KAPITTEL 11 & 12 - Fra Selvstendighet til Krig og Kriser - PDF

KAPITTEL 11 -- VED ET VEISKILLE 1919-1939 ========================================= RUSSISK REVOLUSJON, SOVJETUNIONEN OG VERDENSKOMMUNISMEN ------------------------------------------------------- **REVOLUSJON I OKTOBER 1917 -- HVA VAR BAKGRUNNEN?** 1\. verdenskrig -- Russland gjorde det dårlig So...

KAPITTEL 11 -- VED ET VEISKILLE 1919-1939 ========================================= RUSSISK REVOLUSJON, SOVJETUNIONEN OG VERDENSKOMMUNISMEN ------------------------------------------------------- **REVOLUSJON I OKTOBER 1917 -- HVA VAR BAKGRUNNEN?** 1\. verdenskrig -- Russland gjorde det dårlig Soldatene ble dårlig leda Tsarregimet var eneveldig - Slo ned all motstand folk ble negative. - Dreiv vanstyre og mangla evne til å løse økonomiske og sosiale problemer i landet (lite mat og høye priser) - mye fattigdom - kvinnelige tekstilarbeidere gikk til streik - Soldater ble sendt imot dem, men de nekta å skyte -- og slutta seg heller til dem (= februarrevolusjonen) - Tsaren mista altså kontrollen over hæren - tsaren, Nikolaj 2., gikk av - ei provisorisk regjering som utgikk fra Dumaen (nasjonalforsamlinga), men denne ble upopulær blant folket - April 1917: Lenin tilbake etter mange år i Sveits -- han ønska ny revolusjon - Slagord: «fred -- jord -- brød!» og «All makt til sovjetene!» - Oktober 1917: De revolusjonære gjorde statskupp (bolsjevikene = mindretallspartiet + Lenin) -- OKTOBERREVOLUSJONEN - Regjeringssjef: Lenin - Utenriksminister: Trotskij **1918-1921: BORGERKRIG** - Etter 1. verdenskrig: bolsjevikene ble forsøkt fjerna. - BOLSJEVIKENE MENSJEVIKENE - DE RØDE DE HVITE - De hvite fikk støtte fra tropper fra Frankrike, Storbritannia og USA - Bolsjevikene organiserte en kjempestor hær av arbeidere og bønder (5 millioner) -- "den røde armé" - blodig borgerkrig den røde armé slo de hvite **HVORFOR VANT DE RØDE?** - Bøndene støtta dem -- pga. at de var redde for at de skulle miste jorda si hvis de hvite (dvs. godseierne) vant. - Mange soldater var lei av krigen, så de støtta de røde når de ønska fred. - De hvite holdt til i utkantene, de røde i sentrum av Russland - De hvite besto av mange ulike grupper med ulike interesser - Motstandere av revolusjonen ble fanga og sendt til tvangsleirer, gulag. **VERDENSREVOLUSJONEN** - Lenin og bolsjevikene ønska at kommunismen skulle spre seg -- at det skulle bli en verdensrevolusjon. - 1919: KOMINTERN ble danna for å lede verdensrevolusjonen. - Mange sosialistiske partier i flere land ønska å være med, men da KOMINTERN ble et lydig og militant redskap for lederne i Russland splittelse i arbeiderbevegelsen i Europa. - Bare i Norge og Frankrike at sosialistpartiene slutta seg til KOMINTERN (men det førte etter hvert til splittelse i Norge: AP og NKP.) - Kina: revolusjon -- ble kommunistisk (Mao) **HVA VAR NEP? HVORFOR NEP?** - 1921: svært dårlige avlinger i Russland hungersnød 7 millioner døde av sult. - Lenin måtte sikre seg at bøndene ikke vente seg helt imot kommunistene. - "Den nye økonomiske politikken", NEP: - Kapitalistiske prinsipper ble gjeninnført for å få fart i produksjonen. - Bøndene fikk også selge varene sine på det frie markedet etter at staten hadde tatt det som de skulle ha i jordbruksskatt. - Småindustri og håndverk ble overlatt til private. - Markedet skulle til en viss grad også regulere prisene innenfor statsbedriftene. - Likevel: mer politisk kontroll **Lenin døde i 1924. Hva skjedde da med styret av Russland?