknologi, handel og politikk blir spredt rundt om i verden og vi implementerer andre land sine kulturer inn i vår egen. Eks. italienske og kinesiske restauranter i Norge, musikk fra latin Amerika eller jazz fra USA, men også har vi sett at innbyggere i land blir inspirert av hverandres klesstil. Alt dette har vi lært og observert gjennom å f.eks. reist til andre land, sett kultur på nettet (Instagram og tiktok), sett på nyheter og opplevd. Man har f.eks. sett at landenes kulturer kanskje ikke er så ekstreme som de en gang har vært, vi blir likere og likere og tilegner oss likere holdninger, selv om det selvfølgelig er unnatak. De-globalisering Det foreligger tre ulike faser av deglobalisering: brexit, koronapandemien, og Ukraina krigen fra 2022. Som følge av hyperglobaliserings slutt i 2008 som stammet av finanskrisen, handelskriger, rettighetsløse middelklasser i utviklingsland og økende bekymring om for mye avhengighet førte til en slags slowbalization, assa saktegående globalisering. Denne tendensen vil si at globaliseirngen forflytter seg mot en deglobalisering. Stater innså at det kanskje ikke er å lurt å være helt avhengig av noen andre, og særlig økonomien deres da uventede Dereter er den første fasen med deglobalisering Brexit i 2026. Politikerne ble mer kritiske til globalisering, samarbeid og frihandel. Det var også mye skepsis med handel med lavslønnede land og særlig kina, det som før hadde vært fordelaktig var nå byttet ut med økning i ulikhet, forstyrrelser og etterlatte samfunn. Dette bygde en grobunn bland innbyggerne eog kanskje særlig arbeidene om handelsbeskyttelse, noe som kunne gagne britene og som de stilte seg bak. Dette kan ha ledet vei for andre land som har mye av de samme tankene og holdningene, det hr ikke vært noen andre land som har gått ut av EU etter Storbritannia, men kan tenkes i fremtiden. Den andre fasen var koronapandemien som startet i 2019/ 2020. Her ble hele verdenssamfunnet nærmest satt på pause, og man så svakheter i verdikjedene, og hvor lite robuste de egentlig kanskje var. Pandemien vise oss sårbarheter i forsyningskjedene og mange argumenterte for at avhengighet til andre aktører kan føre til kollaps dersom et ledd sikter. Kanskje særlig i fjerntliggende land. Denne åpenbaringen førte til skepsis til systemet, og la et økt fokus på å styrke nasjonal selvforsyning, kortere forsyningskjeder, og på styrke robustheten i nasjonal økonomi. Mange land revurderte avhengigheten til utenlandske aktører og styrket nasjonale bedrifter. Dette førte til ett nytt steg inn i deglobaliseringen da det oppsto mye bekymring om global handel som svekket økonomisk motstandskraft. Den tredje fasen med deglobaliseirng kom som følge av Russland invasjon av Ukraina. Det nok en gang avslørte forsyningskjeders sårbarhet, og sørlig med tanke på geopolitiske risikoer. F.eks. så er mange land avhengig av russisk energi skapte det bekymring om avhengighet og kanskje håp om selvstendighet. En annen sårbarhet er Ukraina sitt kornlager som forsyner store deler av Europa med korn. Begge land, men særlig Russland, er viktige handelspartnere for verden så hva vil skje dersom andre land gikk til krig mot andre. USA begynte å tenke på hva som ville skjedd ved en lignende konflikt med Kina som kanskje er den største handelspartneren i verden. Ukraina krigen har igjen styrket ideen om selvstendighet og å kvitte seg med den store avhengigheten til land i verden, og hverfall vri handel vekk fra de store geopolitiske truslene til staten. Antiglobaliseringsbevegelsenprosess som flate Hyper-globalister (hyperglobalist) Hyperglobalister ser for seg en verden der globalisering er irreversibel og under staig utvikling og reduserer statenes behov. De mener stater mister makt, hvertfall over økonomisk porsesser da alt blir styrt av det kapitalistiske markedet, og da de ser for seg en verden uten grenser vil ikke lengre statene ha selvråderett. Det er både optimistisk og pessimistiske syn til denne tilnærmingen; enten ser man på det som en positiv ting eller negativ ting. Globalisering skeptikere Globaliseirngsskeptikere ser en verden som fortsatt er sterkt delt inn etter økonomiske, politiske og regionale linjer, hvor stater fortsatt har makt EU EØS EØS avtalen IMF WTO Verdens banken Inflasjon Deflasjon? Prinsipal-agent Proteksjonisme Oljefondet Handelsliberalisering Finanspolitikk Finanspolitikk er den økonomiske politikken som blir tatt av finansdepartementet i Norge og finansministeren i regjeringen. Finanspolitikken handler om statsbudsjettet og hvordan man skal bruke skattepenger og andre offentlige inntekter innad i staten. Målet er å øke og stimulere økonomien i samfunnet. Pengepolitikk Pengepolitikk er den delen av økonomien i Norge som blir ordnet av Norges bank, en institusjon som skal være politisk uavhengig, derfor viktige med en sjef som ikke har stor politisk tilknytning (Jens Stoltenberg), pengepolitikken handler om spesielt inflasjonen i Norge, som skal ligge stabilt på ca. 2% i året. Banken kan styre dette ved å sette opp og ned styringsrenten. Enten ved ekspansiv pengepolitikk ved å sette ned renten for å få mer aktivitet i økonomien, eller kontraktivt ved å sette opp renten for å redusere pengemengden og gjøre det mer attraktivt å spare i banken Offentlig politikk Alt av hva mndighetene burker påenger på eller tjener penger. Tiltak, lover, regler og strateier regjeirngen og offentlige instutisjone utvikle rog implementer for å addressere samfunnets behov. Eks. utannignspolitikk, helsepolitikk, miljøpolitikk. Mishkin – the next great globalization Globaliesering Mishkin mener den første bølgen av globalisering varte fra 1800 tallet og sluttet i takt med første verdenskrig. Krigen skapte forstyrrelsen av handel og bytte melloms stater, goså de som ikke var i krig. Sluttena av første verdenskrig ledet også inn i den store deprisjonen, hvor det ikke akkuratt fløyt av penger, og var en økonomisk kriste. Det første også til oppstandelsen av nazisme og fasicme, skal kanskje var en svært tidlig form for deglobaliseirng. Den andre bølgen med globalisering ser vi fra 60-tallet og fremover. I tiden etter 2 vk. Ble det opprettet flere foskjellige orgniasajosner og avtaler som skulle sikre verden fra en ny storkrig, men også sikrke handelsavtaler. Disse orgniasajsonene og avtaler ble en pådriver til globaliseringen vi ser idag. Den økonomiske veksten fra 60 tallet har vært svært høy og rask i verdenshistorien med ca 2% GDP økning i året. Mishkin pekte allere i 2006 på at det vil bli en tilbaketrekknign av globlaiseringen, som han hadde rett i i 2008. Han pekte da på uro i latin amerika hvor befolkningen var skeptiske til globalisering da de selv ikke ahr opplevd noe særlig god økonomisk vekst, og ved åpningen av økonomien i landene fra 90 tallet har de ofte opplev krig og kollaps. Vi kan f.eks. se på argentina som på tidlig 1900 tall tok stor del i globaliseirngen og var et av verdens rikeste land. Men etter the great depression vendte de ryggen til globlaiserignen og resten av verden go ahr ikke hatt en velykket økonomi, dette ser man mye av i latin amerika. Man kan også se skepsis til glbolaiseirng i europa, særlig i øst europa som var tidligere sovjet stater og en del av kommnismen i globalieirngen «stortid», men etter sovjets fall gikk mange av disse landene fra kommunisme og en planøkonomi over til demokrati, liberlaisering, og markedsøkonomi. Mishkin påpeker at dersom alle land skal vende ryggen til globalsiering kan bli katastrofalt for rike og fattige land, men spessielt rike da de må utnytte globaliseing til å bli rike og utnytte potensialet dems. Dårlig eller bra? Selv om globalisering forbindes med noe bra, her i vesten hverfall er det ikke bare det. Kritikere har påpekt at det er mer ulikhet mellom fattige og like i verden og at globalisering egentlig bare har gagnet de allerede rike landene. Man kan se hvordan Vesten , vesltige deler av europa, USA og canada, alle har fått mange fordeler av globlaiseirng. Men da ser man også tydeligere forksjellene fra f.eks. europa og afrika. I Sub-Sahara området i afriak har fattigdommen økt go forventet levealder minket som følge av AIDS pandemien. Man sier gjerne at denne fattigdommen ikke skyldes globalisering, men et misslykket forsøk på det. For de landene som har vært pådrivere til globalisering og har hatt de rette intuisjonene til det har globaliseringen gjort landene rikere, mer handledyktige og kanskje mer robuste. Samtidig som at man de siste årene har sett at det ikke lønner seg å være for avhengig av noen. Økonomisk globalisering Når det kommer til økonomisk globalisering/ finansiell globalisering er det hovedsakelig knytte til de rikere vestlige landene. Det er ofte sånn at rike land velge rå ha fabrikker i land som er fattigere og som har lavere lønninger og dårlige arbeidsforhold enn dem selv for å holde produksjonskostnadene nede, men det er ikke alltid tilfellet. For rike land ønsker at kapitalen skal flyte mellom de rike landene. Derfor kan det være vanskelig for fattige land å komme inn i varmen til vesten og bli en del av den suksessfulle globaliseringen. For å ha en vellykket globalisering er det svært sentral å ha et velfungerende finansielt system – dersom kapital kommer i feil hender eller til feil bruk og ikke flyter vil økonomien fungere ineffektivt og det vil være ne lav økonomisk vekst. Dersom stater i et fremvoksende økonomisk marked får hjelp har det viktigste fordeler som: at ved at ny kapital oppfordrer til finansiering, ved utenlands kapital som finansielle institusjoner som har lov til å endre nasjonen sott vil det som regel forbedre tildelingen av kapital og gir bedre flyr. Det viktigste er kanskje det at globalisering av det finansielle systemer bidrar med å utvikle og promotere privat eiendomsrett og riktige intuisjoner som igjen vil bidra til å putte egen kapital i produktivt bruk og god flyt. Men det kan også ha negative siden å tillate en utenlands kapital da det før har bidratt til økonomisk kollaps, som gjør økonomisk globalisering kontroversielt. I land i Latin-Amerika og Asia som har åpnet finans markedet til utenlandske aktører har det ført til finansielle kriser, som følge av dårlig politikk og politikere i landet som tar risiko på vegne av finansielle intuisjoner. Mishkin mener problemet her ikke er økonomisk globalisering, men om det er gjort riktig. Mange av landene som vil bli markedsøkonomiske har ikke riktig institusjoner og insentiver til det, og da kan det gå fullstendig galt. Hvordan kan fattige land bli rike? mange tror at det er helsetjenester og utdanning som gjør land tike, det er det ikke. Mishkin argumenterer for i boka at eneste måten fattgie land kan bli rike på er ved å gi insentiver til kapital som videre kan brukes til det mest produktive og beste for deres økonomi. Det vil si at de fattige landene må investere i institusjoner som kan sørge for proivat eiendomsrett – assa opprette en rettsstat med ne regjering, storting, domstol, og egne intuisjoner. For dersom man mor i et land uten privat eiendomsrett vil ingen