Samfunnskunnskap - Frode Dahls PowerPoint

Samfunnskunnskap Frode Dahls PowerPoint #2 – basert på kapittel 3 og 4 i læreboka Norge – et pluralistisk samfunn Pluralisme: Aksept og toleranse for det mangfoldige og varierte i et samfunn. Sikre tegn på at Norge er et pluralistisk samfunn: Ytringsfrihet: Norge er et «uenig...

Samfunnskunnskap Frode Dahls PowerPoint #2 – basert på kapittel 3 og 4 i læreboka Norge – et pluralistisk samfunn Pluralisme: Aksept og toleranse for det mangfoldige og varierte i et samfunn. Sikre tegn på at Norge er et pluralistisk samfunn: Ytringsfrihet: Norge er et «uenighetsfellesskap». Religionsfrihet, seksuell frihet og frie politiske valg Ingen personer eller grupper har all makt. – Formelt sett, er makta i Norge tredelt: «maktfordelingsprinsippet» Vi har innbyggere med ulik kulturell bakgrunn, – med andre ord: vi har mange etniske grupper. Etniske grupper Etnisk gruppe: En stor gruppe mennesker som mener de har samme opprinnelse - og som bindes sammen gjennom felles historie, språk og kultur. Kalles også «folkegruppe», «folkeslag» eller rett og slett «folk» De fleste land har en etnisk majoritetsgruppe og flere etniske minoritetsgrupper. Etnisk majoritet: Den gruppa som utgjør et betydelig flertall av befolkningen. I Norge: nordmenn. Etnisk minoritet: En gruppe som utgjør et betydelig mindretall av befolkningen. I Norge: cirka 200 etniske grupper. Etniske grupper med spesiell status I Norge har vi seks etniske minoritetsgrupper med spesiell status. Disse har krav på ekstra rettigheter og beskyttelse: Nasjonale minoriteter: jøder, skogfinner, kvener, rom (tidligere alt «sigøynere») og romani (tidligere kalt: tatere) Disse gruppene har vært bosatt i Norge i over 100 år; opplevd ulike former for diskriminering – både fra myndigheter og andre folk Urbefolkning: Den opprinnelige etniske gruppen i et område som senere er blitt overtatt av andre etniske grupper. I Norge har én etnisk gruppe status som urbefolkning: samefolket Norges innvandrerbefolkning Innvandrer: Person som er født i utlandet (av utenlandske foreldre) og som har flyttet til Norge. Fire hovedårsaker til innvandring: flukt, familie, arbeid og utdanning Antall innvandrer i Norge: 931 081 (per 1.1.2024) Norskfødt med innvandrerforeldre (tidligere kalt «andregenerasjons innvandrer») Person født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Antall i Norge: 221 459 (per 1.1.2024) Fire offisielle innvandringskategorier Staten (SSB) fører statistikk over fire hovedtyper innvandring – basert på hovedgrunnene til innvandring: FLUKT/FLYKTNINGER (i 2023: 36 762) som blant annet deles inn i underkategoriene asylsøkere, overføringsflyktninger (også kalt kvoteflyktninger) og flyktninger under kollektiv beskyttelse. FAMILIEINNVANDRING (i 2023: 14 443) ca. 75 % skyldes familiegjenforening og ca. 25 % familieetablering ARBEIDSINNVANDRING (i 2023: 13 842) hovedsakelig fra EU-land (på grunn av EØS-avtalen) UTDANNINGSINNVANDRING (i 2023: 3 080) Innvandring og oppholdstillatelse (1:2) Alle innvandrere må ha oppholdstillatelse for å kunne bo i Norge. Unntak: Turister (i inntil tolv måneder) Innvandrere fra EU- og EFTA-land Noen kriterier for å få oppholdstillatelse: For flyktninger: innvilget asylsøknad For familieinnvandrere: dokumentasjon av slektskapsforhold For arbeidsinnvandrere: arbeidskontrakt (heltidsstilling) For utdanningsinnvandrere: innvilget studieplass Alle oppholdstillatelser er først midlertidige. Etter tre år kan man søke permanent (varig) oppholdstillatelse. Innvandring og oppholdstillatelse (2:2) Oppholdstillatelse gir både