** - Lenin hadde advart mot en farlig strid innad i partiet -- mellom Trotskij og Stalin. - Trotskij hadde leda den røde armé, Stalin var generalsekretær i partiet - Lenin mente at Stalin hadde fått for mye makt, og at han burde fjernes fra partiledelsen. - Lenin var også kritisk til Trotskij - Striden i partiet kunne bare løses ved at nye folk ble med i ledelsen. - Da Lenin ble begravd, var Trotskij i utlandet. - 1927: Stalin fjerna Trotskij fra partiet. - Ble forvist til Sibir og deretter landsforvist. Han og tilhengerne hans ble sett på som motstandere av staten. **SOVJETUNIONEN UNDER STALIN** - "Femårsplaner" for å kunne industrialisere raskere. - Kollektivbruk skulle fungere som jordbruksfabrikker -- tvang - Bøndene som protesterte ble sendt til tvangsarbeid (Moskvaprosessene) - Industriproduksjonen økte i Sovjetunionen. Stalin kontrollerte alle som han hadde under seg -- all kritikk ble møtt med straff KRAKKET I 1929 -- EN ØKONOMISK KRISE ------------------------------------ - Folkeforbundet opprettes etter 1vk. (USA var ikke med, til tross for at et var Wilsons ide) - Tyskland får hjelp til å komme tilbake til sunn økonomi, blant annet ved store lån fra USA -- Ty. Får dermed frat på industrien - Frankrike og Tyskland inngår avspennende avtaler som bedrer samarbeidet, f.eks. Locarnoavtalen i 1925 - Siste halvdel av 1920-åra, kram mot krakket: rolig periode, men krakket får katastrofale følger.. - Folkeforbundet ineffektive i 1930-åra: mislykkes i Asia, Italia-Etiopia, den spanske borgerkrigen.. **HVERDAG I VEST-EUROPA I MELLOMKRIGSTIDA** - Elektrisitet! - Biler ( mest i USA, fortsatt dyrt i Europa), fly, radio, kino, massemedier og telefon -- mer kontakt mellom folk, medier skaper fellesskap -- avstandene minsker - Mer fritid- en uke betalt ferie på 1930-tallet. Åttetimersdag. Soling, bading, utflukter - Bekymring for folketall og arvemateriale: pandemi, krig -- færre barn fødes. Tanker om «rasehygiene» (eugenikk) -- tidsskrifter, organisasjon og konferanser -- blir etter hvert toneavgivende i Nazi-Tyskland.. **AKSJER** - Aksjer er som små biter av et selskap. Når du kjøper aksjer, eier du en liten del av det selskapet - Hvis selskapet gjør det bra og tjener penger kan verdien av aksjene dine øke, og du kan selge dem for mer enn du kjøpte dem for - Noen ganger betaler selskapet også utbytte, som er en del av overskuddet, til aksjeeierne - Børsen er et sted hvor folk kjøper og selger aksjer. - Å spekulere betyr at du prøver å forutsi hvordan aksjekursene vil endre seg i fremtiden. - Hvis du tror en aksje vil stige i verdi, kan du kjøpe den nå og selge den senere for en høyere pris. - Men det er også en risiko: Hvis aksjekursen faller, kan du tape penger. **KRAKKET 29.10.29** - Sammenbrudd på børsen: verdien av aksjer halveres på få dager - Aviser sprer nyheter -- panikk verden over! - Finanskrise -- depresjon- konkurser- arbeidsledighet -- krise! **ÅRSAKSKJEDE** Internasjonal overproduksjon av korn -- prisene (og inntektene) synker -- bøndene velger å spare penger, ikke bruke dem -- boligmarkedet stagnerer -- bilsalget avtar -- prisene synker -- industribedriftene får problemer -- men folk spekulerer fortsatt på børsen (gjerne med lånte penger) -- bobla sprakk -- alle ville selge verdiløse aksjer»! **«NEW DEAL»** - Franklin D. Roosevelt går til valg i 1932 med løfter om å gjenreise amerikansk økonomi og lanserer sitt «New Deal» - program: - Staten skulle ta større ansvar for enkeltmennesket - Roosevelt stenger bankene, som først ikke åpne igjen når staten kunne garantere at de var solide. - Innfører arbeidsledighetstrygd i 1935 og seinere flere sosiale velferdsordninger. - Store offentlige prosjekter settes i fang (damanlegg, veier, offentlige bygg) -- gir folk arbeid. **KRISENS VIRKNINGER I SOVJETUNIONEN OG TYSKLAND** - Kriser blir (mis)brukt: framstilt som et bevis på de parlamentariske demokratienes manglende evne til å løse problemer -- «løsningen ligger hos land med totalitære styresett»! - Sovjet: merker lite til krisa, da de er veldig selvforsynte og økonomiske