andre land tørre å investere noe i landet. Viktig med en rettstat og domstol fordi dersom f.eks. lederne av staten er korrupte eller bruker pengen feil kan de dømmes og det virker på en måte at det ikke er like enkelt. Det er viktig med finansielle institusjoner som forebygger korrupsjon og promoterer et rikgi og effektivt system med finansielle og økonmiske reguleringer og kontrakter to grupper fattige land: 1) Mange av de fattigste landene har ikke engang privat eiendomsrett, enten fordi de mener det er grunnlaget for ond strid eller fordi de er styrt av egoistiske regjeringer. (Mener dermed at kommunistiske stater ikke kan bli rike....) 2) En annen gruppe fattige land er de som har grunnleggende rettigheter og bedre utviklet enn fleste gruppen og har åpent for andre økonomier og markeder, men de har ingen institusjon til å ta vare på kapitalen og mangler et fungerende system. Hvordan kan rike land hjelpe? Det å bare gi penger er ikke alltid så bra. Nøkkelen for rike land er å hjelpe de fattgie riktig. Det er ikke nødvendigvis ved å bare gi penger, da mange av de lite utviklede landene har for dårlgie instutsijner og regjeinger go mye korrupsjon til at det skal gå til riktige tiltak. Pengene må bli motivasjon for å fikse et fungerende system, dette kan gjøres ved å spørre organisasjoner om IMF og WTO om hjelp. WTO og IMF har også blitt kritisert da de har en slags «one size fits all» modell», noe som ikke stemmer grunner forkjselgie kulturer, normer og historier. Vi kan f.eks. se på Zambia som ikke hade riktige isntusijoner og motiv, dersom de hadde brukt pengene riktig kunne de vært et av de rikeste landene. Rike land kan hjelpe ved å åpne markedene sine for de fattige og med hjelp fra IMF og WTO. Vi vet også at det å oppfordre land til å utvikle eksport sektor kan hjelpe det vil gjøre de mer attrakitive å samabeide med, samtidig som man skal oppfordre de til å få fungerende instutisjoner, priovat eiendoms rett, et rettssystem osv for at andre lans akl kunne store på dem. Veed en suksessfull eksport sektor kan økonomien bli mer effektiv og lage et krav om gode isntusijonr osv. Handel, ikke bistand. Et slagord som skal gjøre verden rikere. Privat eiendomsrett og ﬁnanssystemet Mishkin mener at et land må ha privat eiendomsrett for at de skal klare å kunne bli rike. Det er fordi at befolkningen skal kunne h noe å investere i som regjeringen ikke kan ta fra dem. Uten privat eiendomsrett vil ikke folk risikere å investere i noe da de ikke er «garantert» en gevinst. Derfor er det ofte sånn at land uten privat eiendomsrett, eller svak eiendomsrett ikke har noen som er villig til å investere i dem og forblir fattige For at privat eiendomsrett skal lønne seg, er statene også nødt til å ha riktige institusjoner på plass. Det kreves bl.a. en rettsstat, med advokater som kan begynte innbyggerne dersom noen prøver å ta fra de den private eiendomsretten. Det er også viktig i dette rettssystemet at dommerne ikke er korrupte, det må foreligge en ukultur og negative sanksjoner mot et korrupt samfunne. Dersom dommeren er korrupt kan den vri saken til å enten gagne seg, den som har betalt, eller kanskje regjeringen. Det er også viktige med et fungerende økonomisk/ finansielt system. Det er viktig med en ikke korrupt, fungerende og effektiv bank med økonomiske insentiver. Noen problemer bankene i markedsutviklinsland kan møte på er asymmetrisk informasjon som vil si at en part i avtalen eller transaksjoner har mindre informasjon enn den andre og skaper et skjeft forhold. Det kan være ved at man holder tilbake informasjon, men også at man inngår en avtale selv om en part ved det er stor risiko. Banken fungerer som et finansielt mellomledd hvor de får innskudd inn og bruker dette til å lage mer lån. Noe som er risikofylt, men for at det da ikke skal være korrupsjon, asymmetrisk informasjon og at banken skal være en fungerende institusjoner er det viktig at de bruker noen praktiser til å passe på isntuisjonen: 1) screening, som vil si at de har full oversikt før de handler og unngå unødvenige problemer, 2) overvåking, som vil si at man har en viss oversikt over transaksjonen i ettertid, 3) avtaler, skrive sterke avtsaler som å slippe moral hazard, 4) sikkerhet, at man passer på at de som låner penger har rå til det, f.eks. ved å ha eiendom som garanti på et lån. Regjeringer i fattige land Hvis stater ikke har et godt økonomisk system og en korrupt regjering vil ikke andre land investere i det. Generelt sett vil en økonomisk vekst gagne store deler av befolkning, men en liten del av befolkingen den rike eliten vil ikke at landet skal gå mer økonomisk utvikling for da kan de miste makt. EN del av denne eliten kan være regjeringen som kanksje ønkser en statlig støttet bank som kan støtte regjeringen, partier, enkelt personer osv. Selv om det ikke urde være for mye statlig eide banket i at land nettopp for å unngå korrupsjon Prinsipal agent teorien Handler om prinsipal som kan være befolkingen, Assa de som skal bestemme, og agent som kan være regjeringen som skal jobbe på veiene av befolkningen. Men ofte kan politikere, særlig i korrupte land, ha andre insentiver som gagner dem selv eller deres nærmeste. Dette er ofte hva som er galt i de fattigere landene da agentene, regjeirngen, ofte kan gjøre litt som de vil da landet ikke har mye åpenhet og kanskje de ikke har fri presse. Derfor kan vi se at i rike land som Norge og USA er journalister hele tiden på jakt etter politikerne fordi prinsipalene krever åpenhet og forventer at rejgienrgen ikke er korrupt. Indirekte fordeler av globaliseringa Globlaisering kan freme økonmisk vekst ved å øko konkuransen, svekke uproduktive aktører, oppfordre til institusjonelle reformer som forbedrer finansektoren. Direkte utenlandske finansinstitusjoner utfordrer nasjonale aktører, fremmer bedre reguleringer og senker kapitalkonstander gjennom kapitalmarkedsåpningen. Selv om mangelfulle instutisjoner kan føre til ustabilitet og finansielle kriser som understreker behovet for riktig handelsliberalisering. Globalisering og ﬁnansielle kriser Når fremvoksende markedøkonmier åpner pp for globaliering håper de på mindre fattigdom og økonomisk veskt. Isteden ander det ofte medd med deprisjoner, sosial uro og økt fattigdom, fordi det er dårlig håndtert. Da kan det oppstå finansielle kriser og ubalanse. Finansiell liberlaiseirng og risiko Intern fiansiell liberlaiserin – opphevelser av restirksjoner, f.eks. begrensinger på utlån, renter, tilgang på kreditt. Målet er å stimulere økonomien ved å internt øko konkuranse og effektivitet. Når en stat åpner opp for intern liberalisering; som oppheving av interne reguleringer kan det føre til utlånsboomer, assa at bankene låner ut mye mer penger enn hva de egentlig kan Ekstern finansiell liberalisering: når en stat åpner som eksterne kapitaler og internasjonale finansinstitusjoner. Fri tilgang på investering og lån på tvers av landegrenser, kan også øke insentivene til en effektiv og konkurranse, men også med utenlandske aktører. Når en stat åpner for ekstern liberalisering kan dette også øke risikoen for at banker tar på seg mer lån enn de kan klare og uten noe ekspertise Rollen av globalisering Mishkin mener at fattige land må innse at globaliseirng er veien ut av fattigdom. Ved å globalisere og åpne for handelsliberalisering, og særlig eksport vil andre økonomier og stater bli mer interessert i å handle med egen stat. De utenlandske markeder kan gi riktige insentiver, og kanskje presse staten til å sette inn fungerende institusjoner, privat eiendomsrett og en fungerende rettssystem. Handelsliberaliseringen kan svekke den politisk makten i staten, og promotere en refom som vil gange majoritene av befolkning. Det kan også styrke de institusjonelle institusjonene, og særlig bankene. Med utenlandske investorer kreves det mer av bankene, utenlandske investorer krever åpenhet, mer informasjon, produktivitet og effektivitet for å ville inngå avtaler med landene. Utenlandsk handel legge grunnlaget for fungerende finansinstitusjoner. Mishkin påpeker også at eksport en sen sentral del av globaliseringen og veien til å bli rik. Men mange av de fattige landene vil helst unngå dette ved å sette opp skatter på eksport, som et tiltak for å løse budsjettproblemer. Dette er et stort problem for de fattige landene og bremser rikdommen. Japan er et av landene som tidligere ikke hadde opplevd stor vekst, men etter andre verdenskrig bestemte seg for å ta del i globaliseringen og åpne opp for handel og eksport, som har lønt seg. Japan måtte da overbevise andre aktører om at deres varer var ebdre, billigere enn de tilsvarende f.eks. amerikanske produktene. Nå er japen et stort land i industri og eksport, og et av verdens rikeste land. Mishkin påpeker at det kun er ved å ta i burk det globale markedet at mindre utviklede land kan bli rike og har handelsliberalisering spiller en viktig rolle i økonomisk vekst da det oppfordrer og stimulerer stater til å bli mer produktive og effektive, forbedre intuisjonene, rettssystemet som kan endre økonomisk undertrykkelse. Utfordringer ved ﬁnansiell globalisering - Kan bidra til økonomisk vekst, men uten riktige institusjoner, reguleringer og overvåkning kan utløse finansielle kriser Forhindre ﬁnansielle kriser - Begrense valuttamisforhold – begrense gjeld i utenlands valuta, særlig for firmaer som opererer på innenlandske markeder - Forhindre connected landing – forhindre at bankene låner ut til eget nettverk som eiere, ledere osv. for å unngå interessekonflikter - Øke bankkapital – sikre at bankene har tilstrekkelig kapital for å ikke bli hardt rammet av økonomiske sjokk - Fokus på risikostyring – overvåke banken og interne kontroller for å redusere moralsk fare, korrupsjon, juks osv. - Åpenehet – oppmuntre til åpenhet for å «avsløre» bankens økonomiske tilstand. E=ektivisering av regulering og tilsyn - Strengere tilsyn – reguleringer må fokusere på å begrense risikofylt arbeid, risikofylte invsterigner og utlån - Unngå «To big to fail» poltikk – bankene mp redusere insentiver for risikotakning ved å begrens avhengigheten til statilig redningspakker, som at regjirngen er stsatlige bankers sikkerhetsnett og de får «regningen» hvis banken kollapser - Selvstendige tilsynsorganer – uavhengige fra staten, forhindre tjenester, korrupsjon og politikk press for å opprettholde objektivitet og integritet - Ansvarliggjøring – de ansvarlige i bander, bedrifter osv må avsvarliggjøres dersom de ikke har gjort jobben sin - Tilsynsmyndighetene – får ofte ikke nok penger for å utføre jobben sin for tillater korrupte ledere å fortsette. - Få regjeringen ut v bank buisness - Åpne ﬁnanssystemet for utenlandske aktører - Tillate utenlandske banker – åpner for økt konkurranse, stabilitet og tilganger til globale ressurser og markedet (handelsliberalisering) Håndtering av den totale økonomien - Sekvensiell liberalisering – gradvis omstilling og implementering av reformerer for å stabilisere institusjonene før full liberalisering - Reformere finanspolitikken – unngå store budsjett underskudd og