Milton Friedman om bedriftens samfunnsansvar

• Milton Friedmans artikkel "The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits" ble publisert i The New York Times Magazine 13. september 1970.

• Friedman argumenterer mot ideen om at bedrifter har et sosialt ansvar utover å øke sin fortjeneste.

• Han mener at enkeltpersoner har ansvar, men "business" som helhet ikke kan ha ansvar i samme forstand.

Hvem er ansvarlig?

• De ansvarlige er forretningsfolk som individuelle eiere eller bedriftsledere.

• I et fritt privat eiendomssystem er en bedriftsleder ansatt av eierne av virksomheten, med ansvar for å drive virksomheten i samsvar med deres ønsker, som vanligvis er å tjene så mye penger som mulig innenfor lovens og etiske skikk og bruks rammer.

• En leders primære ansvar er overfor de som eier selskapet eller etablerer den veldedige institusjonen.

• En leder handler som en representant for enkeltpersonene som eier selskapet eller etablerer den veldedige institusjonen, og tar avgjørelser i deres interesse.

• En leder handler som en rektor når han bruker sine egne penger, tid eller energi på sosiale ansvar, ikke som en agent for arbeidsgiverne sine.

Implikasjoner av sosialt ansvar

• Friedman argumenterer for at en bedriftsleder som handler ut fra et "sosialt ansvar" handler på en måte som ikke er i arbeidsgivernes interesse.

• Eksempler inkluderer å avstå fra å øke prisen for å hindre inflasjon, bruke penger på å redusere forurensning utover det som er lovpålagt, eller ansette "vanskeligstilte" arbeidsledige på bekostning av selskapets fortjeneste.

• En leder som handler ut fra et "sosialt ansvar" bruker andres penger (aksjonærenes, kundenes eller de ansattes) til et generelt sosialt formål.

• Hvis de ønsker det, kan aksjonærene, kundene eller de ansatte bruke pengene sine på den spesifikke handlingen.

• En direktør utøver et tydelig "sosialt ansvar" bare hvis han bruker pengene annerledes enn det aksjonærene, kundene eller de ansatte ville ha brukt dem.

• Han hevder at en slik handling er en form for beskatning og avgjørelse om hvordan skatteinntektene skal brukes, noe som er et politisk spørsmål.

• Friedman mener at etablerte konstitusjonelle, parlamentariske og rettslige bestemmelser er nødvendige for å kontrollere beskatning og utgifter.

Forretningsmannens rolle

• Å la bedriftslederen samtidig være lovgiver, utøver og jurist, med veiledning kun fra generelle formaninger, er problematisk.

• Den eneste begrunnelsen for å tillate at ledere velges av aksjonærene, er tross alt, at lederen tjener interessene til oppdragsgiveren.

• Det er uholdbart fra et politisk ståsted at sivile tjenestemenn velges slik de er nå, dersom deres handlinger i sosialt ansvar er reelle.

• Han spør hvordan den bedriftslederen skal vite hvordan han skal bruke pengene, og hvor mye kostnad han skal pålegge sine aksjonærer, kunder og ansatte for dette sosiale formålet.

• Det er vanskelig for folk å gjøre godt eller dårlig unntatt for egen regning gitt dydene i private konkurranseforetak.

• Friedman deler Adam Smiths skepsis til fordelene som kan forventes av "de som er berørt av handel for allmennhetens beste".

• Bedrifter rasjonaliserer generering av goodwill som et biprodukt av utgifter som er fullt ut berettiget i deres egeninteresse.

• Den hykleriske vinduspyntingen skader grunnlaget for et fritt samfunn.

• Shortsightedness eksemplifiseres i taler fra forretningsfolk om sosialt ansvar.

Politiske prinsipper

• Det politiske prinsippet som underbygger markedsmekanismen er enstemmighet.

• I et ideelt fritt marked som hviler på privat eiendom, kan ingen tvinge noen andre, alt samarbeid er frivillig, alle parter i slikt samarbeid tjener på det, eller de trenger ikke å delta.

• Samfunnet består av individer, så vel som de varierte gruppene de frivillig danner.

• Det politiske prinsippet bak den politiske mekanismen er konformitet.

• Friedman kaller den en "fundamentalt subversiv doktrine" i et fritt samfunn, og sier at det bare er ett sosialt ansvar for virksomheten: "å bruke sine ressurser og engasjere seg i aktiviteter designet for å øke fortjenesten så lenge det holder seg innenfor spillereglene, som vil si, engasjerer seg i åpen og fri konkurranse uten bedrag eller svindel."

Artikkelen argumenterer for at bedrifters eneste samfunnsansvar er å øke sin fortjeneste. Friedman fremhever at ledere har ansvar overfor de som eier selskapet. Lederens primære rolle er å handle i eiernes interesse, innenfor lovens rammer.