isolerte - Tyskland: fatale konsekvenser -- bidrar til Hitlers vei til makta. Høyreradikale strømninger får fotfeste, tenker av en handlekraftig, eneveldig leder er det som skal til FASCISTISKE OG NAZISTISKE STRØMNINGER ------------------------------------- **FASCISTENE TIL MAKTEN I ITALIA** - Benito Mussolini var opprinnelig sosialist, men etter krigen ble han ekstremt nasjonalistisk og danner fascistpartiet i 1919 - Italia lå bakpå i kolonikappløpet, ble med i 1.vk. for å vinne områder skuffelse over fredsavtalen, «svik mot det italienske folket» - nasjonalister - Tapte krig mot Etiopia for første gang i 1896 - Uro i landet, Sosialistpartiet - ønske om revolusjon ved hjelp av massestreiker og fabrikkokkupasjoner - Myndighetene godtok utøvd vold fra fascistene mot arbeiderne - Fascistene -- Sosialistenes hovedmotstander (passet godt for kongefamilien, kirken og liberale og borgerlige partier - Benito Mussolini (Il Duce) -- grunnlegger av fascistpartiet 1919 - [↑]{.math.inline} Ønsket en nasjonal revolusjon -- ikke revolusjon for arbeidere - Flagg, symboler, opptog, romerhilsen og voldsbruk, pressesensur - Svartskjortene -- fascistenes halvmilitære styrke - **«Marsjen mot Roma» 1922** -- 25000 svartskjorter utenfor Roma, Kong Victor Emmanuel valgte å avbøye parade gjennom Roma Il Duce kommer til makten på lovlig vis - Mussolini -- regjeringssjef i en koalisjon (midlertidig allianse) med de liberale - All makt samlet på noen få hender fra 1925. Italia ble en fascistisk stat med ett lovlig parti: diktatur. **ITALIA ANGRIPER ETIOPIA** - 1935: Italia angriper Etiopia -- Mussolini ønsker et «italiensk imperium» - Brutale kamphandlinger - Men: anna syn på kolonisering nå, Etiopia medlem av Folkeforbundet, keiser Haile Selassie appellerer om hjelp -- krigføringa fordømt -- økonomiske sanksjoner -- forlater Folkeforbundet og knytter seg med Tyskland **MUSSOLINIS ITALIA** - Giacomo Matteotti -- kritiserte fascistene for vold og valgjuks drept pressen krevde Mussolinis avgang - 1925 -- tok ansvar for vold, utfordret parlamentet til riksrett ingen turte, stilte seg bak ham erklærte seg ansvarlig kun ovenfor kongen **Parlamentet oppløses** - Diktaturet vokste fram, Forbud: ikke-fascisme, streik og lockout, ytringsfrihet - Overvåkning av folket, folket lever for staten - 1935 -- Angrep Etiopia: folket ofret gullringene sine som støtte, brukte kjemiske våpen til tross for Genève-konvensjonen 1925 - Italia forlot Folkeforbundet etter sanksjoner **DEN TYSKE WEIMARREPUBLIKKEN 1919-1933** - Erstatter keiserdømmet som forsvant etter 1 vk. - Allmenn stemmerett (også for kvinner) - Framvekst ved hyperinflasjon 1923 franske og belgiske styrker angrep viktig industridistrikt, Ruhr dyr streik *hyperinflasjon* arbeidsledighet Nazismen vokste fram under økonomisk uro - Hitler forsøkte å ta makten «kuppet i ølhallen», uten hell siktet for høyforræderi - Forsvant nesten ved bedret økonomi slutten av 1920-årene - \- Weimarrepublikkens glansperiode 1925, gode velferdsordninger, kulturelt sentrum og et høyteknologisk land. **basert på utenlandske lån** - Kraftig vekst ved økonomisk krise 1930-årene - «Dolkestøtlegenden» får fortsette: myte om at Tyskland tapte 1 vk. Pga. svikt i hjemmefronten, der revolusjonære sosialister og andre forrædere bedro fedrelandet og søkte fred og nederlag framfor å vinne krigen Adolf Hitler brukte denne til sin fordel - Misnøye etter Versaillestraktaten, misnøye med politikerne som skrev under - Demokratisk grunnlov -- også for kvinner **1930-ÅRENE: EN FIENDTLIG VERDEN** - Fascistiske stater brøt internasjonale spilleregler - Folkeforbundet var sjanseløse, **nedrustningskonferanse i Genève 1932-1934** ingen nytte - Tyskland ut av FB. og forhandlinger - Tyskland + Italia og Japan **JAPANS EKSTREME NASJONALISME 