promotere åpenhet for offentlig pengebruk - Fleksibel valutapolitikk – unngå valutabindinger, eks. fast binding mellom egen valuta og en annen ustabil valuta for å minke sårbarheten ved globale sjokk - Handelsåpenhet – øke eksport industrien for å delta i det globale markedet. Bedring etter ﬁnanskriser - Gjenopprette tilliten – det er bare når et system har tillit at man vil være en del av det. Når finansmarkedet har gjenoppbygget tilliten fra befolkingen vil de ta del og man kan begynne å jobbe med økonomien igjen. - I allerede utviklede land med tradisjoell penge og finanspolitikk har de institusjonelle funksjoner som er annerledes enn i utviklingsøkonomier. I velutviklede økonomier har befolknignen som regel stor tillit til regjeringen pengebruk og stoler på at de gjør landets bedre, så regjeingen kan bruke penger på å øke etterspørselen i gove rog service som vil bidra med å stimulere økonomien og gjenoppbygging - Det vil ikke funke i land uten tillit til regjeringen. For i land under utvikling er det det grunnleggende som riktig instutisjoner ved hjelp av reformer som er det som kan skape tillit. Ecuador og Mishkin - Mishkin besøke Equador før en finanskrise de hadde, og snakket med ledere. De sa t de ikke ville pushe for reformer som kunne skape tillit til dem fordi de da ville miste makten og være negativt for dem, selv om det ville vært positivt for resten av befolkingen. Problemer i utviklingsland - Institusjonsbygging – viktig med riktig institusjoner o Utfordringer med institusjonsbygging – fattige land kan reformere og tilpasse seg globaliseringen, men implementeringen er krevende og tidskrevende. Men må huske på land som er godt utviklet og rike har bygget opp disse institusjoner over flere hundre år så de er godt rystet og robuste. - Internasjonal finans arkitektur – mange rike land kan passe under samme type modell da det ofte er like kulturer og verdier og har i maange år blitt utviklet en kultur for hvordan systemer er idag. Men det er ikke bare å iverksette de i alle land. Løsninger må tilpasses lokale forhold da problemene i utviklingsland skyldes onterne svaktere og mange instutsisjoner, kapasitet og korrupsjon. Hva kan avanserte land gjøre? - Trade or aid – handel eller bistand. o Problemer med bistand – utenlandsk hjelp fungerer sjeldent bra dersom man bare kaster penger på systemet, grunnet de manglende intuisjonene som kan fordele midlene og korrupsjon og misbruk av politiske eliter. I land med god styring eller spesifikke formål kan bistand ha positiv effekt, f.eks. da man ga midler for å bekjempe sykdommer som AIDS og malaria o Fordeler med handel – ved å åpne markeder for utviklingsland og rike land gir kan det som sakt gi riktig insentiver til de fattgie landen, med konkuranse, effektivitet, riktig instutsijoner, overvåking, åpenhet, ansvarliggjøring osv for å gi insentiver for vekst og produktivitet. o Itillek kan eksport inntektene de tjener finansiere institusjonsbyggingen av rettssystemet og finansielle intuisjoner. - Handelsliberaliseringens potensiell – å tillate friere handel med utviklingsland er et av de mest effektive og bestå måtene å redusere fattigdom. Handelsglobaliseringen øker effektivitet, konkurranse og produktivitet samtidig som det forbedre kvaliteten på produktene – men viktig med riktig institusjoner - Hypokrisi blant rike land – mange rike land er skeptiske til handelsliberalisering, selv om det er bra for utviklingsland. Og setter i gang proteksjosme som hindre utviklingsland i å vokse økonomisk. Ofte er det rike enkelt personer som må betale og derfor er imot. - Doing good is doing well – å åne markeder for utviklinglanf bidrar ikke bare økonomisk til å redusere fattigdom og styre instutisjonene i fattige land, men gir også økonomiske og samfunsmessige fordler for rike land. En global vinn-vinn situasjon, med effeivt og billig produksjon eksportert fra fattige lan kna rike land kjøpe og distriberere, som igjen kan hjelpe fattige land med å bli rike. Hva har vi lært? - Finansiell globalisering erikke svaret men en del av det o Instutisjonen må promotere privat eiendomsrett for at perosner vil investere i staten, videre må riktige instutisjoner være på plass så utenlandske aktører vil handel med dere og de kan bruke pengene til å stimulere økonomien i landet. Rike land kan motivere og pormotere et samfunn med instusijoner, rettsvesen, privat eiendom, riktige insentiver som krevet for økonomisk utvikling og som en slags kriterier for å delta i internasjonal handel og globlaieirng - Å kaste penger på problemet fungerer ikke o Fattige an har ikke intuisjonene som kreves for at bistandspenger blir fordelt riktig, havnet hos korrupt, politisk elite - Utviklingsland og fattige land må ta ansvar for egen skjebne o Har selv ikke utviklet riktige institusjoner, rettigheter og insentiver - Internasjonale Finansielle institusjoner og borgere i rike land kan gjøre en forskjell o IMF og WTO kan gjøre en forksjell ved å promotetere institsujonell utvikling, riktige insentiver, delvis økonomisk støtte, veiledning osv. - Er politikken dum? o Eks. sør korea. Etter kora krigen endret de ikke på systemene deres og opplevde ingen økonomisk veskt. Senere når de liberliaserte systemet og åpnet opp økonomien og deltok i handel boosted de økonomien, MEN de hadde ikke noen finansielle instutisjoner som kunne ta hånd om dette og presset de inn i en finans krise. Etter denne krisen implementerte de finansielle instutisjoner som bedre systemet, gjorde t de kalrte å håndtere økonomien og systemer var mindre utsatt for nye kriser. - Ikke et enkelt svar o Mishkin argumenterer for at institusjonell utvikling er det som promoterer sterk privat eiendsomrett og et finanssystem som retter kapital mot hva som er mest produktivt og hvordan de skal nå økonomisk vekst og utrydde fattigdom. o Nøkkelen er privat eiendomsrett, insentiver og institusjonlisering. Swartz States, agriculture, and globalization Stater bruker monopol over militær vold, skatter, lov, og symbolske legitimering til kontroll og forsvarer deres territorier. Det krever ressurser, jordbrukssamfunnet på 1500 tallet ga begrensede bevegelige resurser. Handel over lang avstand skapte varer som kunne brukes til å skaffe inntekter direkte og tjene penger på bondeøkonomier som tillater en enklere intern skattelegging. Andre gamle jordbrukssamfunn som kina og ottomanske rike hadde suksess i å tjene penger på deres territorium, skattlegge bønder og underordne både kjøpmenn og landaristokratiet. Ingen europeisk stat har klart å forende et stort Europa, grunnet konstant militær konkurranse tvang europeiske kjøpmenn til å forende stadig mer sofistikerte suystemer for å skaffe inntekter i samarbeid med langdistansekjøpmenn. Europeiske stater bruke merkantilisme til å utvide og kontrollere langdistanse handel. Suksessfulle europeiske stater bruke merkantilisme til å bygge opp militære og administrerende kapasitet som gjorde de i stand til å projisere vold ut i resten av verden samtidig som de mens de hindret ottomanene og europeiske rivaler. CHAT oppsummering - Europeiske stater utviklet økonomiske og militære kapasiteter ved å bruke merkantilisme for å kontrollere langdistansehandel, noe som genererer inntekter og muliggjøre rivalisering mellom stater. I kontrast bygde rikser som kina o gdet osmanske rike sin styrke på intern skattelegging og underordning av økonomiske aktører, men deres mindre fokus på ekstern handel begrenset global ekspansjon. European mafias Europas evigvarende og store handelsunderskudd med asia kan potensielt hindre innteksgenereringen av deres økonomier og dermed statsbyggingen. Europeisk ekspansjon utover til Amerika gjennom erobring og inn i det indiske hav gjennom væpnet handel løste problemet med specie putflows for en håndfull europeiske stater. Ved å bruke suksessivt mer effektiv form for organisert vold, lykles portugiserne, nederlenderne og britene i å ta kontroll over handelen i det indiske hav. Inntekter strømmer fra denne handelen utenfor strømmen av sølv fra Amerika til kina. Etterspørselen skapt av amerikansk søl og de omfattende handelsnettverkene so knyttet Vest-Europa til resten av verden akselerert veksten i Europa. Samtidig svekket tapet av handelsinntekster for osmanerne og kineserne imperiene deres sentralt. - Europas handelsunderskudd med Asia truet økonomien og statsbyggingen, men europeisk ekspansjon til Amerika og det indiske hav løste dette gjennom kontroll over handel og tilførsel av sølv. Ved å bruke organisert vold til portugiserne, nederlendere og britene makten over indiske havets handelsnettverk, mens amerikansk sølv og globale handelsforbindelser akselererte Europas vekst og svekket imperier som Kina og det osmanske riket. States, markets, and the origins of International inequality Thünen-modellen for landbruk og Krugman-veenables modellen for produksjon viser at normal drift av markedet vil ha en tendens til å produsere global ulikhet. Markedet sprer produksjonen lang en gradient av produktivitet, kapitalinsentivitet og etterspørsel etter arbeidskraft. Selv om dette ikke automatisk overfører perifere områder til absolutt eller relativ fattigdom, vil bare områder med et høyt land-til-arbeidsforhold unnslippe periferaliseringen. Stater har to strategier for å håndtere den periferiserende tendensen til markedetRicaridianske strategier aksepterer plassen i den globale arbeidsdelingen som markedet (ellet imperialistisk autoritet) genererer for en gitt region. De prøver å maksimere eksporten langs linjene og komparative fordeler og dermed maksimere inntekten og enhver industri som denne inntekten naturligvis inkluderer. Kaldorianske strategier prøver å flytte de komparative frodelene ved en økonomi mot varer med høyere verdi, og skaper faktisk en nt Thünen-by som vil blokkere de periferiserende effektene av markedet. Kaloriske strategier involverer intensiv statlig mobilisering og styring av produktive ressurser - Thünen -modellen og Krugman-modellen viser hvordan markedets notmale funksjon ifører til global ulikhet ved å spre ulikhet ved å spre produksjon basert på produktivitet, kapitalt behov og arbeidskrafts etterspørsel. Bare områder med høy land-til-arbeidkraft unngår periferisering mens andre risikerer marginalisering - Ricardianek strategier, som aksepterer en regions plass i global arbeidsdeling og fokuserer på eksport basert på komparative fordeler for å maksimerer inntekter. - Kaldorianske strategier, som søker å flytte økonomien mot høyveriprodukter gjennom sterk statlig styring for å motvirke marginalisering. Economic and hegemonic cycles Kapitalistiske økonomier ser ut til å vokse I gjentatte mønster av boom og byr. I tillegg til kortsiktige (3-5 år), lagersykluser, langsiktige forretningssykluser (7-10 år) og generasjonsbyggesykluser (17-30), ser det ut til å være 50 å års sykluser knyttet til fremveksten av ny teknologi. Teknologi-Økonomiske paradigmer består av en pakke nye energikilder, nye modeller for transport (inkludert kommunikasjon), nye produksjonsprosesser (inkludert nye formater for