rettigheter og plikter. Eksempler på rettigheter: Å ha lønnet arbeid Gå på videregående skole og ta høyere utdanning Motta støtte fra NAV (f.eks. trygd og dagpenger) Kommune- og fylkestingsvalg: stemmerett og valgbarhet Eksempler på plikter: Betale skatt (av både lønn og NAV-støtte) Gå på grunnskole (hvis man er i skolepliktig alder) Flyktninger og familiegjenforente (18-55 år) må gjennomføre introduksjonsprogram (kurs i norsk, samfunnskunnskap og livsmestring). Innvandring og norsk statsborgerskap Norsk statsborgerskap gir utvidede rettigheter: Stortingsvalg: stemmerett og valgbarhet Pass Krav som må oppfylles for å kunne søke norsk statsborgerskap: Hovedregel: Lovlig opphold i Norge i åtte år, bestått kurs i norsk muntlig (nivå B1) og statsborgerprøven Mange unntak fra lengdekravet. Eksempler: Har tilstrekkelig inntekt: seks år Ankom Norge før fylte 18 år: fem år Fra EU- eller EØS-land: tre år Fra nordiske land: to år Sosiosentrisme vs. egosentrisme To grunnleggende livssyn/livsperspektiv/livsorientering/tenkesett. Begrepene sosiosentrisk og egosentrisk kan både brukes om enkeltpersoner og om kulturer. Sosiosentrisme: – Gruppetenkning (kollektivisme): Familien/klanen står i sentrum når viktige livsavgjørelser blir tatt. – «Vi» er viktigere enn «jeg» – Man opptrer ofte som representant for sin famile – Eksempel: Hvilken avgjørelse er den beste for familien min? – Sosiosentriske kulturer er de mest vanlige i verden (dominerende i land med et svakt velferdssystem) Sosiosentrisme vs. egosentrisme Egosentrisme: – Individualistisk tenkning: Individet står i sentrum når viktige livsavgjørelser blir tatt. – «Jeg» er viktigere enn «vi» – Man representerer kun seg selv – Hvilken avgjørelse er best for meg? – Egosentriske kulturer er i mindretall og er ofte knyttet til land med et godt utviklet velferdssystem (inkludert velferdsstater) Egosentrisme må ikke forveksles med egoisme. Egoisme har mer med en enkeltpersons oppførsel/adferd å gjøre, som ofte innebærer å være hensynsløs og ikke bry seg om andre personer. Det er fullt mulig å ha et egosentrisk livssyn uten å være egoist. Familieliv i et sosiosentrisk perspektiv Vanlig med storfamilier: – Flere enn generasjoner og slektsledd under samme tak Barn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, onkler, tanter, søskenbarn osv. – Storfamilier hjelper ofte hverandre ifm. økonomi, arbeid, opplæring, barnepass, helsehjelp og eldreomsorg Oppgaver er ofte fordelt på kjønn Vanlig med arrangerte ekteskap: – Ekteskap er en (økonomisk) allianse mellom to familier – Økonomi og fornuft er viktigere enn forelskelse/kjærlighet og seksuell tiltrekning Å sammenligne kulturer (kopiert fra en PP i faget sosiologi og sosialantropologi) Argumenter for arrangert ekteskap: Familie og slekt er viktigere enn individet. Viktigere å være lojal mot sine foreldre enn å følge sine egne «innfall». Foreldre vet best. De er klokere. Dermed December 10, 2024 er de bedre skikket til å finne ut hvem som skal gifte seg. Sosiologi og sosialantropologi, 2ST – 2024/25 Familieliv i et egosentrisk perspektiv (1:2) Vanlig med kjernefamilier: – Typisk kjernefamilie: Mor, far og to barn – Ift. storfamilien, er kjernefamilien funksjonstappet (mistet funksjoner) Stat og kommune har overtatt mange av storfamiliens funksjoner. F.eks. barnehage, skole, SFO, Lånekassen, NAV, omsorgsboliger, sykehjem – Gjenstående funksjoner: Gir trygghet, omsorg og trivsel Primærsosialisering Rekrutterer nye medlemmer til storsamfunnet Ekteskap er en individuell beslutning og ikke opp til familien – Forelskelse, kjærlighet og tiltrekning er