1930-1945** - Sterk stat, demokratiske reformer - **Hærens rolle**: sterk selvstendighet og maktposisjon - hører ikke på myndighetene - Liberale ideer, mislikt av det nasjonalistiske militæret - **mislikte vestlige ideer** - Krise 1929 -- depresjon i Japan -- den ekstreme nasjonalismen vokste - Hæren tok kontroll, hørte ikke på regjeringens ønsker - Nasjonalistisk hær erobret deler av Mandsjuria-regionen i Kina - Fulgte ikke Folkeforbundets avtaler meldte seg ut av Folkeforbundet - Avtale med Tyskland 1936, **Antikominternpakten** - Landerobring Japanske skip i Hawaii angrep Pearl Harbor 1941 **DEN SPANSKE BORGERKRIGEN -- KRIG MED EUROPEISKE DIMENSJONER** - 1936: den sosialistiske og republikanske Folkefronten kom til makten i Spania. - Store sosiale motsetninger: jordbruket (godseiere -- småbønder) - Nasjonalistene forsøkte statskupp (støtte fra aristokratiet, hæren, kirken) - 1936 - 1939: Borgerkrig til Madrid falt general Francisco Franco ble diktator (1939-1975) - Nasjonalistene fikk støtte fra Tyskland og Italia (våpen og tropper) - Den republikanske regjeringa fikk støtte fra Sovjetunionen -- internasjonale brigader (kommunister og sosialister) - Frankrike + Storbritannia: ikke-innblandingsavtale gjennom Folkeforbundet. Sovjet, Italia og Tyskland brøt den fordel Franco - April 1937: tyske bombefly over Guernica **HVORFOR FASCISME?** - Økonomiske eller politiske problemer - Depresjon og arbeidsledighet gjør at folk mister trua på demokratiet - Lav tillitt til politikere «sterk leder kan bringe gamle storheter tilbake» - Italia: Frykt for kommunismen - Italia -- korporativ stat, all virksomhet under staten - Fascistenes makt på kompromisser med kongehuset, kirken, militæret, næringslivet og rettssystemet. fikk ikke like stor makt som nazistene - Ikke antisemittisk, men deltok i jødeforfølgelse til folkets misnøye 1945 -- tatt til fange og henrettet av italienske partisaner **NAZISTENE TAR MAKTEN GJENNOM VALG** - Hitler 5 års fengsel for høyforræderi etter tidligere kuppforsøk (sonet ett år) -- skriver - *Mein Kampf --* blir nazistenes «bibel» Om rasenes hierarki, «Lebensraum», motstand for marxisme, jøder - Hitler i Nazipartiet 1919, ble raskt en sterk leder med en magisk formidlingsevne - Nazipartiet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartier (NSDAP) - Radikal sosial politikk, jødehat, motvilje mot kommunisme, motstand Versaillestraktaten **massepropaganda** - Symboler og drakter, jevn tilslutning fra ulike sosiale klasser knekk 1923 (forsøk statskupp) - Siste halvdel 1920-tallet: medlem Folkeforbundet, framgang, gode internasjonale forhold - Partiets «voldelige arm»: Sturmabteilung i brune skjorter, men Hitler har lært etter kuppet -- skjønner at han må komme til makta på lovlig vis - **Krakket 1929 krise 1930** sprekker i politiske system, dårlig økonomisk politikk, arbeidsledighet, dårlig tillit til partiene **Nytt valg** - Hitler ble koalisjonsleder for en samlingsregjering - **Nytt valg 1933** -- bruk av propaganda og vold -- «det siste valget på 100 år» - fyr på Riksdagen (kommunister fikk skylden) -- unntakstilstand - lovendringer «et forsvarstiltak mot kommunistiske voldshandlinger som setter staten i fare» - ingen sterk opposisjon lenger -- NSDAP fikk makten (44%) -- Riksdag med nasjonalpartiet - **Fullmaktslov --** nær diktatorisk makt -- endre grunnloven (2/3 flertall) -- enkelt pga. kommunistenes fengsling - Motstandere likvidert, «de lange knivers natt» - sommeren 1934, henrettelser gjort av Schutzstaffel (SS) og Gestapo - Fagforeninger under nazistenes kontroll, ledere i konsentrasjonsleir - Det sosialdemokratiske partiet ble forbudt, andre måtte oppløses - Egne domstoler som kunne idømme dødsstraff - Partiets ideologiske elitetropper Schutzstaffel (SS) - Gestapo -- hemmelig politi, satt over loven, kunne arrestere alle uansett frikjennelse - 1934 -- forrige president døde, Hitler: «fører og rikskansler», statens overhode og militærets øverstkommanderende. Forlangte troskapsed av væpnede styrker **KONTROLLEN OVER FOLKS LIV** - Alt formes etter nazistenes ønsker: barneoppdragelse, utdanning, forskning, kulturliv, arbeidsplasser og pressen - Joseph Goebbels: propagandadepartement-sjef - Nazistene styrte folkets liv: lesestoff, hva de så på, hva de lærte, spesielt opptat var de av ungdommens inngang i nazismen - Hitlerjugend for gutter (obligatorisk 1936-), uniformer, forberedende militær trening - Bund Deutscher Mädel, uniformer, bli gode husmødre - Mer kroppsøving og raselære i skolen - Velferdsgoder, fellesskap, stolthet bare for den jevne tysker, ikke jøder - Det ble arrangert massemønstringer, produksjonen i industrien økte, flertallet tyskere støttet regimet - Jøder ble utelukket fra statstjenesten allerede 1933 UTENFOR FOLKEFELLESSKAPET ------------------------- - De gikk imot systemet eller ikke oppfylte rasekravene, ble satt utenfor folkefellesskapet. - Moderne medisiner som skulle dyrke fram «renrasede» - Kun friske, ariske mennesker kunne få barn - Sterilisere eller drepe funksjonshemmede og psykisk syke -- «uverdige liv» - Massemord begynte, hjelp fra leger i landet, med de funksjonshemmede og psykisk syke -- gasskamre testes misnøye Hitler beordret slutt på ***eutanasiaprogrammet*** fortsatte i hemmelighet - Jøder forfulgt og jaget ut av landet - antisemittisme - 1930-tallet: Jødiske forretninger boikottet, voldelige angrep, jødiske elever mobbet, «Jøder ingen adgang»-skilt, Universiteter kun for ariske - Høst 1935: antisemittiske lover vedtatt i Riksdagen: - Nürnberglovene: forbød ekteskap og forhold mellom ariske og ikke-ariske - Jøder mistet stemmerett, jødiske leger og advokater mistet lisensene sine - Krystallnatten 9 -10 november 1938: synagoger sprenges eller brennes, 7000 jødiske hus og forretninger ødelegges, barnehjem, sykehus og sykehjem rammes. 25000 jøder sendes til konsentrasjonsleir -- planlagt, selv om Hitler motsa det - Jødene rømte ut fra landet - Jødiske barn forbudt i skolen, J-stempel på passet, fikk ikke besøke teater, idrettsarenaer, museer, gå på skole, svømmehaller og konserter. KAPITTEL 12 -- FRA SELVSTENDIGHET TIL KRIG OG KRISER ==================================================== MELLOM STORMAKTER ----------------- **ORKESTERET SPILLER** - 1912 april: «Titanic» synker: et frampek mot det kommende kaoset - Starten 1900-tallet: tro på framtida, teknologi og opplysning, maskiner, tryggere skip, bedre menneskehet, lengre jernbaner. - Norge: vannkraft, elektrisitet, bedre jordbruk, bedre fiskebåter, sprenger fjell -- naturen åpnes **ETTER 1905** - Unionsoppløsning, 1905 - Norges strømproduksjon åttedobles pga. vannkraft - Rjukans befolking vokser fra 369-9000 - Storindustrien tiltrekker det internasjonale - Skal vi selge norsk natur? nei! konsesjonslovgivning -- sikrer naturressursene under norsk kontroll - Modernisering skaper rask transport, men også avstand -- mellom eiere og arbeidere, by og landsbygd - Arbeiderklassen vokser fram -- viktig for framtidig samfunn og politikk - Høyre og Venstre krangler om hvordan landet skal være, språk, statens posisjon, velferdsordninger og ressursbruk **KONSENSJONSLOVENE** - Utenlandsk interesse for norske ressurser, mulighet for fortjeneste - **Konsesjonslovene 1909** (hjemfallsretten) : Selskaper måtte søke om konsesjoner i en viss tidsperiode, deretter ble eiendommen tilbakeført til staten - Statlig regulering av kapitalismen - Hjemfallsretten fikk betydning i norsk oljeeventyr 1960-1970-årene **NORGE FOR NORDMENN** - 1904 -- Norges første kino, med lydutstyr -- 1929 - **Nasjonalisme** , norgesglass, norgesplaster og fotballandslag - Språket utvikles, 1907 og 1938 -- normer for rettskriving, dansken fjernes - Kristiania Oslo - Norske oppdagere, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen nasjonalisme vokste - Fornorskningspolitikk av samer og romfolk: - **Den Norske Omstreifermisjonen** bekymret seg for «et fremmed raseelement som det norske folkelegeme ikke uten videre kan opta» satte barn i barnehjem og adoptert bort for å «redde» dem. - 1930: lov om sterilisering, «de mentalt mest defekte (...) i hvert fall hindres fra å formere seg» **SOSIALPOLITIKKENS TID** - 1905-1920: sosialpolitiske initiativ og reformer - **Sykeforsikringsloven 1909**: deler av folket gikk tilskudd til legehjelp og sykehusopphold - Arbeidet med et som senere skulle bli alderstrygd og utvidede støtteordninger for de fattige, tok også form i disse årene. - **De Castberske barnelovene 1915**: - ga navne- og arverettigheter til barn som var født utenfor ekteskapet. - Økonomisk støtte for ugifte mødre, der kjernen var barnebidrag fra faren - Lovene fikk motstand i konservative kretser + Husmorforbundet - Mente familiens økonomiske grunnlag ville bli svekket dersom fedrene måtte betale bidrag til de «uekte» barna sine. **KVINNENE KOMMER** - 1884: første kvinneorganisasjon stiftes -- Gina Krog - *Ivret for en likestillingspolitikk der stemmerett for kvinner var et av de viktigste punktene* - Katja Anker Møller -- kjempet for abort, spire for barnetrygd - 1913: allmenn stemmerett VERDENSKRIGEN TRENGER SEG PÅ ---------------------------- - Norge ville stå utenfor, fokus på balanse som ung nasjon - Eksport: Metaller, papir, kunstgjødsel, fisk og trelast - Import: Mat(korn), kull og industrivarer - Avhengighetsforhold med Storbritannia - Lav selvforsyningsgrad, avhengig av import, sårbart for press under krigen - Avhengig av britiske varer, maskiner og olje truet med å kutte tilførsel til Norge dersom vi ikke sluttet å eksportere fisk til Tyskland **avtale**: britene skulle kjøpe opp nesten hele den norske fiskeeksporten (billig penge) - Tyskland presset Norge med sin uinnskrenkede ubåtkrig, senket 900 skip, 2000 døde (likevel passe på at Norge ikke gikk over på britisk side) - Tyskland mente at Norge var økonomisk alliert med Storbritannia, at nøytraliteten mistet sin betydning. erklærte uinnskrenket ubåtkrig i en sone rundt Storbritannia - De farlige veiene gjorde varetransport lønnsomt **«DEN NØYTRALE ALLIERTE» 1914-1918** - Gunnar Knudsen, Statsminister: «den politiske himmel, verdenspolitisk sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfellet på mange år» - Norsk næringsliv for ententenes krigsøkonomi - Storbritannia - kullblokade overfor Norge 1917, stoppet kobbereksport til Tyskland - «Den nøytrale allierte» produserte bestanddeler i sprengstoff, ammunisjon og skytevåpen - Slutt på fiskeeksport til Tyskland hadde store konsekvenser for tyske matforsyninger VIRKNINGER AV VERDENSKRIGEN --------------------------- - Krigen satte press på norsk politikk og utenrikshandel, tøffere liv for folk flest, varemangel førte til priseneøkning -- ***dyrtiden*** sosiale spenninger, forverret livssituasjon - **Arbeiderbevegelsen 1917**: dyrtidsdemonstrasjoner - Store klassemotsetninger -- bøndene presses med høye redskapspriser og dårlig salgspris for sine varer, måtte selge husdyr pga. pålagt økning av potet- og korn-dyrkning -- misnøye - Bøndene organiserte seg -- **Norges Bondelag** **NOEN BLE RIKE** - Verdiene av ting økte når de fleste manglet alt -- de som kunne tilby ble rike (skipsvarer) - Børsspekulanter ble rike, børsen steg -- ikke dyrtid, men jobbetid: levde sine beste år - Krigsprofitørene provoserte, de store klasseforskjellene økte et ønske om revolusjon for arbeiderne - Klassekamp fra krigens