juridisk organisering av firmaer), nye modeller for arbeidskontroll og nye produkter. Generelt sett konstruerer stater ikke alltid nye sosiale intuisjoner for å bringe tilbud og etterspørsel i balanse i disse teknisk-økonomiske paradigmene. Store stater som lykkes generelt med et nytt og stabilt tekno-økonomisk paradigme kan bli hegemonisk (dominerende) makt i den globale økonomien. - Kapitalistiske økonomier gjennomgår sykluser av vekst og nedgang, inkludert langsiktige teknologisykluser på 50 å5 som drives av nye teknologi-økonomiske paradigmer som energi, transport, produksjon og arbeidsorganisering. Stater som tilpasser seg disse skriftene og utvikler institusjoner for å balansere økonomien kan oppnå global hegemonisk dominans. The industrial revolution and late development Den beritiske industrielle revolusjonen skapte en geopolitiske og geoøkoomisk utfordring for andre stater. Europeisk (og senere asiatisk) stater fryktet militær svakhet og kulturell utryddelse, reagerte på den britiske industrielle revolusjonen ved å gripe inn i deres økonomier ved å bruke Kaldoriske industrielle oppgraderingsstrategier for å matche britene. Disse statene brukte den Gershenkronske formene for å utnytte jordbrukseksporten for å finansiere ny industri, konsentrere kapital i private og senere offentlige banker, skapte et insustriproletariat og beskytte ny industri ved å bruke tariffer og statlige kontrakter. Geneelt er det de statene som fremmer industrialisering som i større graf av konvensjon og offentlig eierskap. Ikke alle stater lykkes delvis fordi den industrielle revolusjonen gjør det mulig for et lite antall europeiske stater å kolonisere store deler av verden og foregriper industrialiseringen. Den industrielle revolusjon skapte nye og store krav til råvarer og mat, og reorienterte global landbruksproduksjon til stadig voksende sett og Thünen- landbsuksområder. - Den britisk industrielle revolusjonen utfordrer andre stater, som fryktet svekket makt, til å intervenerer i økonomien og bruke strategier for å matche britene. Mange stater utnyttet jordbrukseksport til å finansiere industri, og beskytter ny industri gjennom banker og statlig støtte, men ikke alle lykkes på grunn av Europas koloniale dominans. Agricultural exports and the search for labur Den statsstøttede ekspansjonen og moderne industri I Europa skapte en enorm ny etterspørsel etter råmaterialer til å mate maskinene med og det nye urbane protetariatet. Villig land for produksjon manglet villig arbeidskraft. Stater mobiliserte arbeid ved å støtte slaveri, kontrakt, og deretter ved å fremme frivillig innvandring (og noen ganger emigrasjon). Kapital som strømmer til disse nye produksjonssonene kunne dermed finne arbeidskraft. Etter hvert som Thunen regionene skiftet over forskjellige territorier, oppsto ulike politiske kamper om infrastrukturfinansiereing, arbeidskontrollregime, og hvem som skulle faktisk befolke disse nye sonene. Over tid skiftet alle store produksjonssoner mot en lønnsbasert arbeidskontroll. - Den statsstøttede industrialisering i Europa skapte en enorm etterspørsel etter råmaterialer og arbeidskraft, noe som første til at stater mobiliserte arbeidskraft gjennomslaveri, kontrakter og innvandring. Etter hvert som produksjonssonene endret seg, oppsto politiske kamper om infrastruktur, arbeidskontroll og befolkning, og alle store produksjonsområder utviklet seg mot lønnsbaserte arbeidsordninger. Agriculture-led growth and crisis in the periphery Ricardian/ rikardianske utviklingsstrategier hadde funksjonelle krav som ligner på kalldorialske/ Kaldorian sene industrialiserings strategier. Statene måtte sikre eiendomsrettigheter, tiltrekke arbeidsinnvandring og kapital og bygge ut infrastrukturen. Mest kapital kom fra Storbritannia og finansiert transportinfrastruktur. Statene håper på å bruke en kombinasjon av landinntekter, transportmiddelinntekter eller importavgifter for å finansiere tilbakebetalingen av gjeld. Men fordi de fleste land som fulgte Ricardianske strategier konsentrerte produksjonen om lignende varer med lave adgangsbarrierer, ble markedene trask overforsynt. Ettersom prisene for eksportvarer falt, falt også inntektene fra landssalg (som fulgte eksportprisene og skatter på import ettersom eksportarbeidenes lavinntekt falt. Gjeldmisbrukere motvirker ingen utenlandske utlån og bremset veksten enda mer. Disse Ricardianske strategiene resulterte generelt ikke i industrialisering verken på grunn av motstand fra lokale eliter eller koloniale myndigheter. På 1930 tallet stengte vinduet for bruk av Ricardianske strategier det eneste grunnlaget for industrialisering. - Rikardianske utviklingsstrategier og Kaldorianske industrialiseringsstrategier delte lignende funksjonelle krav, som å sikre eiendomsrettigheter, tiltrekke arbeidsinnvandring, kapital og utvikle infrastruktur. Imidlertid førte Rickardianske strategier til overproduksjon på grunn av konsentrering om billige eksportvarer, noe som resulterte i lavere priser, lavere inntekter, økende gjeld og motstand fra lokale og eliter og koloniale myndigheter, noe som hindret industrialisering. The collapse of the nineteenth-century economy the erosion of hegemony Storbritannia gikk glipp av den tredje vekstbølgen med elektrisitet og kjemikalier fordi firmaene ikke ville generere nye organisasjoner (karteller og multidivisjonsfirmaer), nye produktprosesser (utvalg) og at arbeidskontrollpraksis (Taylorisme) i samme grad som deres konkurrenter. amerikanske og tyske firmaer underkuttet i økende grad britiske globale markedsandeler noe som reduserte Storbritannias evne til å opprettholde globale finansstrømmer. WWI akselererte britisk nedgang og forårsaket global og penge- og handelsforstyrrelse. USAs avslag på å avskrive krigsavdelinger eller redusere tollbarrierer satte scenen for finans og handelskrisene som utløste depresjon 2.0. ingen løste det nye gapet mellom økende tilbud som den kontinuerlige flytende linjen skapte med den stillestående etterspørselen fra stadig større inntektsulikhet. - Storbritannia mistet min ledende posisjon under den tredje vekts bølgen med elektrisitet og kjemikalier ettersom britiske selskaper ikke adopterte nye organisasjonsformer, produksjonsprosesser og arbeidskontrollpraksister som sine amerikanske og tyske konkurrenter. Første verdenskrig akselererte den britiske nedgangen, og forverrede global økonomiske forhold førte til handels og finanskriser som bidro til den påfølgende depresjonen uten at noen løste gapet mellom økende tilbud og stagnert etterspørsel på grunn av økende inntektsulikhet. Depression 2.0., US domestic politics, and the foundation of the post-World War 2 system Fremveksten av et nytt tekno-økonomisk paradigme basert på kontinuerlig flyt, allemblert- linje med enormt utvidet tilbud. Fremveksten av fagforeninge ri usa ga en sosial sideløsning på dette problemet. De orniale endirngene som var nødvendige for å bekjempe andre verdenskrig skapte statlig kapasitet til å bringe etterspørselen i tråd med tilbudet. Usa eksporterte deretter løsningen sin, om en ufulkommen til restena v verden. Politiske kamper om økonomisk orderresulterte in kompromisset og innebygd iberliasme skapte friere markder inne hadnel og valuta men det ble ikke tillatt å kontrollere kapitalstrlmmene for å maksimere innenlandske sysselsetting ved å stabilisere etterspørselen. Keynesiansk etterspørselstyring og større velferdsavtaler var en viktig del av dette brennon woord kompromisset. - Depresjonen på 1930-tallet og politiske endringer i USA førte til et nytt økonomisk system, der fagforeninger hjalp med å balansere tilbud og etterspørsel. Etter andre verdenskrig eksporterte USA en løsning med statlig styring av økonomien, som inkluderte Keynesiansk etterspørselsstyring og større velferdsstater, og skapte et globalt kompromiss med friere markeder og kontroll over kapitalstrømmer for å opprettholde innenlandsk sysselsetting. International money, capital flows, and domestic politics Endringer I det internasjonale pengesystemet gjenspeiler maktdynamikk. Etterkrigssystemet startet med faste renter, kapitalkontroll og aktivistisk pengepolitikk på nasjonalt nivå. Fallende konkuranseevne i produksjoner førte til at usa endret systemet mot flytende valutakurser og frikapitalmobilitet. Det ene konstante trekk ved internajosnale pengesystemet siden 1945 er sentraliteten til amerikansk dollar so internasjonal reservevaluta og sentralitet av oss i finanssituasjoner i det globale militære systemet. Eksportoverskuddslandene låser banksystemene i deres store amerikanske dollareiendeler og forpliktelser om igjen låser dem til bruk av dollaren og styrker dollarsentraliteten. Europa svarte med å opprette euro for å isolere deres økonomiens fra endring i dollarkursen. - Endringene i det internasjonale pengesystemer reflekterer maktdynamikk, der etterkrigssystemet starter med faste renter, kapitalkontroll og aktiv pengepolitikk på nasjonalt nivå. Etter hvert som usa mistet konkuranseevnen i produksjon ble system endret til flytende valutakurser og frikapitalmobilitet, med den amerikanske dollaren som den sentrale globale valutaen, mens de europeiske land opprettet euroen for å beskytte sin e økonomier fra svingninger. Transnational firms: a war of all against all Bedrifter etablerer utenandske datterselaker bade for å få tilgang til tilgjengelige ressurser hjemme og for å foregripe potensielle rivaler. Bretton woords æraens globale ekspansjon var multinajsonaliseirgn med firmaer som opprettet datterselskaper for å produsere for lukkede nasjoanle markedet. Amerikanske maksinkunstfirmaer var banebrytende for dette id et nittende århundre, men ble bare utbredt til først vk. Etter 1965 begynte bedrifter å transnajsonailsere og etablere globale produksjonskjeder for å få tilgang til billigere arbeidskraft samr markedstingang. Bil- og ekektoniske firmaer var pioneerer for transnasjonalisering. Det ble utbredt etterson kommunikasjons og transportkostnadene falt etter 1980. stater konkurerte med hverandre for å tiltrekke seg datterselskeprr somgenererte størst sysselsetting og eksport. - Bedrifter etablerte utenlandske datterselskaper for å få tilgang til ressurser og hindre rivaler under bretton woods æraen globale ekspansjonø etter 1965 begynte selskaper å etablere globale produksjonskjeder for å utnytte billigere arbeidskraft og få tilgang til nye markeder noe som ble lettere etter at kommunikasjons pg transportkostnader falt etter 1980. Industrialization in the old agricultural periphery: the rise of the newly insuztrialized countries Industrialiserigen I den game landbruksperifierien var stort sett mislykket for de fleste fylker. Mens det ble produsert sprees til den periferien var det meste av sammenstillingen av ikke- varige forbruksvarer, i samsvar med en fortsatt Richardiansk utviklingsstrategi. Bare noen få stater klarte å implementere en Kaldorians utviklingsstragefi, og blant den ble de fleste sittende fast i middelinnteksfellen; Mexico, Brazil, Spania, Polen og hele Kina klatrer med suksess i det miste