Buddhisme: Den edle åttedelte veien

Siddharta Gautama ble født i 448 fvt. i Lumbini, Nord-India. Han var en prins som forlot et komfortabelt liv for å søke opplysning etter å ha sett lidelse, alderdom og død.

Buddha fant opplysning og ble en opplyst mester. Han lærte sine tilhengere om veien til fred og lykke.

I buddhismen eksisterer det ingen skapergud. Man tror heller at man kan nå nirvana gjennom meditasjon, omsorg for andre og å forstå livets sykluser.

Buddhismen er den fjerde største religionen i verden med om lag 550 millioner tilhengere.

Buddhas lære har inspirert mange over hele verden. Han lærer oss om kjærlighet, medfølelse, visdom og å leve et lykkelig liv.

Buddhas tankegang har hatt stor innflytelse på østlig filosofi og kultur. Han er et ikon for fred og visdom.

Før Buddha fant opplysning, var han en prins som levde et liv med luksus. Men han ønsket mer og søkte svarene på livets store mysterier.

I buddhismen er karma handlingene dine og konsekvensene av dem. Det betyr at det du gjør, enten godt eller dårlig, vil komme tilbake til deg på en eller annen måte. Dette handler om å forstå at våre valg i dette livet har konsekvenser for neste.

Nirvana er som å nå en tilstand der du er fri fra lidelse og gjenfødelse. Det er en form for frelse i buddhismen.

Samsara er syklusene av fødsel, død og gjenfødelse i buddhismen og hinduismen. Det refererer til en kontinuerlig runde av liv og død.

Parinirvana betyr å bryte ut av samsara - runddansen av fødsel og død - og oppnå fullstendig frigjøring. Man er da fri fra gjenfødelse.

Dharma refererer til Buddhas lære, den hellige veien til nirvana. Det er det som fører deg til opplysning og frigjøring.

Buddha kom ikke med befalinger, men ga veiledning om hvordan folk kunne leve for å nå nirvana. Mange buddhister følger disse fem levereglene.

En person som har brutt ut av det vanlige samfunnslivet for å leve enkelt og søke religiøs oppvåkning, uten rikdom, pynt og nytelser.

I hinduismen: den evige sjelen eller det indre selvet til en person. Buddhistene tror ikke på atman. I buddhismen er ingenting evig.

Tittelen til en munk eller nonne som har nådd nirvana, men velger å bli gjenfødt for å hjelpe andre til samme innsikt. Idealet i Mahayana-buddhismen.

En som er våken. Dette er navnet på buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama. Buddha-tittelen kan brukes om andre som har nådd oppvåkningen. Det finnes derfor mange buddhaer i buddhismen.

Den viktigste delen av Buddhas lære, fortalt i hans første tale. Disse fire sannhetene handler om lidelse, årsak, opphør og den åttedelte vei.

De tre grunnleggende prinsippene i buddhismen: Buddha (oppvåkningen), Dharma (læren) og Sangha (fellesskapet).

Den åttedelte veien er en serie av etiske og mentale retningslinjer som skal lede til å overvinne lidelse og nå nirvana.

Buddhismen lærer at det ikke finnes en evig sjel. Alt forandrer seg, og det finnes ikke et fast jeg eller en uavhengig identitet.

Buddhismen i et nøtteskall handler om å overvinne lidelse, oppnå innsikt og nå nirvana.

Fellesskapet av munker og nonner i buddhismen. Det er en ny idé som Buddha introduserte.

Til minne om Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Feires av buddhister i måneden vaisakha (april/mai).

Buddhister søker tilflukt i Buddha, læren hans (dharma) og fellesskapet (sangha).

Munker og nonner har ti leveregler: de fem vanlige rettesnorene og fem ekstra regler for å frigjøre seg fra sansenes trang.

Buddhismen ser på Buddha som en overmenneskelig skikkelse som oppnådde opplysning og hjelper mennesker til å nå frihet fra lidelse.