slutt i 1918 **STATEN VOKSER** - Staten sørget for tilgang på forsyninger og livsnødvendigheter, som mat og brensel, og den forsøkte å hindre at prisene kom ut av kontroll under krigen sterk stat - Staten prøvde å løse konflikter som følger av klassemotsetningene - Norge tok opp store lån for befolkningen nødvendige varer til lave priser - Kommunale forsyningsnemnder, råd og direktorater noen ble værende etter krigen - Statsgjelden vokste gjeldsnasjon - Reguleringer under krigen: matrasjonering, valutakontroll, tvangsdyrkning av korn og maksimalpriser førte til smørmangel da bøndene ikke kunne ha mange husdyr pga. tvangsdyrking, prøvde å selge privat for å unngå maksimalpriser forbudt, limiterte til 3kg smør per koffert for å hindre dette **KLASSEKAMP** - Regional inndeling: by mot stad, de «fine» byfolka vs. «de ukultiverte» bygdefolka - Sosial inndeling: avstand mellom borgerskapet og arbeiderne i industrialiserte områder. De som eide land, maskiner og utstyr levde bedre enn folk i arbeiderklassen med trange boforhold - Makten lå hos borgerskapet, men de kunne ikke lenger ignorere arbeiderklassen - Arbeiderne, bøndene og borgerskapet utgjorde de tre samfunnsklassene som preget konfliktene i mellomkrigstida. - Arbeiderbevegelsen med **Arbeiderpartiet** og arbeidstakerorganisasjonen **LO**, kjempet for lønnsarbeidernes interesser. - **Bondepartiet stiftet 1920** + **Norges Bondelag** for bøndene - Borgerskapet: Høyre, Venstre, næringslivsorganisasjoner for borgerskapet - Skjerpet klassekamp utover 1920-årene - 1920-1933: 12 forskjellige regjeringer, representerte ytre kamp - Arbeidernes ønsker: skikkelig arbeidsforhold, trygghet, god lønn, rett til å organisere seg - Motpartens ønsker: billig arbeidskraft - Lønningene gikk opp fram til 1920, LO vokste prisene sank igjen, lønninger sank arbeiderne nektet å godta voldsomme kamper i arbeidslivet (streiker +lockout) - Militæret ble koblet inn, men ingen skudd - Demonstrasjoner, sammenstøt, aggressiv stemning, men ingen vold -- i motsetning til andre land. **ET RADIKALT AP OG ANTIDEMOKRATISKE STRØMNINGER** - Mellomkrigstiden med fattigdom, konflikter og kriser: ekstremismens tidsalder - Aldri vært så nær revolusjon i Norge som 1918-1923 - Martin Tranmæl -- lederskikkelse i Arbeiderpartiet, dreiet partiet i radikal retning - Ledet delen av partiet som ville ha revolusjon (arbeidere mot overklassen) - Den andre delen av partiet: den sosialdemokratiske -- valg og reformer - Radikal del vant - meldte seg inn i **Komintern (1919-23)** - internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier - Underlagt Sovjetunionens og Lenins kommando splittelser i partiet - Partiet splittes bla. pga. russisk revolusjon 1917 Norges arbeidere måtte lære av de - Frustrasjon over dyrtid demonstrasjoner, arbeiderpartiet ble handlingens parti -- arbeiderne skulle reise seg! **LO STIFTES 1899** - Tanker om arbeidernes rettigheter - LO fremmer arbeidernes rettigheter -- kjemper for lønn, helse - Medlemmer gjennom fagforeninger **REVOLUSJONEN SOM ALDRI KOM** - Hvorfor ble det ingen streik i Norge? - Streiker ble tidlig slått ned med sterk handlekraft, arbeiderbevegelsen kunne ikke motstå staten - Radikaliseringsbølgen dempes av statens innførte reformer for arbeiderne -- demokratiet førte til goder! - 1919: Åttetimersdagen - Økt gjennomsnittslønn - Rettferdig valgordning innført i Norge arbeiderpartiet fikk større oppslutning drepte tanker om at valgsystemet ønsket å dempe arbeiderbevegelsen - Arbeiderpartiet splittes: sosialdemokratisk opposisjon stiftet eget parti - Moskvatesene fra Komintern forlanger nesten diktatorisk ledelse - 1923: arbeiderpartiet ut av Komintern MEN: Norges Kommunistiske Parti (NKP) opprettes fra arbeiderpartiet og forblir medlem - Arbeiderbevegelsen