delvis oppover verdiøkningsbølgen. I praksis betydde dette at de eller utenlandske TNC-er er i sin markedsmessige produksjon mestrer produksjon av fjerde teknisk-økonomiske paradigmer varer som biler og varige forbruksvarer. Ekspoert av ikk- varige forburksvarer fra Rachardianske-eksportører og av varige varer fra suksessfull Kaldorianske utviklere underminerte den politiske konsensus for frihandel som endret globaliseirng 2.0. - Industrialiseringen i den gamle landbruksperiferien var i stor graf mislykket for de fleste land, med unntak av noen få som implementerte Kaldorianske strategier og delvis unngikk middelinntektssfellen, som Mexico og Brasil. Eksport fra Richardianske og Kaldorianske utviklere utfordrer frihandelens politiske konsensus og endret globaliseringens andre fase. Trade and the rise and fall of globalization 2.0. Ettterkrigstiden Bretton word GATT-handelsregime lyktes i å liberalisere global produksjonshandel. Etterson USA møter økende konkuranse innen produkjo, forsøkte de å endre reglene for global handel for å liberalisere andre sektorer der de var mer konkuransedyktige. I 1994 erstattet WTO GATT, og åpnet store deler av landbruket og tjenestesektoren for global konkuranse og kunngjorde regler som beskyttet firmaer med interlektuell eiendom eller som gjorde betydelige utenlandske direkteinvesteringer. Globalisering av produksjon i det meste av produksjon, inkludert nøkkelbeklednings- bil og elektonikk industries. Utvidelsen av konkurranseprettet til ldisse sektorene så vel som tjenestesektorer ga et tilbakeslag mot frihandel og potensielt avsluttet globaliseringens æra 2.0. - Etterkrigstiden Bretton Woods og GATT-regime lyktes med å liberalisere global produkjonshandel, men USA forsøkte senere å utvide reglene til mer konkuransedyktige sektorer av produksjonenn og tjenester skapte motstand mot frihandel og markerte en mulig slutt på globaliseirngen æra 2.0. US hegemony from below USAs hegemoni fra 1900 taller I likhet med det britiske hegemoniet fra 1800 talet står ovenfor en rekke utfordringer nedenfra (produksjon) og ovenfra (finans) på 70 tallet og 80 tallet.Japanske firmaer i partikulært overtok oss masseproduksjonsfirmaer ved å optimere produksjonprosessene med kontinuerlig flyt. Den amerikanske staten svarte med å hjelpe oss firmaer med å svekke fagforeninger og assimilere japanske produksjonsinnovasjoner og ved å flytte den amerikansk økonomien mot et nytt teknoøkonomisk paradigme basert på informasjonsteknologi. Dette bidro til å gjenopprette lønnsomheten i den amerikanske økonomien og kombinert med endringer i det globale handelsregimet fanget enfanget en uforholdsmessig stor andel av global fortjeneste. Kinesiske firmaer holdt seg stort sett bak, ikke ved, teknologireisen, innen både masseproduksjon og informasjonsteknologi. Deres utfordring til usas hegmoni vil skje i løpet av de neste to tiårene. I mellomtiden har det ikke dukket opp tilstrekkelige institusjoner på etterspørselssiden for å bringe etterspørselen i tråd med økt globalt tilbud - USAs hegemoni på 1900 tallet møtte utfordringer fra japanske selskaper som optimaliserte produksjonen og svekket ameriskanks masseproduksjon, men usa svarte med å tilpasse innovasjoner og skifte mot en IT basert økonomi. Dette styrket lønnsomheten og global dominans midlertidig, men utfordringer fra kina og ubalanske mellom globalt tilbud og etterspørsel er nå trusselen. US hegemony and global stability: reviving or declining from the top down Den symbolske øknomien av transnajsonale kjeder siden slutten av 70 tallet og inntreden av 1 milliard nye lavlønnsarbeidere etter 1991 skapte et enormt gap mellom global tilbud og global etterspørsel ettersom innteksulikheten økte i rike land. På 90 tallet bidro investeringern i sørøst-asia og den amerikanske internettboomen til å bygge bro over dette gapet, men skapte forutsetningene for globale finanskrisen for 2008-2010 og den påfølgene eurosonekrisen og kinesisk finans- og kredittvekst. Fraværet av vedvarende ny etterspørselselskapning og forverret innteksulikhet siden globale finanskrisen har ført til lavere vekst overaltsamenlignet med årene før 2007. I sin tur har langsom vekst skapt et politisk tilakeslag mot globaliering 2.0. fremover en viss fare for en deprisjon 3.0. - Den globale økonomien har siden 90 tallet slitt med gap mellom tilbud og etterspørsel, forverre av økende innteksulikheter og finansielle kriser. Fravært av ny etterspørselsvekst og lavere global vekst har utløst motstand mot globalisering 2.0. og risiko for en ny global depresjon. Harman Mark Schwartz i States versus Markets: Schwartz beskriver hvordan europeiske stater brukte merkantilisme og kontroll over langdistansehandel til å bygge sine økonomier og militære kapasiteter, mens imperier som Kina og Det osmanske riket var mer avhengige av interne skattesystemer. Staters utvikling: Europeiske stater brukte merkantilisme til å kontrollere handel, bygge militær kapasitet og utvide globalt, mens Kina og det osmanske riket fokuserte på intern skattelegging og styring av økonomiske aktører. Europeiske maﬁas: Handel med Amerika og det indiske hav løste Europas handelsunderskudd med Asia, muliggjort av organisert vold og sølvstrømmer, og svekket rivaler som Kina og det osmanske riket. Ulikhet og markedet: Thünen- og Krugman-modeller viser at markedets dynamikk skaper global ulikhet; Ricardianske strategier aksepterer marginalisering, mens Kaldorianske strategier søker økonomisk oppgradering gjennom statlig styring. Økonomiske sykluser: Teknologiske paradigmer driver 50-årssykluser; stater som tilpasser seg nye økonomiske systemer kan oppnå global hegemoni. Industriell revolusjon: Britisk industrialisering tvang andre stater til å utvikle økonomier gjennom Kaldorianske strategier, men kolonial dominans hindret ﬂere fra å lykkes. Arbeid og råvarer: Europeisk industrialisering skapte stor etterspørsel etter råvarer og arbeidskraft, noe som førte til slaveri, kontrakter og migrasjon før lønnsarbeid dominerte. Perifer vekst og kriser: Ricardianske strategier førte til overproduksjon, prisfall og gjeldskriser, og hindret industrialisering i mange periferiland. Britisk tilbakegang: Storbritannias ledelse sviktet under tredje vekstbølge på grunn av manglende innovasjon, og WWI forsterket økonomisk og global nedgang. Depresjon og etterkrigsøkonomi: USA skapte et globalt system med statlig styring, etterspørselsstyring og velferd, som balanserte økonomien etter andre verdenskrig. Internasjonale penger: Det internasjonale pengesystemet endret seg fra faste renter til ﬂytende valutakurser, med dollaren som den dominerende valutaen, mens Europa innførte euroen for stabilitet. Transnasjonale selskaper: Fra 1965 begynte selskaper å opprette globale produksjonskjeder, drevet av lavere transport- og kommunikasjonskostnader. Perifer industrialisering: De ﬂeste land mislyktes i industrialisering, men enkelte Kaldorianske strategier i land som Mexico og Brasil delvis motvirket middelinntektsfellen. Handel og globalisering: Bretton Woods liberaliserte handel, men motstand mot frihandel og nye WTO-regler utfordret globaliseringens andre fase. USAs hegemoni: USA tilpasset seg produksjonsinnovasjoner fra Japan og skiftet til et informasjonsteknologibasert system, noe som sikret dominans i den globale økonomien. Steger - Globalization: a short indroduction 4 andre deler av globalisering Steger deler globalisering videre fra økonomisk, kulturell og politisk inn i fire nye deler: Embodied globalization – som vil si globaliserignen av personer, alt fra turister, flytkninger, arbeidsmigranter osv Disembodied globalization – som er globaliseringen av tanker, ideer, data og informasjon, at det blir lette å spre nyheter, Objectefied globalization – som er goblaiseringen av ting og objekter. Det ingår alt fra koronavirus til shipingkontainere Institusjonell globalization – globalisering av orgniasajsoner, instutisjoner osv, eks. WTO, FN, kirker, NGOer, INGOer osv. Perioder av globalisering Enda tidligere form for globaliseringen er når man begynte å skrive i Mesopotamia, egypt og kina for mange tusen år siden litt senere men var det jo store kongedømmer som Romerrike, men også store områder i amerika styrt av aztekere og incaer som var en tidlig for globalisering da man gjennom de store områdene hadde mye forskjellig kultur, verdier språk, men også sykdom frem mot 1700 tallet fikk man noe nytt teknologisk utstyr som gjorte hverdagen enklere, men det var også i denne perioden hvor det var kue kulturell revolusjon, med frankse og amerikanske borgerkrigene hvor man fikk nye prinsipper å styre stater etter; rettsstat, maktfordelingsprinsippet, demokrati osv. Fra 1800 tallet regnes den industrielle revolusjonen å begynne, ny teknologi som gjorde det enklere å kommunisere over verden. Videre ble det ny ideologer som kanskje spillet men også samlet mennesker, første og andre verdenskrig som lagde et lite stoppe i globaliseringsprosessen, men man kom sterkere tilbake på 60 tallet hor mishkin mener andre globaliserings tiden startt med nye organisasjoner og intuisjoner som skulle ta vare på verdensfreden WTO, EU, NATTO osv. Hyperglobalisering fra 80 tallet hvor det var storr fart på ny teknologi, farget TV, datamaskin, tråløs telefon, Micersoft, Appel, Samsung osvosv. Tok over verden til finanskrisen i 2008. handelen ble stadig mer utviklet og nye land ble en del av det intenrjaosnale handelsnettverket gjennom verdenshistorien Økonomisk globalisering Refererer til intensifiering og videreføring av økonomiske koblinger over hele verden. Stimulert av digital teknologi, standardisering (eks. så ble standardisering av skips kontainere viktig for videreutviklingen av globalisering og dens effektivitet). Markedene er nå større, mer effektive, men de kan også være på nettet og ikke i fysisk form. Det er najosnale, globale og regionale nettverk somd eltr i økonomisk globalisering, og mnage regioner har ulike orgniasssjoner eller integrasjoner hvor de driver handel som. EU og APEC. Bretton Woods regimet Det var en del av utviklingen til økonomisk globalisering, og målet var å lage et mer stabilt pengesystem. Tanken var at hvert lands valuta skulle være knyttet opp mot amerikanske dollar som igjen var knyttet opp mot gull – den perioden ble kalt gullalderen. Dette skapte grunnlaget til tre internasjonale økonomiske organisasjoner: blant annet verdensbanken som hadde en viktig posisjon i Europas lån til å gjenoppbygge land etter verdenskrigene, og GATT som var forløperen til WTO world trade organization som i senere tid er en stor del av den økonomsie globaliserigne i verden. President Nixton satte i 1971 en stoppe på bretton woods regimet da han stoppet gullalderen, so vil si at økonomien i verden ble noe mer ustabil. Mot slutten av 70-tallet led den industrialiserte verden av høy inflasjon, lav økoonmisk vekst, høy andel arbeidsledighet Handel Standariseringen av shippingcontainers 1965 gjorde at havner over hele verden var i stand til å laste på og av kontainere da standarisering effektiviserte