ofte en nødvendighet – God økonomi er ikke et «must», men en fin bonus Familieliv i et egosentrisk perspektiv (2:2) «Den moderne kjernefamilien»: – Ikke alle foreldre gifter seg: samboerskap stadig mer vanlig – Alenemødre/alenefedre (som oftest etter skilsmisse/samlivsbrudd) – Mor og/eller far får nye partnere  stemor, stefar, stebror, stesøster – Foreldre av samme kjønn (mor og medmor; far og medfar): 1700 barn bor med likekjønnede gifte foreldre; av disse har 1528 foreldre som er kvinner, og 165 har foreldre som er menn (SSB, 2022) Samlivsformer (boformer) Ekteskap – Regulert av ekteskapsloven – som fra 2009 ble kjønnsnøytral – Gjennomsnittlig alder for ekteskap: 35 for kvinner; 37 for menn (gjelder føstegangsgifte) Samboerskap – 22 % av alle par er samboere Enslig – 40 % av voksne er enslige, dvs. de bor uten partner Moderne samlivsformer: – One-night-stands – Pulevenner – Situationship Frode Dahl presenterer: Fire nye fagbegrep SEGREGERING ASSIMILERING INTEGRERING MARGINALISERING Felles for disse begrepene er… …at de er tilpasningsmåter som minoritetsgrupper har til majoritetsgruppen i et samfunn Segregering å segregere = «å holde adskilt» går ut på at minoritetsgrupper er adskilt fra majoritetsgruppen Adskillelsen kan være frivillig (selvsegregering) eller tvunget Adskillelsen kan være geografisk (fysisk) eller sosial Eksempler: – gettoer; – apartheid (Sør-Afrika 1948-1994); – behandlingen av den afro-amerikanske befolkningen i USA; – amishfolket i USA – ultraotodokse jøder i Israel – enkelte innvandrere (spesielt mødre og eldre) Assimilering å assimilere = «å smelte sammen, å bli lik» går ut på at minoritetsgrupper gir helt slipp på sin opprinnelige kultur og fullstendig tilegner seg kulturen til majoritetsbefolkningen kan skje frivillig eller under tvang Fornorskningspolitikken overfor samefolket er et eksempel på tvungen assimilering I noen tilfeller har minoriteter blitt segregert for å bli assimilert – Eksempel fra nåtiden: Uigurene i interneringsleirer i Kina Integrering å integrere = «å gjøre hel, innpasse i et hele» går ut på at minoritetsgrupper tilpasser seg majoritetsgruppens kultur samtidig som man beholder mange elementer av egen kultur Integrering er den offisielle tilpasningspolitikken overfor innvandrere i en rekke land, deriblant Norge Marginalisering å marginalisere = «å holdes utenfor; å gjøre mindre viktig» en prosess hvor man blir «skjøvet ut til ytterkantene» i et samfunn I denne sammenhengen, innebærer marginalisering at man sliter med å oppnå status både innenfor sin egen minoritetsgruppe og i majoritetsgruppen eksempel: innvandrere uten arbeid og/eller utdanning er en gruppe som har lettere for å bli marginalisert (Fra en lærebok i sosiologi og sosialantropologi) Integreringsansvar Ansvaret for vellykket integrering av innvandrere… …er tredelt: Myndighetene – spesielt kommunene som har ansvaret for introduksjonsprogram (inkl. kurs i norsk språk og samfunnsliv) Innvandrerne selv Lokalbefolkningen – i startfasen ofte av etablerte innvandrere fra samme land – majoritetsbefolkningen: etniske nordmenn Integreringsarenaer De tre viktigste integreringsarenaene: Skole Arbeid Fritidstilbud Fornorskningspolitikk Offisiell norsk politikk som varte i over 100 år: frem til 1950-tallet Samer, kvener, skogfinner og romanifolket skulle bli norske og legge av seg sin kultur, mens jøder og romfolk har i perioder vært uønsket i Norge. Barn ble sendt på internatskoler borte fra foreldrene Mange skammet seg over sin identitet/etnisitet I dag: revitalisering av samisk, kvensk og skogfinsk kultur Større aksept og