innså at klassekamp ikke funket, krisen måtte bekjempes - 1927: Arbeiderpartiet slås sammen igjen etter interne konflikter og press fra LO - Martin Tranmæl forsvarer mer parlamentarisk linje utover 1930-årene - Revolusjonslysten og konfliktene stagges -- grunnlag for regjeringsmakt med Johan Nygaardsvold fra 1935. **ØKONOMISK KRISE** - Statens inntekter synker da innbyggerne blir nervøse og trekker ut sparepenger + svikt i import og tollinntekter - Trykker flere sedler -- krone fristilt fra internasjonal gullstandard - kroneverdien synker - Folk kunne ikke betale tilbake store lån i etterkrigskrisen 1920 -- bankene i hele Europa fikk store problemer - 1918: økonomisk oppgang -- soldater tilbake i jobb - Krigsindustri industri for sivilbefolkningen - Mindre marked etter død i krig + spanskesyke synkende etterspørsel priser faller banker + bedrifter konkurs mistet sparepenger **økonomisk depresjon** arbeidsledighet, folk flytter til bygda - Krise fra 1920: prisfall, konkurser og arbeidsledighet (banker + bedrifter konkurs) - Mistillit i næringslivet: streiker og lockouter (Menstad-slaget 1931) - 1925: ***Parikrisen** --* knytte norsk valuta til gullstandarden - Politikk: priser og lønninger må presses ned arbeidskonflikter + store problemer for norske bedrifter, høyt rentenivå, dyre lån, stor gjeldskrise arbeidsledighet da arbeiderne ikke kunne betale lån og krise i bedriftene (jobbmulighetene) - Krakket oktober 1929: internasjonal krise krise i bygda, gjeld ble noen familier ikke kom ut av overproduksjon + lavere priser - 1930-årene: personlige tragedier -- 300 000 levde av fattighjelp 1932: 6000 norske bruk solgt tvangsauksjon KRISEFORLIKET - Fiendskap, men mange felles interesser Arbeiderpartiet + Bondepartiet - Arbeidere og bønder trengte hverandre til å kjøpe hverandres varer - «By og Land -- Hand i Hand» - **1935:** kriseforlik -- BP støttet AP-regjering (under Johan Nygaardsvold) - Staten skulle stimulere økonomien: - Få fart i arbeidsmarkedet igjen - Prisøkning jordbruksvarer -- ny industri - Velferdsordninger innført - økt kjøpekraft økt etterspørsel arbeid til flere - Radikale så på forliket som et svik - Tidene lysnet, Norge tjente igjen på eksport - **1935:** Hovedavtalen mellom LO og NAF -- «arbeidslivets grunnlov» - skapte ro mellom partene og arbeidslivet generelt moderne arbeidsliv **KAMP OM SYMBOLENE** - 1924: konflikter mellom samfunnsgrupper: forskjellige barnetog 17. mai, for arbeidere og borgerlige - Den store jernstreiken, konflikten troppes i mai - Borgerlige feiret kongen, arbeiderne gjorde ikke -- feiret de røde arbeiderne, viftet røde flagg og sløyfer - *Aftenposten* og *Arbeiderbladet* hevdet at sitt tog var det største - Klasseskille fant fram i de fleste kulturelle arenaer -- egne sangkor, korps, avholdslag, idrettsklubber for arbeiderne - 1924: eget idrettsforbund for arbeidere, stiftet av arbeiderbevegelsen - 1935: idrettsforlik, vennskapskamper i de forskjellige grenene **BORGELIG EKSTREMISME** - Små borgerlige organisasjoner, noen ville bekjempe arbeiderbevegelsen, andre var motstandere av demokratiske rettigheter og likhetsidealer, noen var fundert på raseideologi - Noen raser var overlegne, kvitte seg med dårlig arvestoff -- kriminelle, psykisk syke, «underlegne» raser. - Noen ønsket førerstyre eller sterk regjering over og utenfor partiene, ikke folket, em utvalgte menn - **1933:** nasjonal samling -- ønsket førerstyre, ledet av Vidkun Quisling EN NY TID --------- - Flere biler, 1910: 320 biler, 1920: 9100, 1930: 120 000 - Elektrisitet og motorisering i samfunnet, samfunnet knyttes sammen - Stor arbeidsledighet - «de harde trettiåra» - men, en ny start - Økonomisk vekst, industrien vokste, fiske og jordbruk - BNP doblet 1920-1940 - 1930-årene: radio! Verden åpnet seg