dette. Mange assosiserer økonomisk globalisering med det kontroversielle problemet med fri handel. De siste årene har Trump og Borris Johnsom blitt valg til president og statsminister i USA og England og Marine LE Pen er en stor politiker i frankrike ytrer problemene med fri handel, og har hatt lyst til å innføre tariffer og toll på utenlandshandel. Kan skape problemer i verdenssynamikken Før var handel mer fysisk, mens mye nå er dominert av aksjemarkeds som er høy risiko og brutal konkurranse osv Rollen til internasjonale økonomiske institusjoner Idag er G20 kanskje den mest innflytelsesrike globale økonomisk forumet, det ble etablert i 1999. G20 landene er de riksete 20 landene i verden, og har til sammen 80% av verdens GDP, men bare 60% av verdens befolkning. Lederne i landene møtes årlig og diskuterer økonomi og politikk, og legge retningslinjer for hvor veien videre går. Andre viktige økonomiske instutsisjoner er de som ble laget under Bretton Woods regimer som tok slutt i 1971; IMF, World Bank, og WTO. Disse organisasjonene lager regler for den globale økonomien. Organisasjoenen kan også hjelpe fattige land til å ble en del av globale nettverked ved å veilede og bidra i nasjonale økonomien, med å etablere instutsijoner som kan opprettholde privat eiendomsrett, men også rettsstaten og håndtere det finansielle i landet. G20 og de andre instutisjonene viser at global økonoisk samhandling innvolverer mange politiske beslutnigner. Politisk globalisering Politisk globalisering handler om interaksjon og ekspansjon av politiske relasjoner over kloden. Politisk globalisering er viktig i form av statlig suverenitet, ikke-statlig organisasjoner, fremtiden til regionale og global styring, demografi og migrasjons strømmer. Kan bestå av både statlige og ikke statlige aktører, enkeltpersoner, mindre organisasjoner, større organisasjoner osv. Politisk globalisering er blitt et større aspekt etter f.eks. andre verdenskrig som Mishkin mener er den ande bølger av globalisering; her ble nye orgniasajsoner som EU, leger uten grenser, røde kors og FN etablert. EU ble etablert for å forhindre en til storkrig i Europa og har siden blitt større både i from av medlemmer, men også i omfang, da EU har felles valuta, pengepolitikk, reguleringer osv. Etter pandemier som Covid og ebola har man sett at politisk globalisering kan styrke demokratiske transnajsonale krefter i det globale sivil samfunnet. Og at de demokratiske prinsippene i vestlige lan gå nå enda fler ved samarbeid Kulturell globalisering Referer til intensiveringen og ekspansjonen av kulturell fllyt i verden. Men kultur mener språk, musikk, mar, symboler osv. Alt fra jazz til coca-cola, til fotball, som kommer av at ideer og bilder sper seg svært fortfra et sted til et annet. Et kjent eksempel er at mye av en ameriksnake kulturer er spredt rundt i verden, det kalles amerikanisering. Det er også bitt mer vanlig med kulturell hybridisering, assa at man blander forkjsellige kulturer og gjør det noe til eget, man kan se det i film, mat, musikk, dans og språk. Her spiller media en stor rolle, alt fra TV, til rekalme til sosial medier former identiteter og strukturer rundt om i verden. Vi kan se på språk som noe av det som er blitt mest globalisert, f.eks. tidligere bar det bare noe få millioner som snakket engelsk som morsmål, nå er det noen hundre millioner, samtidig som enda fere hudnre millioner har lært det og snakker det, og et av de viktgiste språkene i verden. Økologiske dimensjon av globalisering De siste årene har det blit satt mye fokus på globale klima endringer og forrurensning fra forskere, politikere, media osv. Den massive globaliseringen har ført til populajsons vekst, minsre dyrearter, klima endringer, ekstremvær, farlig avfall osv. Man regner med at på sutten av dette århundre vil 50% av alle dyrearter forsvinne, majoriteten på den sørlige halvkule. Men det er over 100 banker som passer på diverse frø for biodiversitet assa ulike planter, eks. en på svalbar. Et falrig eksempel av global oppvarming er at is på grønnland, nordpolen og sør polen smelter som øker vannstanden på jorda, dette kan føre til at øystater som fiji og vanuata kan forsvinne da de ligger på vannoverflaten. Noe annet øderleggende er hvordan brasil hugger ned regnskogen hvor skalles verdens lunger da dt står for 20% av planetens oksygen. Markedsglobalisme Det er en ideologi som mener globalisering er naturlig, uunngåelig og en prosess man ønsker som drives av frie markeder og frihandel, og vil føre til økonomisk vekst, velstand og velferd. Forbindes med politisk og økonomisk liberalisme og har sterk sammenheng. Frammes av aktører som WTO, IMF og verdensbanken samt vestlige regjeringer. Rettferdighets globalisering Politiske idder og verdier assosiert med sosiale organisasjoner og politiske aktører som kjent ved «Global jutice movement». Håer på et mer rettferdig forhold mellom globale nnord og sør, og håper på å beskytte klima, øsnker fair trade. Er imot neo liberalisme og ønsker en mer demokratisk og rettverdig verden. Religiøs globalisme Handler om religiøse grupper rundt om i verden, hvor mange IKKE alle kan opptre voldelig, med makt, terror osv. for å få det som de ønsker. Handler om at noen religiøse grupper ønsker mer makt eller spre frykt og er villig til å gjøre mye for å få det som de vil. Det mest kjente eksempelet er 9/11 angriper av Al Queida mot twin Towers i New York, andre terrorgrupper er ISIS som ønsker et muslimsk Jihad stat, det er ikke bare muslimske grupper men grupper fra alle religioner. Antiglobalistisk populisme Beveglese som lener seg mot antiglobalisme i form av at de reagerer sterkt og kritisk på globaliseringens konsekvenser men fokus om å beskytte najosnsl økonomi, suverenitet og kultur. De vil fokusere mer på egen handel ikke være en del av så mye orgniasajsoner osv, mye proteksjonisme. Eks. Donaldn Trump og «america first» «make america rgeat again» trekke usa ut av parisavtalen og andre handelsavtaler. Brexit – storbritannia var for «store» for brexit , de ville ta tilbake kontrollen ovr ladnegrenser, mennesker og lover for å gagne seg selv. Marine Le Pen – kritisk til EU, frihandel og innvandrign so sklader franske arbeidere og kultur En blanding av proteksjonisme, najsonalie og mistro til global styring på bakgrunn av økonomiske, politiske, og kulturelle konsekvensen eav globalisering med fokus på. Styre staten og beskytte folket fra annen påvirknig. Røste - Politikk og økonomi for statsvitere Nærings og regionalpolitikk - Sikter mot spesiell politiske utfall, eks. i å ta i bruk hele landet, snu flyttestrømmen osv. Markedskreftene og politikk skaper utfall sammen Makroøkonomisk politikk Finanspolitikk Eks. statsbudsjettet, som har ne handlingsregel på ikke mer enn 3% av oljefondet for å opprettholde realverdien til oljefondet. Pengepolitikk Eks. at inflasjonsmålet skal være på ca. 2% hvert år. Sentralbanken skal sette opp og ned renta for å jevne ut konjunktursvingninger. Handler om rente og valuta kurs. Statens pensjonsfond utland Verdens største fond ca19.000 milliarder kr, har aksjer og andre verdipapirer i utlandet og utenlandskvaluta. På kort sikt gir fondet oss finansiell handlingsfrihet, vi har mulighet til å føre en ekspansiv finanspolitikk uten lån fra staten. På lang sikt er vi ganske like andre land uten olje og gass formuen Betydning for / av globalisering - Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av andre som långivere/ investorer og kjøpere av norske produkter som olje og gass, og bruker kapitalmarkedet aktiv for forvaltning av statens pensjonsfond utland (SPU) - Globalisering kan endre effekt av politikk i Norge bl.a. ved at de aktører som politikken er ment å virke gjennom får flere handlingsalternativ. Isolert sett kan det føre til en svekket virkning av politikk Hva er globalisering? Globalisering handler om at verden blir mindre og mindre, eller mer tilgjengelig for de som kunne tenke seg å delta i aktiviteter eller virksomhet i flere land og verdens deler. Bakgrunnen til dette er knyttet til teknologisk utvikling som en forutsetning, Verden blir også mindre ei form v at produkter og produksjonsfaktorer, varer, tjenester, personer og kapital lettere og på kort varsel kan flytte seg over store geografiske områder på tvers av nasjonale grenser. Økonomisk globalisering Handler om at verden blir mindre for konsumenter, produsenter og aktører i nøringslivet. Nå er det vanlig å bruke varer fra hele verden. Vi i Norge kan f.eks. vanilje fra Madagaskar og kjøtt fra Argentina, og det er helt normalt. Det er også vanlig å legge penger i produksjon fra hele verden. Det er markedsøkonomien som dominerer i de aller fleste land som også er en stor pådriver for økonomisk globalisering. I økonomisk globalisering legger man også vekt på handel på tvers av landegrenser, regioner og kontinenter. Det er ved at land ha blitt åpen for handel med andre land at globaliseringen har hatt en god grobunn. Økonomisk globalisering gir en åpenhet ovenfor verden om produkter og innsatsfaktoren og at deltagelse er en vei ut av fattigdom. Man starter, men å åpne opp for internasjonal handel også åpner man opp kapitalmarkedet med etableringer fra internjaosnale banker og kredittinstitusjoner, men pga. rask utvikling kan det føre ti kriser. Man regner med at det skjer økonomisk friser ca. Hvert 5. år, så et land som nettopp har tatt del rask vil oppleve en ny krise. Men deltagelse av utenlandske institusjoner kan hjelpe fattige lan med å føre gunstig import av framgangsrike forretningsmetoder og bidra til at kapitalen blir investert der den er mest gunstig. Politisk globalisering Handler om hvordan politiske aktører og myndigheter i økende grad har kunnet gjøre seg gjeldene oven store områder internasjonalt. Handler om hvordan aktører sammen kan påvirke og styre politikk på tvers av landegrenser, ved diverse organisasjoner som INGOer og NGOer, private aktører, stater. Eks. FN, NATO, UNICEF Kulturell globalisering Sett mye i sammenheng ved utbredelse av vestlig, anglo-saksisk kultur over store deler av verden. Særlig amerikansk kultur har blitt spredt, kanksje fordi landet har vært rikt og samfunnet er for det meste vellykket. Men også andre måter som f.eks. italiensk og kinesiske resturante ri Norge. Kommer også at teknologisk itvikling, fly, digital kommunikasjon, flyt av personer osv. Økonomisk globalisering og regional økonomisk integrasjon Økonomisk globalisering og regional integrasjon handler begge deler om utviklingstrekk over tid som fremmer vekst og utvikling. Et EU-medlemskap innebærer f.eks. et fellesmarked basert på lover og reguleringer, felles konkurransepolitikk mellom landene, og det er totalt 30 land i den europeiske økonomisk integrasjonen EU. Det fremste skille mellom globalisering og en økonomisk integrasjon er dybden i samarbeidet. EU (og EØS) har b.la. flertallsavgjørelser som beslutningsregel på flere områder og kan bestemme mer i hvlken retning de selv vil. Økonomisk globalisering har ingen slik avgjørelsesorgan, og det er markedskreftene som er drivkrefter. I