Buddhismen mener at alt er i konstant forandring, ingenting varer evig. Dette inkluderer vår kropp, følelser og relasjoner. Vi må akseptere at alt forandrer seg og at døden er en del av livet.

Buddhismen hevder at det ikke finnes en uforanderlig sjel eller et 'jeg'. Det vi opplever som 'jeg' er et resultat av våre handlinger og tanker.

Livet er preget av lidelse, som fødsel, alderdom, sykdom og død. Det er følelser av sorg, sinne og misnøye. Lidelse er forårsaket av grådighet, hat og uvitenhet.

Nirvana representerer frigjøring fra lidelse og syklusen av gjenfødsel. Det er en tilstand av fred, lykke og opplysning oppnådd ved å slukke grådighet, hat og uvitenhet.

Theravada-buddhismen er den eldste retningen, som legger vekt på å bevare Buddhas lære mest mulig uendret. De fokuserer på individuell åndelig opplysning.

Buddhismen har utviklet seg til ulike retninger over tid, som Theravada, Mahayana og Vajrayana. Hver retning har sine spesifikke tolkninger og praksiser.

Mahayana-buddhismen legger vekt på å hjelpe alle vesener til å oppnå opplysning. Den fokuserer på å dyrke visdom og medfølelse.

Vajrayana-buddhismen, også kalt tibetansk buddhisme, benytter tantriske praksiser for å akselerere opplysningsprosessen. Den bruker mantra, visualiseringer og ritualer.

Tripitaka, eller «de tre kurvene», består av tekster som inneholder Buddhas lære, regler for munker og nonner, samt kommentarer til læren.

Buddha fremmet et liv i middelveien, balanse mellom luksus og fattigdom. Denne middelveien er grunnlaget for den åttedelte vei.

Rett innsikt i de fire edle sannheter, karmaloven og gjenfødsler er viktig for å forstå Buddhas lære.

Å handle med kjærlighet og omtanke for andre, og gi uten å forvente noe tilbake, er viktige principper i buddhismen.

En arhat er en opplyst munk i Theravada-buddhismen som har frigjort seg fra lidelse og samsara. De har nådd nirvana.

En bodhisattva er en opplyst person i Mahayana-buddhismen som har valgt å utsette sin egen nirvana for å hjelpe andre på reisen til oppvåkning.

Lama er en åndelig lærer i Vajrayana-buddhismen som guider andre mot oppvåkning. Dalai Lama er et eksempel på en betydningsfull lama.

Theravada-buddhismen er kritisert for sitt konservative kvinnesyn, der kvinner har lavere status enn menn og ikke kan nå samme grad av opplysning.

Mahayana-buddhismen oppsto som en reaksjon på Theravada-buddhismens begrensede vei til frelse. De trodde på en mer inkluderende vei for alle til å nå nirvana.

Vajrayana-buddhismen er den minste av de tre store retningene, til tross for sin innovative tilnærming til meditasjon og bruk av lamaer, og har fokus på en mer direkte vei til nirvana.

Buddhismen har spredt seg til Vesten, spesielt etter 1800-tallet grunnet interesse for østens tanker. Folk reiste til Asia og ble inspirert av buddhistiske ideer om liv og død.

Norge har en betydelig buddhistisk befolkning, spesielt vietnamesere og thailendere. Den største gruppa er tilknyttet Theravada, mens vietnamesere vanligvis tilhører Mahayana.

En buddhist kan ha et hjem med en Buddha-figur, røkelse og lys for pudsja. De kan også meditere regelmessig og besøke buddhistiske templer for å be.

Buddhismen er en viktig del av kulturen i mange asiatiske land. De fleste har vært buddhister siden barndommen og har lært sin tradisjon fra sine familier.

De fleste buddhister forsøker å leve livene sine på en måte som fremmer velvære i dette livet og i neste gjenfødsel. De tror at gjenfødslene fortsetter, men håper på en forbedret tilværelse i neste liv.