respekt for disse kulturene Mange føler nå en stolthet over sin samiske/kvenske/skogfinske identitet …men hets (spesielt mot samer) eksisterer fortsatt… …og det foregår store diskusjoner rundt samiske rettigheter Er Norge et kristent land? (1:2) Norge har lenge vært i en sekulariseringsprosess, det vil si… …at religion gradvis mister sin overordnede betydning i norsk samfunns- og kulturliv… …og at religion i større grad er blitt en privatsak «Nye» religioner som innvandring har ført med seg (f.eks. islam og buddhisme) – samt lokale trossamfunn (f.eks. pinsemenigheter og Jehovas vitner) – er ikke nok til å bremse sekulariseringen Er Norge et kristent land? (2:2) Eksempler på at religion (spesielt kristendom) fortsatt påvirker samfunnslivet i Norge: Kalenderen: Søndager og helligdager Overgangsritualer: dåp, konfirmasjon, bryllup (vigsel) osv. Norsk lovgivning: Grunnloven og opplæringsloven Skolegudstjenester og gudstjenester på TV (NRK) Skolefag: KRLE (grunnskolen) og religion og etikk (VG3) Debatter om religiøse symboler og tradisjoner: hijab, kors, omskjæring, tvangsekteskap, æreskultur m.m. Politiske partier: KrF, De Kristne, Konservativt m.fl. Seksualmoral Kultur Kultur = verdier, normer, kunnskaper og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon (ofte i noe endret form) Alt som er lært er kultur Alt som er medfødt er natur Kulturen blir en del av oss gjennom oppvekst og opplæring Kultur kommer til uttrykk gjennom vaner, tradisjoner, mat, klær, måter å hilse på, redskaper, språk m.m. Kultur endres… – i takt med teknologisk utvikling – i kontakt med andre kulturer Delkulturer (subkulturer) De fleste kulturer består av flere delkulturer. Mange mennesker er «medlem» av en eller to hovedkulturer og én eller flere delkulturer. Delkulturene deler mye av de samme verdiene, normene, kunnskapene og ferdighetene som hovedkulturen… – men vektlegger dem annerledes – pluss at de kan ha egne verdier, normer, kunnskaper og ferdigheter Eksempler: Ungdomskulturen, rånere, toppidrettsutøvere, supporterkultur, Star Wars-fansen, rockemusikere, hiphop-ere, trossamfunn Delkulturer som står for verdier og normer som er i strid med hovedkulturens, kalles motkulturer. Etnosentrisme og kulturrelativisme Etnosentrisme å sette sin egen kultur i sentrum å bruke egen kultur som målestokk for alle andre kulturer å oppfatte forskjeller hos andre kulturer som mangler og «feil» å regne andre kulturer som mindre verdt enn sin egen bygger ofte på stereotypier og fordommer fører ofte til rasisme Kulturrelativisme å behandle alle kulturer som likeverdige å ha forståelse for andre kulturer utfra deres egne premisser Topp 20 opprinnelseslan d for innvandrere i Norge (per 1. januar 2024) — SKAL IKKE KUNNES TIL PRØVEN Førsteplass – 109 654 innvandrere POLEN Andreplass – 65 566 innvandrere UKRAINA Tredjeplass – 42 733 innvandrere LITAUEN Fjerdeplass – 38 708 innvandrere SYRIA Femteplass – 36 612 innvandrere SVERIGE Sjetteplass – 27 665 innvandrere SOMALIA Sjuendeplass – 26 860 innvandrere TYSKLAND Åttendeplass – 25 137 innvandrere ERITREA Niendeplass – 24 718 innvandrere FILIPPINENE Tiendeplass – 23 603 innvandrere IRAK Ellevteplass – 23 569 innvandrere PAKISTAN Tolvteplass – 22 665 innvandrere THAILAND Trettendeplass – 21 664 innvandrere RUSSLAND Fjortendeplass – 20 333 innvandrere IRAN Femtendeplass – 19 638 innvandrere AFGHANIST AN Sekstendeplass – 18 586 innvandrere DANMARK Syttendeplass – 18 297 innvandrere INDIA Attendeplass – 17 388 innvandrere ROMANIA Nittendeplass – 16 716 innvandrere STORBRITAN NIA Tjuendeplass – 14 979 innvandrere TYRKIA