EU kan alle medlemslandene komme med innspill, men det i globaliseringen hovedsakelig er de store landene som USA, Storbritannia og Kina som kan dra retningen hvor de vil og som har en slags ledende rolle. For storbritannia som ville ut av EU komd et frem i Brexit i 2016 var det mer gunstig å få en ledende rolle i globalisering enn den bindene rollen de hadde i EU. Det de to delene er like er at de kan ha mulitnajosnale selskaper og kontoler i forksjellige land, men der EU forholder seg til de europeiske medlemslandene handler globaliseirgnen om frihet assa de kan være i heltset som helt land og samarbeidet med de de vil. Norge og EU-EØS EU har stor økonomisk og politisk betydnign for Norge gjennom EØS samarbeidet. EU og EFTA utvikling og historie EU er det fremste eksempelet vi har på regionalt samarbeid. Starten av samarbeidet besto av Nederland, Luxemburg, Belgia, Frankrike, Italia og Vest-Tyskland, disse landene inngikk tre traktater en i Paris (1951) og to i Roma den sise av de i Roma (1957) blir omtalt som Romatraktaten og er den som er mest relevant idag da Eu er en vidreutvikling av denne avtalen. Fra 1960-tallet utforske EFTA (European free trade assosiation) en konkurent til EU. De første medlemslandene har var Norge, Storbritannia, Danmark, Sverige, Portugal, Sveits og Østerrike. Motivajosnen for å bli med i en sånn avtale var litt ulik. For Norge, sverig eog danmark handelr det nok litt oom selvråderett i forhold til større makten, mens det for oogså sverige, østerrike og sveit handelt om atormaktspolitikk, alliansefrihet og nøytral deltagelse i EU, mens det for Portugal go senere Spania handlet om at de lå geografisk «utenfor» EU på den iberiskehalvøy. Itilleg var det skepsis fra Norge og Island om å bli EU medlemskap da vi har store fiskeriressurser. Målet med EFTA på 60 tallet ver å fremme frihandel og vekst uten å legge veskt på integrasjon Det som skifte EU og EFTA var et EU la vekt på integrasjon, mens EFTA ville sikre vest uten integrasjon for han landene skulle beholde selvråderett. EU ble suksess, og nesten alle EFTA land er nå EU-land I ettertid har vi sett caser av at Spania og Portugal uten store fiskeressurser har hat mange fiskere og fartøy, so har skapt gnisninger med nord-europeiske land som Norge og island men også Storbritannia. Så når Spania og Portugal senere ble medlem av EU kunne de nå også bestemme eller stille krav til fiskeriressurser i medlemskapsforhandlingene med Norge. Selv om strobritannia var skeptiske til EU med de medlem. Storbritannai har vært en viktig pådriver for frihandel innad i EU. Men etter brexit i 2016 og formell utgang i 2021 er landet tilbake på utsiden. Storbritannia var kanskje for stort og for enerådig til å vøre medlem av både efta og eu. Et problem fra starten for Storbritannia har vært at man ikke klarte å håndtere problematikker mellom Irland og Nord-Irland EØS begrenser rommet for politikk Siden 1994 har Norge deltatt i det indre markedet til EU gjennom EØS avtalen, men krav om samme politikk og reguleringer på flere punkter. Det mest kjente og betydelige delen av det indre markedet er de fire friheter: fri flyt av arbeidskraft, kapital, tjenester og personers, tillegg til felles konkurransepolitikk. Politikken rundt EØS-avtalen Da EØS avtalen ikke er en folkerettslig avtale betyr det at direktiver fra EU ikke er gjeldene for norske borgere fr etter de er innført i norsk lovgivninger. Det vil si at Norge formelt sett kan si nei til avtaler, men at det aldir vil skje. Det er foreløpig ikke satt noen situasjonener på spissen. Det kan kommer av at Norge er svært opptatt av EØS avtalen som gir tilgang på eu indre makrdet og derfor har man tnek at dersom man setter noe p spisser eller sier nei til noe lover så er man rett for hvordan motreaksjon det vil få fra EU. Norge er mer avhengig av et godt forhold til EU enn hva EU er av Norge. Noe positivt da er at Norge som et lite land med begrenset størrese på forvaltningen ofte får god tilgang på allerede godt gjennomarbeidede løsninger på mange felter so ikke ville vært mulig uten samarbeidet. Unntak fra EØS-avtalen Det et særlig to unntak i hovedregelen til EØS om at statsstøtte som kan påvirke konkurransen og samhandelen mellom EØS-land er forbudt.. Den første er virksomhet som ikke er omfattes av EØS avtalen og gjelder primærnæringene (fiskeri og landbruk) og tilknyttende industri. Den andre er en rekke tiltak utenfor definisjonen av statsstøtte, til b.la. visse former opplæringsstøtte og sysselsetting støtte. Det er sort rom for å gi offentlig støtte til næringslivet, dersom den tilpasses formålene som avtalen tillater det. Enighet av politiske virkemidler – tre kriterier Treffsikkerhet – dersom effektene skal oppnådd direkte krever det god kunnskap og faglig enighet, enn hvis målene blir oppnådd indirekte Administrasjonskostnadene – må undersøkes. Hensyn ift. Å etablere nye systemer eller eksisterende systemer med ledig kapasitet for at det evt skal bli billigere å administrere. Dersom det må etableres nye systemer eller etater kan det bli dyrt å gjennomføre politikken Transaksjonskostnadene – bedrifter ol. Må sette seg inn i regler for valifisering for støtte også søke midler som krever en del ressurser og kostnader. Er Norge et annerledes land Mange land ville grepet sjansen til å bli medlemsland i EU, men Norge har takket Nei to ganger i 1973 og 1994. Norge er et spessielt land da vi er et perifiriland og råvareprodusent, og en fremtid innen olje og gass – derfor ønsket mange at vi skulle styre selv. Norge er et rikt land på naturresurser som tømmer, fisk og energiresurser som olje og gass som bidrar økonomisk, derfor kan vi ha andre interesser enn statene so importerer dette fra oss. Videre har i ugangpsunktet dårlig forutsetnig for landbruk, med kun ca. 4% dyrkbar jord, det gjør at vi vil beskytte landbruket vårt og har dårlig forutsetniger for landbrukskonkuranse for land i europa og vil opprettholde et sterkt importvern for dette. Derfor kan vi kalle norsk landbrukspolitikk proteksjonistisk. Grunnet den norske geografien, beliggenhet, naturressurser, selvbergig og passende kultur er vi ganske ulike fra mange andre EU land, men vi er samtidig elig like mange EU land og kanskje de nordiske spessielt. Vi deltar i NATO, EU(EØS) og Schengen sammen. Videre når det kommer tiløkonomi er Euroen uformelt den viktigste referansen til den norske krona, som vil si at norske korna er sterk eller svak ifh. til euroen, de siste årene har norske korna vært svak som vil si at det er dyrt for oss å dra på feire til euro land og bilig for dem å komme til Norge. Vider er popkulturen spesielt lik, og da med tanke på Eurovision song contest so mangler mang titalls millioner mennesker hvert år. Partiene vil helst unngå å snakke om EU medlemskap, men vi har noen klare partier; Senterpartiet og Rødt er sterkt imot, mens høyre anses til å være et JA parti. Det er trolig lettere å være mot EU i opposisjonen enn i regjering. EØS avtalen som norsk EU-strategi Det er både fordeler og ulemper med EØS avtalen. EØS avtalen i hovedsak en avtal mellom EU og EFTA landende med unntak av Sveits, og bestå av tre deler; 1) primærlovgivningen, 2) overvåknings- og domstols avtalen (ODA-avtalen), og 3) sekundærlovgivningen. Hoveddelen assa primærlovgivngen tilsvarer traktaten for EU samarbeid, hoveddelen ble ne del av norsk lov som EØS-avtalen i 1992. ODA-avtalen regulerer EFTAs overvåkningsorgan ESA, og EFTA-domstolen. Det kanskje mest sentrale i EØS avtalen er de fire friheter som er like for EU: fri flyt av kapital, personer, tjenester og arbeidskraft. EØS er noe annet idag enn hva det var da vi ble medlem i 1992 og er dynamisk som vil si den vil endre seg i fremtiden også. For Norge er EØS-loven imfattende både direke ved EØS lovgivninger, men også indirekte ved omarbeidning og endirnger av eksisterende lover. Hvorfor trenger vi EØS? Dersom Norge ville stått utenfor EØS som sveit ville vi gått glipp av det store markedet innad i EU, som næringslivet trenger for å drive driften og delta i et konkurransemarked. Det er en av grunnene til at norske myndigheter vil fortsette EØS samarbeidet. En annen er at det ville vært svært vanskelig for et lite land som Norge å stelle i stand bilaterale og multilaterale avtaler med andre land som kunne gitt like god gevinst som det EØS-avtalen har gjort. En annen god grunn for å beholde EØS medlemskaper er at vi har tilgang på gode, utviklede og testede EU løsninger på flere områder. Hoveddelen av EØS speiler 1980-årenes EU-traktat EU ble i 1973 ble utvidet med Danmark og England, mens Norge takket nei. Ettersom mange EFTA land på-tallet ville bli EU medlem fungerte nesten EFTA som et forhandlingsorgan. Under Luxenburgprosessen i 1984 ble det bestemt og utviklet et nærmere samarbeid mellom EU og EFTA. Dette var på samme tid som det indre markedet ble diskutert og implementert i EU, dermed sto EFTA landene i fare for å bli utelatt fra markedet. I 1989 skal det ha vært samtaler mellom Gro Harlem Brundtland og Eu representant om å sikre Norge tilgang på EUs indre markedet, som var starten på Osloprosessen i EFTA. Her fikk EFTA et tilbud om et enda mer strukturert samarbeid med EU, og formelt sett kom forhandlingene om EØS for lik markedstilgang til det indre markedet for U og EFTA land i gang fra 1990. Mange av de tidligere EFTA landene søkte EU medlemskap, så de resterende EFTA landene som ble medlem i EØS var Norge, Island og Liechtenstein, 3 relativt små land. Sveit valgte å stå utenfor EU og EØS. Dersom man hadde visst at det kun skulle bli disse tre små landene hvor Norge er det størst eer det ikke sikker EØS avtalen hadde sett lik ut og vært så fordelaktig for EFTA landene, og det kunne vørt vanskelig å oppnå en like god avtale idag som da. Særtrekk ved EØS avtalen EØS avtalen er ensartet og dynamisk, som vil si at den blir mer omfattende ved implementering av flere lover (dynamisk), og at lovene som skal være like i EØS og EU landene (ensartet). Dersom EU land ikke lojalt følger EU-lovgivningen kan de bli tatt inn til EU domstolen, mens EFTA landene blir tatt inn til EFTA domstolen. EØS avtalen innebærer også overnasjonalitet og reguleres av EU-rett som vil si at norske myndigheter alene ikke kan avgjøre eller bestemme noe som kan påvirke det indre markedet. EU lovgivningen blir umuddelbar gjeldene i EU land, mens i EØS land må det gjennom nasjonal rett. Norge hadde noen krav til EØS avtalen også, blant annet et Grunnloven ikke skulle endres, og at EØS avtaln ikke skulle gjøre endring i norske beslutningsprosesser nødvendig. EØS forhalinger: vanskelig og risikabel? EØS innebærer hovedsakelig tilgang til det indre markedet som gagnes oss i Norge på mange måter, men det er flere tilpassnigner vi fra norsk side må deale med. Det kanksje mest mislikte er at EU kan avgjøre utformingen av det felles markedet stort sett alene, og at de som EØS land ikke har noe stor påvirkningkraft, men hellr bare må ta til takke for hva EU bestemmer, men vi lar det gå for fordelene av deltagelse på det indre amrkedet er større enn uten. Sto mer der men kanskje irelevant, sto b.la. at med ekspandering østover til tidligere sovjetstater ble den gjenomsnittlige innbygger fattigere. Også at nye forhanlinger ikek vil være så bra, da efta landene Norge island og lichtenstein sammen ikke har så bra forhanlignsuilgheter mot «stormakten» EU, og de ikke gidder å bruke ressurser på et sånt prosjekt. Hvor mye suverenitet kan Norge overføre til EU? Norge som EØS medlem er vlitt en mindre suviren stat. Som vil si at vi ikke kun har full kontroll over egen stat av folkefalgte politikere, men at vi må implementere mye av EU/ EØS lov gjennom EØS-loven. Da kan man også si at EU/ EØS medemskap hat gjort Norge mindre demokratisk i form av at iv er nødt til å implementere vedtak som blir valg av EU representanter/ politikere i Brussel som ikke er folkevalgt fra Norge, mens de norske representantene sitter på gangen uten noe de egentlig skulle ha sakt. Så Norge har overført mye suvirenitet inn til EU, ved at vi iverksetter lover. Men mangel suverenitet både for Norge og andre land kan likevel lønne seg da vi får itlgang på det indra marked som stimulerer nærligslivet og gir generelt mer velferd for borgerne, dette kommer igjen av gjensidig avhengighet til andre stater. Hvorfor trenger EU Norge? EU trenger Norge verdi vi er rike på naturressurser som gir energi. Vi har en lokasjon som gir oss god tilgang på naturressurser som olje, gass, men også energi fra havvind og vannenergi. Etter Ukraina krigen som starter i 2022 har EU sett seg mer avhengig av norsk naturgass, for å redusere avhengigheten til Russisk gass på kontinentet, så naturgass interessen har økt. Dette handler også om geopolitiske situasjoner, mtp. at man ikke vet hva Russland kan gjøre i fremtiden, og at der derfor vil være dumt å være avhengig av russisk gass. Tillegg er norsk energi svært grønn ifh. til andre land. Det gjør Norge til en viktig handelsarter for EU og kan øke forhandlingsstyrkene til Norge. Selv om Norge trenger EU kanskje mer enn EU trenger Norge har vi siden 2022 styrket posisjonen vår i handelsforholdet og det vil være lite realitisk å si opp EØS-avtalen. Det indre marked i EU og EØS Det indre markedet innebærer de fire friheter som vil si fri bevegelser mellom deltagerlandene av produkter og produksjonsfaktorer, de fire friheter er varer, personer, tjenester og kapital. Dette gjør at markedenes produkter og produksjonkraft blir felles, nesten som deltatene i USA. Det innbærer felles konkuranse regler, som i teorien ikke gir noen enkelt land fordeler ovenfor de fattigere, og som kan hjelpe «mindre utviklede» land i standard til å vokse mer. Det indre markedet begynte å bli planlagt på 80 tallet, og ble stort sett gjennomført i 1992, men er dynamisk så stadig under utviklng. EU landene bidrar i utforming og endring gjennom EUs beslutningsprosesser, mens EFTA landene blir servert endringene Store bedrifter liker nok denne ordningen da det er viktig for et stort felles marked hvor man kan operere i større skala enn dersom man står alene. Bedrifter vil ha stor nytte av samarbeidet for b.la. produksjonsutvikling Bakgrunn for det indre markedet Utganspunktet for det indre markdet var hoveddelen i EU, assa Romatraktaten fra 1957. Det var lenge planen med et lsikt indre markedet men det ble ikke utviklet før på 80 tallet og gjennomført i 1992. Derfor var EU på 60 tallet ofte betegnet som et samarbeid med liten vekst. Et viktig punkt i arbeidet mot et indre markdet var den europeiske enhetsakten fra 1986 hvor det for første gang ble innfrt bindende avgjørelser med flertall. Når de gikk fra konsensus bestemmelser til flertalls bestemmelser mistet de også veto. Til gjengjels så gjenspeilte staten BNP stemmeverdien til landet. Flertallsavgjørelser for de 37 medlemslandenes har også blitt viktig etter utvidelsen mot øst som har kanskje litt andre grunnverdier og holdninger enn landene i vest Tillegg til de fire friheter (varer, tjenester, kapital og perosner) er tollunniopnen er viktig del. Det er avskaffet tollsater internt for medlemslandene og heller innsatt yttligere felles tollsatser. Storbritannia var tydelig pådriver for dette da de var med. Det indre markdet har også lagt et felles grunnlagg og standar for helse, miljø og sikkerhet (HMS) Det indre markeds betydning for felles konkurransepolitikk Det indre markedet har lagd noen rammer for felles konkurranse politikk med 5 hovedpunkter 1. prissamarbeid og karteller er forbudt Forhindrer en fri konkurranse dersom en eller noen aktører får konsentrert markedsmakt 2. Selskapers misbruk av en dominerende markedsposisjon er forbudt Litt samme som over, markedet er ikke fritt og rettferdig dersom noen skal ha en dominerende markedsposisjon 3. selskapers fusjon og oppkjøp blir kontrollert kan øgså føre til at noen får konsentrert markedsposisjon, så viktig at det blir utflrt kontroller av myndigheter 4. statsstøtte blir kontrollert statsstøtte er i utgangspunktet forbudt, men det er alltid unntak, som bagatellmessig statsstøtte som er «små beløp», eller for vekst og utvikling. 5. nettverksnøringer (elektrisitet, telefon og gass) er litt liberalisert Man ønske rå unngå monopoler på nettverksnæringer fordi det vil gi store drifts fordeler selv om det virker om naturlige monopoler. Derfor har man liberalisert næringen ved å gi flere eller mange andre aktører tilgang til å konkurere gjennom å tilby sine tjenester gjennom nettverket til de store firmaene så man unngår monopoler og mindre aktører inkluderes i virksomheten Gir EUs indre marked mer annen felles politikk? Innføring og drift av et feles marked slik som det er i EU gir felles reguleringer og konkurranse politikk, som gir grunnlag til standardisering innen tilknyttet politikk. Et eksempel er velferdsordninger knyttet til yrkesdeltagelse, som vil sia t velferdsordningene m tilbys til ALLE eller INGEN – det kan ikke reserveres kun for landets egne arbeidstakere og borgere. Det gjør det vanskelig å opprettholde nasjonale særordninger dersom det er til hinder for den EUs konkurranse politikk eller indre markeder. Et element i det indre marked som sikrer aktører fra ulike land like betingelser er etableringsfrihet, som vil si at mana kan opprette selskaper hvor som helst. Samarbeid på noen politikkfelter i EU og EØS. Det er ikke bare i det indre markedet man samarbeider, noen andrepolitikkområder er: Felles energipolitikk i EU-EØS Energisektoren har vært en strategisk viktig sektor i EU, og enda viktigere de siste årene hvor der er en del av selvforsyningsmålene. Før var mye av energien basert på varmekraftverk der man brente kull og gass, nå er det fornyet og baserer seg mer på grønngass, men også vindmøllekraft assa fornybar energi. Man så hvor sårbart Europa var mtp importavhengigheten da Russland gikk til krig mot Ukraina i 24.02.2022, da gikk mye av energien til Europa med gassrørledninger fra Russland til flere store EU land, men det tok brått slutt. Derfor importerte man på kort sikt mer naturgass fra Norge. Men rørledninger er kostbart å bygg, fysisk sårbare (nordstream 1 og 2) som er problematisk i en spent sikkerhetspolitisk situasjon. Tiltak for økt sikkerhet rundt energiforsyning er derfor høyt prioritert. Fiskeripolitikk i Eu Tidlig fiskeripolitikk i EU besto av allmenningsproblemet, derfor er fiske så å si alltid kvoteregulert. For land men mye naturresurser som Norge og Island. Land som spania og produgal med mange fiskere og fiskebåter har presset på krav om tilgang til norske og islandske fiskeressurser da de selv ikke har så godt einede. Det kommer av et underliggende problem med mangel på fiskekvoter som gir press mot fiskeressursene. Kan si noe om at hjørnet av nord europa med Norge island og storbritannia rike på naturresurser ikke passer så godt in i EU kanksje. Felles fiskeripolitikk i Eu har aldri vært noe særlig stor suksess. Det er tett knyttet til allmenningens problem knyttet til fiskebestanden. Almenningsproblem vil si at når fisken er fisket er den borte fra allmennheten og kun den som fisker den opp får gevinsten. Dette et et aspekt, men et annet er overfiske som er resultatet av uregulert fiske. I 2013 var det tid for reform hvor firskerettigheter skulle gis på bakgrunn av åpne og objektive kriterier, og en overvåkingskomite vle etablert med nye virkemidler. Man regner med at dersom det ikke er sterk kontroll vill det foregå fiskefusk, derfor er det underforstått at problemene ikke vilforsvinne med reduseres. Felles sosialpolitikk Da de fire fiheter er viktig er det også viktig at det ikke skal vær emulig å reversere sosiale ytelser for egne statsborgere. Man kan heller ikke begrense sosiale ytelser til eget territorium, som det har blitt prøvd på, eks. NAV-saken. NAV-saken er en rekke mottakere av sosiale yteser som ble straffet av oppholde seg i EU-land slik de egentlig hadde rett til i henhold til EØS-avtalen selv om de mottok støtte. Før EØS avtalen tredde i kraft i 1994 kunne norske trygdemottakere oppholde seg lenge i utlandet, men etter EØS avtalens fore friheter sier med frifrak av varer, tjenester, kapital og PERSONER kunne de nå det. Justis- og politisamarbeidet i EU-EØS Dette samarbeidet har bakgrunn i Schengen, schengen området ble opprettet i 1995 med åpne grenser meddom BeNeLux, frankrike og tyskland. Dette var opprinnelig ikke en del av EU samarbeidet, men blirr det senere og nylige medemmer er automatisk en del av det. EFTA landene sluttet seg til Schengenomrdet, og nå er det 27 medlemsland. Schengen område vil si at grensekontroller internt ble opphevet, selv om pandemien satt det på pause. Shengen samarbeidet/ området innebærer styrket kontroll intert som vil si at det er bedre kontroll å¨yttergrensene. Schengenlandene hjelepr hverandre med å overvåke yttergrensene, noe som er fordelaktig fro Norge da vi er en yttergrense både mot havet, men også «trusselen» Russland. I Schengen samarbeidet er det også mye politisamarbeid hvor de delere informajson på tvers av landegrenser innen schengen området, men det er egne regler for utleveringer av ettersøke go domfelte. I de siste årnee er det også økt foksu på besyttelse av yttergrensene for migraner, men også trusselbildet som er vært større de siste årene og derfor ønsket å begrense mobiliteten noe selv om det er krevene. Valutaunionen i EU – European Monetary Union (EMU) Innføring av en felles valuta mellom 11 medlemsland i EU skjedde 1.1.1999, som også hadde vært et formål fra starten av i Romatraktaten i 1957. Mange var skeptiske til den felles valutaen, da det vill eis at enkeltlandene ikke lengre med egen valutakurs kunne burde det som makroøkonomisk justeringsmekanisme. Før kunne de bruke svekkelse av valutakursen til å øke eksport og redusere import for å få en bedret handelsbalanse. Problemet med dette var at det etter hvert ville bli forutsigbart og aktørene kunne justere atferden etter forventet atferd fra myndighetene som kan resultere i en svak valuta og høyere inflasjon. Man vil oppnå en svak og stab

POL1004 Eksamensøving PDF

Document Details

Tags

Related

Summary

Full Transcript

Upgrade to continue